«Gjerningsmannen var psykotisk i gjerningsøyeblikket.»

Dette er en setning som vi ofte hører i rettspsykiatrien og kriminaljournalistikken.

Det er derfor lett å tro at de som har en psykose er farlige.

Noen blir voldelige

Tidligere forskning har også vist at dette kan være tilfelle.

Av de rundt to prosent som vil få en psykose i løpet av livet, vil noen ha en økt risiko for å bli voldelige.

Men nå tyder altså en ny studie på at det kan være kombinasjonen mellom psykose og psykopati som fører til alvorlig voldsbruk.

– Studien peker i retning av at det er en undergruppe av psykosepasienter som har stor risiko for å bli alvorlig voldelige. I tillegg til psykosen har de antisosiale eller psykopatiske trekk.

Det sier hovedforfatteren av den nye vitenskapelige artikkelen, Natalia Tesli.

Hun er stipendiat på Norsk senter for forskning på mentale lidelser ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Tesli bruker bilder av hjernen til å forske på vold utført av mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Hun mener vi må være forsiktig med å tolke disse funnene.

– Til å være en hjernestudie med bruk av magnetisk resonans (MR) er dette en liten studie. Studien må derfor gjentas med mange flere deltakere.

Studert 300 hjerner

Til sammen har hun studert hjernene til 300 forsøkspersoner, inndelt i fire grupper.

20 av hjernene tilhører personer som sitter på forvaring i Norge. Det vil si at de regnes som særlig farlige lovbrytere, der ordinær og tidsbegrenset fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å beskytte samfunnet.

28 personer var voldelige og hadde en psykosediagnose.

I tillegg så hun på 58 psykosepasienter uten voldshistorikk.

Resten av hjernene som hun studerte, er fra friske mennesker.

Studert de farligste

Tesli sammenliknet hjernen til personer med psykosediagnose som har utøvd vold, med hjernen til personer som har vært voldelige, men ikke i psykose.

I tillegg har hun studert hjernen til psykosepasienter som har alvorlig voldshistorikk og som bor på sikkerhetsavdelinger.

Alvorlig vold i denne sammenhengen defineres som drap, drapsforsøk, overfall eller seksuelle forbrytelser.

Fant utbredte, strukturelle forskjeller

Tesli har vært spesielt interessert i den hvite substansen i hjernen.

Den hvite substansen består av «ledninger» som forbinder hjerneceller i forskjellige områder i hjernen. Disse er viktige for å formidle informasjon som følelser og tanker i hjernen. Alle disse betyr noe for vår atferd.

Hun finner store forskjeller mellom de voldelige psykosepasientene og de ikke-voldelige pasientene med psykose.

– Jeg fant ut at personer med både psykose og voldshistorikk har mer omfattende anatomiske avvik sammenlignet med personer med psykose uten voldshistorikk.

Ingen forskjeller mellom de voldelige

Forskeren mener det er vel så interessant at personer med psykose og voldshistorikk og fengselsinnsatte uten psykose med alvorlige voldsdommer, hadde samme nivå av psykopatiske trekk.

Forskeren fant ingen forskjeller mellom hjernene til de to voldelige gruppene.

I tillegg var det sammenheng mellom psykopatiskårene og avvik i hjernens hvite substans. Psykopatiske trekk ble målt gjennom et instrument kalt Psychopathy Checklist, som ofte er brukt i forskning.

Psykopatiske trekk hang sammen med dårlig forbindelse i hjernebjelken. Dette er et tykt bånd av nervefiberforbindelser som knytter sammen høyre og venstre hjernehalvdel.

Forskjellene er på gruppenivå

Tesli forteller at de fant betydelige avvik mellom de som har utøvd vold og de som ikke har gjort det. Dette gjaldt også områder i hjernen som ikke håndterer følelser.

Men det er viktig å huske at forskjellene forskerne finner, er på gruppenivå. Man kan ikke overføre disse forskjellene til individnivå, sier hun.

– Vi kan derfor ikke si ved hjelp av hjerneavbildning i dag at én bestemt person har store avvik i hjernen relatert til vold.

Nesten umulig å forutsi drap

Samtidig er det viktig å gjøre mer forskning på dette området, mener hun.

