En kvart millioner mennesker her i landet har nå ytelser fra NAV fordi de har en psykisk lidelse.
Det er mer enn det samlede antallet sysselsatte i hele bygge- og anleggsnæringen. Eller i industrien. Eller innen undervisning.
Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til at folk får arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, enda vanligere enn muskel- og skjelettlidelser.
Én gruppe skiller seg ut, og det er de som blir diagnostisert med personlighetsforstyrrelse.
Svært få av dem kommer seg ut i jobb, viser en ny analyse.
Ulf Andersen, statistikksjef i NAV, har tatt et dypdykk i databasen over dem som har ytelser fra etaten. Han rapportere hva han fant i en artikkel i Psykologisk tidsskrift.
En tabubelagt diagnose
– Dette er nok fortsatt en tabubelagt diagnose, mener Eivind Normann-Eide, psykologspesialist ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP).
Det kan bidra til at mange får diagnosen sent i livet, tror han.
De fleste med diagnosen personlighetsforstyrrelse som Ulf Andersen fant i NAV-statistikken, var arbeidssøkere eller hadde nedsatt arbeidsevne.
De ender oftere enn andre med psykiske lidelser på arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.
Svært få kommer tilbake til ordinært arbeid.
Seks måneder etter avgang fra arbeidsavklaring er kun 9 prosent av de med personlighetsforstyrrelse i arbeid. 66 prosent var på uføretrygd. For de med andre psykiske lidelser er 16 i arbeid og 52 prosent på uføretrygd.
Hvor mange gjelder det?
14 300 personer har diagnosen personlighetsforstyrrelse. Dette tilsvarer nær 6 prosent av alle med en psykisk lidelse som har en ytelse fra NAV.
Sannsynligvis er det en underrapportering på grunn av sen diagnostikk og underdiagnostikk. Ulf Andersen i NAV anslår at 28 000 trygdemottakere har personlighetsforstyrrelser.
Det tilsvarer et fullsatt Ullevaal Stadion.
Eivind Normann-Eide mener at tallet sannsynligvis er enda høyere, mye på grunn av at dette er en tabubelagt diagnose. I tillegg er det varierende kompetanse på utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser i Norge.
Dårligste utsikt av alle
Personer med denne diagnosen som får arbeidsavklaringspenger, har de dårligste utsiktene av alle for å komme i jobb, finner Andersen.
I denne gruppen går flest over på uføretrygd og færrest til arbeid.
«For meg som 'leser' tall, peker dette i retning av en diagnose og en sykdom som er svært krevende å behandle og dermed også å bli friskmeldt fra», skriver Andersen i Psykologisk tidsskrift.
Dystre tall
Tallene fra NAV er dystre, men dessverre ikke overraskende, mener Eivind Normann-Eide.
Kompetansesenteret han jobber ved etterspurte disse tallene fra NAV, fordi de hadde en mistanke om at denne pasientgruppen falt utenfor arbeidslivet.
– Dette gjelder ikke bare i Norge. Over hele den vestlige verden viser data at det er vanskelig å hjelpe personer med personlighetsforstyrrelser ut i arbeid, sier han.
Mange hull i CV-en
Normann-Eide forteller at dette er en svært sammensatt gruppe som har problemer knyttet til ulike deler av personligheten sin. Hvor alvorlig problemene er, varierer mye fra person til person.
– Generelt er problemene deres knyttet til selvfølelse, identitet og regulering av følelser. De har ofte utfordringer med å knytte seg til andre, og mange strever med både tillit og selvtillit, som påvirker deres arbeidsfunksjon, sier han.
Alle disse problemene kan bidra til å lage mange hull i en CV, mener han.
Varige problemer
Hullete CV-er får konsekvenser for tilknytningen til arbeidslivet.
– Lider du av angst eller depresjon, er dette ofte noe som kommer og går. Du vil ha perioder med sykdom og fravær fra skole eller jobb og perioder hvor du er bedre. Men lider du av en personlighetsforstyrrelse, er problemene mer vedvarende, forteller Normann-Eide.
– Personlighetsproblemer starter i ung alder, og mange strever med å fullføre videregående utdanning. Det er først mange år senere at man begynner å forstå at dette har sammenheng med personligheten deres. Da har de ofte mistet veldig mye, sier han.
Ikke gode på utredning
Dette viser hvor viktig det er å komme tidlig til utredning og få en diagnose. Men som NAV-analysen viser, kommer denne gruppen sent dit.
– Dette varierer i veldig stor grad med hvor stor kompetansen om personlighetsforstyrrelser er i spesialisthelsetjenesten. Mange går derfor i mange år før de får utredning for personlighetsproblemene. Det innebærer mye lidelse, både for dem det gjelder og for pårørende, sier Normann-Eide.
Heller ikke gode på behandling
Kompetansen om hva som er god behandling, varierer også veldig mye.
– Om de som får diagnosen, også får tilbud om virksom behandling er i dag svært varierende, sier psykologspesialisten.
– Det er som å spille lotto. Det er veldig avgjørende hvor du bor i landet om du får en slik behandling. Vokser du opp et sted hvor spesialisthelsetjenesten ikke har kompetanse på dette feltet, stiller du svakt.
Store konsekvenser
Det får store konsekvenser for livene til de med sykdommen. Og det kan bidra til å forkorte livene deres, tror han.
Folk med personlighetsforstyrrelser lever i snitt 18 år kortere enn andre.
– Vi vet at hvis folk får behandling hos spesialist, vil mange få det bedre på mange områder. Det blir færre selvmordsforsøk og episoder med selvskading. Antall innleggelser går ned. Mange får et mer stabilt liv, sier Normann-Eide.
Nye retningslinjer
Kompetansetjenesten samarbeider nå med Helsedirektoratet for å utvikle nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av personer med personlighetsforstyrrelser.
Det mener han vil forplikte helseforetakene til å opparbeide seg kompetanse til å gjennomføre en god utredning og behandling.
– I dag blir det en opphopning av problemer for denne gruppen. De får flere og flere hull i CV-en på grunn av alle forsinkelsene. Og når de skal ut i jobb møter de et arbeidsliv som er lite tilrettelagt for folk som har arbeidsevne, men ikke nødvendigvis kan jobbe 100 prosent, sier Normann-Eide.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
