Slik virker søvn

Bakgrunn:Når vi sover, setter kroppen i gang en lang rekke prosesser som skal gjøre oss klare til neste dag. Vi gir her et overblikk over søvnens positive effekter.  
19.3 2009 05:00


(illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Vi sover nesten en tredjedel av livet og tar søvnen som en selvfølge. Men når det kommer til stykket, er det de færreste som vet hva søvnen gjør med kroppen vår.

Faktum er at søvn er gratis og bivirkningsfri medisin som gjør oss fit for fight og holder sykdommene unna.

Når vi sover, skjer det mange ting i kroppen som sørger for å holde oss sunne og friske. For å få mest mulig ut av søvnen, bør man sove på noenlunde samme tidspunkt hver natt og sove i et mørkt og kjølig rom.

De voksne har behov for omkring syv timers sammenhengende søvn, mens barn har større søvnbehov.

Får man det, vil søvnen ha en helbrede, forebyggende og gjenoppbyggende virkning på mange områder, og vi gir her et lite overblikk.

Setter ned energinivået

Søvnen har en energisparende effekt fordi den setter ned kroppens energinivå ved å redusere kroppstemperaturen. Når kroppstemperaturen er lavere, har ikke kroppen bruk for så mye energi for å holde seg i gang, og trenger derfor heller ikke å ta inn så store mengder mat.

Dette er et triks fra evolusjonen som går igjen hos alle pattedyr. Når det er mørkt, er det vanskelig å finne mat, og da er det smart å kunne senke temperaturen og holde energiforbruket på et minimum.

Omvendt blir kroppens evne til å senke kroppstemperaturen ødelagt hvis ikke man sover nok, og i ekstreme tilfeller kan det sette kroppens termostat helt ut av funksjon.

Det viser en rekke kontroversielle historiske forsøk hvor man forhindret noen gnagere i å sove gjennom flere uker − enten ga man gnagerne elektriske støt hver gang dyrenes øyelokk ble lukket eller også ble de satt på en plattform som vippet dem av i det øyeblikket de falt i søvn.

Man tvang kort sagt dyrene til å holde seg våkne døgn etter døgn.

− Dyrene døde innen svært kort tid, fordi kroppstemperaturen deres plutselig steg eksplosiv. Når de ikke kunne sove, kunne de heller ikke lengre regulere temperaturen sin, forteller lektor ved Københavns universitet, overlege Poul Jennum fra Dansk senter for søvnmedisin ved Glostrup sykehus.

Han understreker at man av etiske hensyn ikke lengre utfører den slags forsøk på dyr eller mennesker.

Gjenoppbygger kroppens vev

Søvnen har også vist seg å ha stor betydning for gjenoppbygging av kroppens vev.

Så lenge vi er våkne, kjører organene på høytrykk og det bryter dem ned. Men søvnen kommer oss til unnsetning ved å produsere forskjellige hormoner som medvirker til gjenoppbygging av hjernen og kroppen.

Siden kroppens energiforbruk er satt ned under søvnen, får kroppens celler et velfortjent pusterom til å kunne utbedre skadene før man gyver løs igjen.

Styrker immunforsvaret

Søvn har også en avgjørende betydning for kroppens immunforsvar. Sover vi ikke nok, blir kroppen for eksempel dårligere til å danne visse stoffer som er viktige for immunsystemet.

For eksempel påvirkes proteinet Interleukin-6, som bekjemper infeksjoner i kroppen og som også har vist seg å spille en viktig celle-drepende rolle i forbindelse med kreft.

Frarøver man for eksempel rotter søvnen, vil de etter to uker utvikle forskjellige infeksjoner og dø. Årsaken kan være at immunforsvarets hvite blodlegemer og antistoffer ikke reagerer som de skal.


(illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I det hele tatt ser det ut til at det er en sterk kobling mellom immunforsvaret, søvnmangel og stress. Det er blant annet tydelig ved store kirurgiske inngrep, som typisk stresser kroppen så mye at det har en negativ effekt på søvnkvaliteten.

Mens et kronisk, stort søvnunderskudd og gjentatte søvnforstyrrelser har en direkte skadelig effekt, så viser ny forskning at en enkelt søvnforstyrrelse en gang i uken faktisk kan være bra.

− Helt nye studier viser at mus generelt lever lengre hvis de får forstyrret REM-søvnen sin en gang i uken. Den lille forstyrrelsen virker ganske enkelt som en form for stress som får kroppen til å ruste seg for å kunne greie den ekstra belastningen, forteller førsteamanuensis og ph.d. Suresh Rattan fra Laboratoriet for Celle-aldring ved Molekylærbiologisk institutt ved Aarhus universitet.

Det milde stresset, også kalt homesis, gjør altså kroppen sterkere, slik at den kan greie mer enn den ellers hadde gjort. Men søvnforstyrrelser mange netter i uken får derimot dyret til å bukke under og dø.

En enkelt søvnforstyrrelse i ny og ne gjør altså ingen skade, men har nærmest en positiv virkning. Men tar stresset overhånd i form av nattlige søvnforstyrrelser, så kan det få fatale konsekvenser for helsen.

