Færre opplever angst og frykt når de er ute fly i dag enn for 30 år siden. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Færre opplever angst og frykt når de er ute fly i dag enn for 30 år siden. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Færre har flyskrekk nå enn på 80-tallet

Til tross for flere store ulykker og terrorangrep den siste tiden, har flyskrekken i Norge gått ned siden 80-tallet. Den største risikoen ved å fly er fantasien vår, ifølge professor.

Publisert

I 1986 satte 5 prosent av befolkningen i Norge aldri sine ben i et fly. De hadde det forskerne kaller alvorlig flyskrekk.

I 2015 var det bare 0,5 prosent som aldri fløy.

Likevel er flyskrekk en av de vanligste fobiene som finnes i verden i dag, ifølge forsker Tine K. Grimholt.

– Flyskrekk hindrer folk i å delta på familieferier og jobbturer, noe som skaper et sosialt problem, mener hun.

Grimholt har nylig publisert en studie som tar for seg flyskrekk i den norske befolkningen før og nå.

Hvor redde er vi?

Det finnes mange ulike grader av flyskrekk, fra de som ikke flyr i det hele tatt til de som er litt engstelige, for eksempel under letting og landing.

Forskerne skilte derfor mellom alvorlig flyskrekk (de som aldri flyr på grunn av angst), de med vanlig flyskrekk (de som flyr, men får store problemer under flyturen), de som generelt er redde for å fly, og de som ikke er redde for å fly i det hele tatt.

Slik ble spørsmålet om flyskrekk presentert for personene i undersøkelsen:

Hvor redd er du?

0 = Ikke redd i det hele tatt

1 = Litt redd noen ganger

2 = Alltid litt redd

3 = Veldig redd noen ganger

4 = Alltid veldig redd, men flyr likevel

5 = Alltid veldig redd, noen ganger unngår jeg å fly på grunn av det

6 = Flyr aldri på grunn av flyskrekk

Null risiko å fly

Men hvor farlig er det egentlig å fly?

– Vi pleier å si at risikoen for å dø når man skal ut å fly er null – pluss skjebnen, sier professor og spesialist i psykiatri Øyvind Ekeberg. Han har lang fartstid i temaet flyskrekk og står bak både den nye og den gamle undersøkelsen.

– Poenget er at risikoen for flyulykker er så liten at vi ikke klarer å få noe mengdebegrep for hvor liten den er. Derfor er det mest dekkende å si at den er null. Med skjebnen menes ikke at det er skjebnebestemt at noen skal dø under en flytur, men at man kan være ekstremt uheldig og dø i alle situasjoner man befinner seg i. Selv om mange kanskje liker å tro det, klarer vi aldri å eliminere all risiko, sier han.

En eldre studie omtalt på forskning.no viser også at det finnes få grunner til å være redd for å fly.

Fantasien er det eneste farlige

Noen vil vel kanskje påstå at det å sveve i løse luften er grunn nok til å være en smule bekymret. Ingen av oss kan jo foreløpig fly for egen maskin.

– Bør vi ikke egentlig være mer redde?

– Nei, fordi det er så utrolig trygt å fly, gjentar Ekeberg. Virkeligheten har en evne til å korrigere for skrekkfantasier. Det eneste som er farlig i forbindelse med å fly er fantasien.

– Noen av oss tror at det er en biologisk årsak til at det er så vanlig med redsel for å fly. Vår hjerne har i praksis ikke endret seg de siste 50 000 år. Det vil si at den er programmert for å bevege seg og identifisere fare på landjorda. Når vi skal bevege oss i luftrommet, vekker det av flere grunner frykt fordi det er så fremmed for oss.

Professoren mener at når vi mennesker nå har blitt så smarte at vi klarer å beherske luftrommet, krever vi en høyere grad av sikkerhet enn når det gjelder aktiviteter på landjorda. Derfor godtar vi for eksempel sikkerhetskontrollene på flyplassene.

– Det ville blitt store protester hvis noen skulle bli fratatt en tube tannkrem når vi går om bord i en buss eller en T-bane, selv om det er mye lettere å få med seg en bombe på en buss eller en T-bane enn det er på et fly.

Vi aksepterer mye hvis vi bare må

Visste du at?

2017 var et tryggeste året å fly i.

Ifølge Aviation Safety Network (ASN) mistet 556 mennesker livet i flyulykker innen kommersiell flytrafikk i 2018.

Året før var tallet 44.

Både Ekeberg og Grimsholt tror årsaken til at vi nå er mindre redde, er at vi flyr mer.

