En del studier peker på at trening motvirker depresjon, men det er også enkelte studier som ikke viser noen betydelig effekt.
Dommen har altså vært uklar.
Det kan nå komme til å endre seg.
En stor gjennomgang av forskningen på området, en såkalt metaanalyse, viser at styrketrening flere ganger i uka har en positiv effekt.
– Styrketrening reduserer symptomene så effektivt at det har klinisk betydning. Det er omtrent like effektivt som medisiner, sier Mats Hallgren, førsteamanuensis ved Karolinska Instituttet i Stockholm. Han er medforfatter på den nye metaanalysen som har blitt utgitt i tidsskriftet JAMA.
Historien kort
- En gjennomgang av en lang rekke kontrollerte studier viser at styrketrening har så stor effekt på depresjon at det har kvalitet som behandling.
- Når musklene arbeider, hindrer det at kroppen danner neurotoksiner.
- De kontrollerte studiene er ikke av spesielt god kvalitet, siden mange av forsøkspersonene også har andre helseproblemer. Derfor vet man ikke om styrketrening virker på folk som bare lider av depresjon, påpeker forsker.
Styrketrening virker på tvers av kjønn
Forskergruppen bak den nye forskningsartikkelen analyserte resultatene fra 33 kontrollerte forsøk med i alt 1877 mennesker med depresjon i ulik grad – fra tegn på depresjon til en klinisk diagnose, vurdert ut fra spørreskjemaer.
Deltakerne var delt i grupper:
Om lag halvparten deltok i et styrketreningsprogram etter internasjonale treningsanbefalinger som lyder på 150 minutters trening i uken, fordelt over 2 eller flere dager.
Den andre halvparten skulle ikke endre vaner.
Resultatet viste at gruppen som drev styrketrening, fikk:
- Bedre humør
- Større interesse for aktiviteter til ulike art
- Mindre følelse av verdiløshet
Størst effekt på moderat depresjon
Resultatet kunne ses på tvers av alder, kjønn, helsetilstand, øvelsene og forbedringene i styrke.
Man trengte altså ikke være sunn fra før eller bli sterk for å få en effekt.
– Vi fant større forbedringer blant voksne med en mild til moderat depresjon, sammenlignet med voksne uten klare symptomer, sier Brett Gordon til magasinet Time. Han er postdoktor ved University of Limerick i Irland og førsteforfatter av forskningsartikkelen.
Du bør utfordre kroppen flere ganger i uken
Resultatene er overbevisende, og de stemmer godt med forskningen gjennom de siste årene, sier seniorforsker Pernille Højman. Hun er seniorforsker hos Center for Inflammation og Metabolisme ved Rigshospitalet og har ikke bidratt til studien.
– Det er etter hvert nok evidens til at vi kan si at styrketrening motvirker depresjon, sier Højman.
– Studien viser at effekten er kraftigst hos de mest deprimerte, sier hun.
Hvor mye bør du trene?
Studien kan ikke avgjøre hvor mye man må trene for å få en effekt, men hovedforfatteren sier i magasinet Time at man bør følge anbefalingene fra American College of Sports Medicine:
- Styrketrening minst 2 dager i uken
- Man utfører 8 til 10 ulike øvelser hver gang
- For hver øvelse foretar man 8 til 12 repetisjoner
Resultatet kan henge sammen med inflammasjon
Men hvorfor virker fysisk styrketrening på noe psykisk?
Det har med de mulige årsakene til depresjon å gjøre.
– Hos stort sett alle deprimerte ser man et høyt nivå av inflammasjon i blodet, og det er trolig en medvirkende årsak, sier Pernille Højman.
Inflammasjonen er kroppens måte å bekjempe skadelige organismer som bakterier, men det kan også oppstå på grunn av for eksempel langvarig stress.
Inflammasjonen gjør at kroppen gjør om stoffet tryptofan, som også brukes til å danne «lykkehormonet» serotonin, til stoffer som påvirker hjernecellene negativt.
Stoffene setter seg på bestemte «cellemottakere», også kalt reseptorer, i nervecellene og gjør dem overaktive. Det kan gjøre at de etter hvert slutter å fungere.
Det gjør at vi kan oppleve nedtrykthet.
– Når man driver styrketrening, aktiverer man muskelcellene og får dem til å ta opp tryptofan. Derfor gir det god mening at nettopp det burde virke, sier Højman.
Mangler forskning av god kvalitet
Selv om den nye metaanalysen har mange styrker, forteller Højman at studiene den bygger på, har mangler som gjør at det må drives mer forskning på området.
– I mange av studiene har deltakerne andre diagnoser og risikofaktorer for depresjon. De er en blanding av overvektige, kreftpasienter og psykisk syke. Det er ganske få med bare depresjon, sier Højman.
– Derfor kan man faktisk ikke si at effekten bare skyldes treningen. Kanskje den også virker på noe annet, som så gjør at det virker på depresjon, understreker hun.
– På den annen side er det jo positivt at det er en effekt på tvers av pasientgrupper.
Skyldes et komplekst samspill av mekanismer
Tidligere forskning tyder også på at trening øker produksjonen av hormonet serotonin.
Det er samme stoffet som den mest utbredte medisinske behandlingen mot depresjon har til mål å øke konsentrasjonen av.
Det kan imidlertid være mange ledd i forklaringen, sier Mats Hallgren.
– Det er viktig å ikke bli for opphengt i én mekanisme. Det er et komplekst samspill av ulike mekanismer, som serotonin, inflammasjon og dannelsen av nye nevroner, påpeker Hallgren.
Det psykiske aspektet ved trening kan også bety noe
En annen mulig forklaring på at styrketrening mot depresjon, er den psykologiske effekten av klare rammer, sier Hallgren.
– Trening gir litt struktur i livet og kan avlede fra daglige bekymringer mot mer nøytrale eller positive tanker, sier Hallgren.
– Det er også et sosialt aspekt. Det foregår ofte i et treningsstudio, der folk snakker sammen. Det tror jeg kan hjelpe folk med depresjon.
Referanse:
B.R. Gordon mfl: «Association of Efficacy of Resistance Exercise Training With Depressive Symptoms Meta-analysis and Meta-regression Analysis of Randomized Clinical Trials» doi: 10.1001/jamapsychiatry. 2018.0572 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