Lagrer opplysninger i hukommelsen

Søvn er også helt avgjørende for oppbygningen av hjernen − spesielt den delen av søvnen hvor vi drømmer, fordi den er med på å lagre begivenheter i hukommelsen.

Under den såkalte REM-søvnen spiller vi en film som er med på å dirigere de forskjellige opplysningene til de riktige stedene i hjernen.

Uten tilstrekkelig med søvn blir opplysningene ikke lagret skikkelig, og vi vil derfor også ha større problemer med å kunne huske ting vi tidligere har opplevd.

− Hvis man sover svært lite, blir innlæringen klart dårligere. Du kan godt løse oppgaver som du er rutinert i, men du kan ikke lære nye ting. Alle vet jo at man har problemer med å konsentrere seg hvis man i lengre tid har sovet dårlig, sier Poul Jennum.

Ny forskning viser imidlertid at søvnen ikke kan ta æren for hele lagringsprosessen.

Tidligere trodde man at tilstrekkelig med søvn var det som skulle til for å kunne lagre opplysninger på «harddisken». Men nå viser nyere forskning at en del av lagringen faktisk også skjer mens man er våken.

− Når det gjelder hukommelsen så er søvn og våkenhet uløselig knyttet til hverandre som ying og yang, sier Jennum.

Holder blodkarene i form

Nye studier viser også at søvnen sørger for å holde blodkarene i form, slik at de raskt kan utvide seg og trekke seg sammen igjen etter behov. Uten nok søvn blir den funksjonen ødelagt, og konsekvensen er at blodkarene begynner å stivne.

− Stivnede blodkar kan være et forstadium til en senere utvikling av en forkalkningssykdom, sier Jennum og henviser til studier som ble offentliggjort i slutten av 2008 i American Medical Association.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I studiene fulgte forskerne en gruppe forsøkspersoner som gjennom et lengre periode sov et ulikt antall timer hver natt. Studiene viste at nesten en tredjedel av de forsøkspersonene som sov mindre enn fem timer om natten hadde sykdomsfremkallende åreforkalkinger i årene.

For de deltakerne som sov en ekstra time hver natt, falt tallet til hver tiende, og risikoen for å få en sykdom på grunn av åreforkalking var lavest for de forsøkspersonene som sov mer enn syv timer hver natt.

Forskerne kjenner enda ikke forklaringen på fenomenet, men en mulighet kan være at de deltakerne som sov i kortest tid hadde høyere blodtrykk enn normalt. Når blodtrykket er høyt, øker det risikoen for åreforkalking.

Sover man lenge nok, senkes blodtrykket normalt under søvnen. Sover man derimot for lite, vil blodtrykket være høyere i lengre tid enn normalt, noe som dermed også gir flere åreforkalkinger.

Regulerer appetitten

Dårlig søvn kan tilsynelatende også være en kilde til fedme, viser flere studier. Forskere i en amerikansk undersøkelse har funnet ut at folk som i gjennomsnitt sover 7,7 timer om natten generelt er slankere enn de som sover mindre enn det.

Når vi sover, reduserer kroppen mengden av stresshormonet kortison, som er et hormon som styrer appetitten vår. Inneholder blodet en stor mengde kortison, blir vi svært sultne og vil spise nesten hva som helst, og det gjør at vi raskt tar inn flere kalorier enn det vi egentlig har bruk for.

Om man kan sove seg til en slankere kropp er fremdeles usikkert, men det er en av de faktorene det forskes intenst på i rundt om i verden.

Utover å regulere appetitten er søvnen også med på å øke kroppens omsetning av sukker og fett.

Har man et overskuddslager av energi fra dagen, vil det derfor bli kraftig redusert under søvnen. Det reduserer risikoen for diabetes, insulinresistens, åreforkalking og fedme.

Holder humøret oppe

Søvn og humør henger også uløselig sammen, viser flere studier. Hvis du ikke sover nok, vil du på lengre sikt garantert komme i dårlig humør. Ikke bare gir for lite søvn kortere lunte − man blir også betydelig mer nærtagende, sur og tverr.

I 2003 offentliggjorde det franske tidsskriftet Revue Neurologique resultater som viste at det ikke skulle mer enn seks dager til med bare fire timer søvn hver natt for å snu opp ned på forsøkspersonenes hormonprofiler.

Søvnmangelen resulterte i hormonprofiler som svarte til de som er typiske for svært gamle mennesker eller mennesker som lider av depresjon.

Smugtrener kroppens muskler

Nok søvn er også viktig for optimale sports- og treningsprestasjoner. I august 2005-nummeret av Psychiatric News var budskapet ganske enkelt at «søvn kan være atletens beste hjelp for prestasjonene».

Den uttalelsen er senere fulgt opp av flere studier som alle viser det samme resultatet, nemlig at søvn er en viktig ingrediens i den cocktailen som skal til for å få kroppen til å yte optimalt.

Så: god natt − og sov godt.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker

Hjernens regulering av søvn og våkenhet

Søvn − Wikipedia

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.