– Vi blir langsomt roligere når vi erfarer at våre skrekkfantasier ikke slår til, og at virkeligheten får stadig større plass. I tillegg får man en effekt av at folk flyr mer og får mer trening. Mange begynner å fly i yngre alder, noe som betyr at man som barn lærer at det er trygt å fly, sier han.

– I tillegg bidrar kunnskap til å fjerne spøkelser. Det har vært ganske mye informasjon om flysikkerhet de siste årene. Trollet sprekker når det kommer ut i solen.

Frykter turbulens mest

Det finnes to hovedtyper frykt, forklarer Ekeberg.

– Det ene er det vi kaller den tekniske redsel, det vil si at noe skal skje med flyet, slik at det styrter. Det kan være alt fra endringer i motorlyden til opplevelsen av at piloten ikke har kontroll.

– Det andre er den klaustrofobiske, altså at noen synes det er vanskelig å være innestengt.

I begge tilfeller skjer det gjerne at folk tolker ting feil, mener Ekeberg. Disse feiltolkningene skjer i en opplevelse preget av katastrofetenkning, det vil si enten – eller, svart eller hvitt, liv eller død.

Visste du at?

Kvinner er mer redde for å fly enn menn.

Både denne og flere andre studier viser dette. Faktisk ser redsel forskjellig ut i hodene til kvinner og menn.

De vanligste feiltolkningene vi gjør, er av lyder og turbulens. Turbulens er det vi er absolutt mest redde for.

Behovet for kontroll skaper angst

Mens enkelte er så avslappet at de dysses i søvn under takeoff, sitter andre med hvite knoker og stive blikk. Hvorfor er noen redde for å fly og andre ikke?

Ekeberg mener det har med behovet for kontroll å gjøre.

– Når det gjelder personlighetstyper, er det særlig personer med stort kontrollbehov som plages mer. En utfordring for disse er at de må innse at de har gitt fra seg kontrollen over flyet når de går om bord.

Han mener det stort sett blir verre hvis de skal forsøke å følge med på om piloten har kontroll, hvordan sikten er, om hjulene er ute eller inne og så videre.

– Det vil være en fordel å begrense kontrollbehovet sitt til å kontrollere sin egen atferd, og det klarer de fleste, sier han.

– Vi kjører heller ikke toget eller bussen, har ikke kontroll på møtende trailersjåfører, foretar ikke kirurgiske inngrep eller gjør masse annet, der vi overlater kontrollen til andre. Det ville vært vesentlig farligere hvis vi skulle fly selv enn å overlate cockpit til pilotene.

– Mer avslappede personligheter kan derimot trives godt i fly. Andre har tatt over, de kan ikke nås på telefon, ikke bli stilt overfor ansvarsfulle oppgaver, men kan bare slappe av og ha det hyggelig, sier Ekeberg.

Selvmedisinering på flytur

Hvis frykten blir for plagsom i løpet av flyturen, kan det være fristende å dempe den med alkohol eller beroligende tabletter. Mange gjør det. Men faktisk har denne typen selvmedisinering også gått ned siden åttitallet.

Vi drikker både mindre alkohol og tar færre tabletter.

I 1986 drakk for eksempel 11 prosent av de som fløy alltid alkohol på turene sine. I 2015 er tallet redusert til 7,5 prosent. 3 prosent brukte beroligende på åttitallet i forhold til 2 prosent i 2015.

Det kan være fristende å bare sove gjennom hele flyturen, men selvmedisinering er ikke alltid en god idé, ifølge forskeren. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Det kan være fristende å bare sove gjennom hele flyturen, men selvmedisinering er ikke alltid en god idé, ifølge forskeren. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Og det mener forsker Trine Grimholt er bra:

– I verste fall kan selvmedisinering føre til uønskede episoder for andre passasjerer og bli svært tidkrevende og utfordrende for betjeningen på flyet, sier Grimholt.

Behandling som funker

Det som imidlertid ser ut til å funke bedre mot flyskrekk, er kognitive adferdsteknikker og såkalte virtual reality-strategier.

– Å fortelle folk hva som faktisk skjer når vi flyr, kan hjelpe. Personer med flyskrekk får ulik behandling, men det som er felles, er økt kunnskap om hva som skjer, eksponering, avspenning og avkobling, sier Grimholt.

– Kognitiv atferdsterapi handler om å endre folks tankemønstre. Virtual reality betyr helt kort at man øver seg på teknikker samtidig som man later som man er på flytur.

Her er selvhjelpskurset mot ti vanlige psykiske vansker, inkludert flyskrekk.

Referanse:

Tine K. Grimholt m.fl: Flight Anxiety Reported from 1986 to 2015. Aerospace Medicine and Human Performance. April 2019. DOI: https://doi.org/10.3357/AMHP.5125.2019