– Vi trenger bedre kartleggingsverktøy som kan hjelpe klinikere til å vurdere om en psykisk syk person kan bli voldelig.

De verktøyene som nå er tilgjengelige, er basert på kliniske og sosiodemografiske faktorer. De sier noe om lidelsen, samt økonomiske og sosiale forhold.

– De kan være bra for å forutsi om en person med psykisk lidelse har lav risiko for å være voldelig. Men å forutsi om en person har høy risiko for å begå en alvorlig forbrytelse som et drap, er nesten umulig i dag, sier Tesli.

Om vi får mer kunnskap om underliggende hjernemekanismer, vil vi kanskje få inn informasjon om hjerneavbildning i slike verktøy. Da vil vi kanskje i fremtiden kunne forutsi bedre hvem som kan bli voldelig, mener hun.

– Men det er naturligvis mange etiske betenkeligheter med å bruke slik kunnskap, mener hun.

Kan redusere stigma

Tesli håper derimot at kunnskapen hun og hennes kolleger muligens har skaffet gjennom denne studien, vil kunne bidra til å redusere stigmatisering av mennesker som lider av psykose og andre alvorlige sinnslidelser.

– I mediene blir vold ofte fremstilt som svart-hvitt. Enten er du voldelig fordi du har antisosiale trekk eller så er du voldelig på grunn av aktiv psykose. Men mye tyder på at det kan være begge deler. Det kan altså være en undergruppe av psykosepasienter som kan bli voldelig, ikke alle psykotiske.

Påkjenninger kan ha endret hjernen

Psykologspesialist og forsker Pål Grøndahl har forsket på vold, aggresjon og drap. Han har også lang erfaring som rettspsykiatrisk sakkyndig.

Han mener at det ikke er godt å si hva disse funnene innebærer.

– Er avvikene i hvit substans hos voldelige og psykotiske personer et resultat av et vanskelig liv eller er det årsaken til volden? Vi vet at personer med psykose oftere er utsatt for vold og andre påkjenninger, og at dette kan føre til endringer i hjernen.

Grøndahl mener at studien må gjentas på et vesentlig større antall personer for å kunne si noe mer sikkert om eventuelle forskjeller mellom voldelige eller ikke voldelige.

– Interessant studie

Det samme mener den svenske rettspsykiateren Marianne Kristiansson. Hun har også en lang karriere i rettspsykiatrien.

Hun har lest studien og kommenterer den til forskning.no:

Kristiansson mener likevel at denne forskningen må gjentas i andre studier.

Hun har selv gjort forskning på psykopatiske pasienter ved hjelp av moderne avbildningsteknikker. Da fant hun forandringer i hjernen i områder som tar seg av følelser.

Det ser ut som om at psykopatiske personer bearbeider ting mer i kognitive områder i hjernen, enn i mer følelsesmessige områder, sa hun i en artikkel til forskning.no i 2019.

Hva skal vi gjøre med kunnskapen?

I norsk strafferett er tanken at om du er dømt 18 ganger for vold, så hjelper ikke vanlig straff. Da kan du kanskje få en forvaringsstraff i stedet.

Man kan tenke seg at det i fremtiden blir et krav om at alle som blir dømt for vold for første gang, må ta et bilde av hjernen for å sjekke om de har svakheter, sa Randi Rosenqvist til forskning.no i 2019.

– Noen mener nok at det gjelder å ta de unge med en hjernedefekt så tidlig og sperre dem inne. Dette er mer relevant i forhold til amerikansk rettspleie. Jeg tror ikke at dette vil bli aktuelt i Norge eller Europa med det første.

De fleste har et valg

Rosenqvist ønsker heller ikke dit.

Det å ha psykopatiske trekk betyr ikke det samme som at du kommer til å begå kriminelle handlinger, understreker hun.

– Vi vet at personlighetstrekk er noe som ligger stabilt hos oss. Vi kan ikke gjøre noe med dem, men de aller fleste av oss velger hvordan vi opptrer.

Referanse:

Natalia Tesli: White Matter Matters: Unraveling Violence in Psychosis and Psychopathy, Schizophrenia Bulletin Open, juni 2020