Politi, hjelpemannskap og brannmenn er her i gang med å få oversikt over skadene og de skadde etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet. (Foto: Luca Kleve-Ruud, Samfoto, NTB scanpix)
Politi, hjelpemannskap og brannmenn er her i gang med å få oversikt over skadene og de skadde etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet. (Foto: Luca Kleve-Ruud, Samfoto, NTB scanpix)

Breiviks terrorangrep gjorde dansker psykisk syke

Høyreekstremistens terrorangrep 22. juli 2011 førte til en voldsom økning i belastningsrelaterte psykiske sykdommer i Danmark, ifølge ny studie.

22. juli 2011 fikk den norske høyreekstremisten Anders Breivik skrevet et uhyggelig kapittel til nordmennenes historie da han gikk amok og drepte uskyldige voksne, barn og unge.

Med terrorangrepet klarte høyreekstremisten å spre frykt og redsel ikke bare i Norge, men også i Danmark.

En ny dansk studie konkluderer med at angrepet førte til en voldsom stigning i psykiske lidelser i vårt naboland i sør.

Studien viser at Breiviks terrorangrep førte til 2736 ekstra diagnoser på de psykiatriske sykehusene i Danmark i løpet av det første halvannet året etter angrepet.

– Forskningen vår viser at terroren kan påvirke psyken hos mange mennesker i andre land – så mye at de blir psykisk syke, sier Søren Dinesen Østergaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medisin ved Aarhus Universitet i Danmark.

Han er en av forskerne bak den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Epidemiology.

Øker med medieomtalen

Den nye studien tar for seg såkalte belastnings- og tilpassingsreaksjoner – det vil si psykiske lidelser som oppstår som reaksjon på en psykisk belastning.

I perioden fra terrorangrepet og frem til utgangen av 2012 økte antallet dansker med belastnings- og tilpassingsreaksjoner med hele 16 prosent i forhold til det forventede nivået, det utgjør 2736 ekstra diagnoser i løpet av halvannet år.

– Et så stort hopp har vi aldri sett før. Det topper seg like etter angrepet, faller og stiger igjen når Breivik får dommen sin, forteller postdoktor ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet, Bertel Teilfeldt Hansen, som også er en av forskerne bak studien.

Men hvordan kan forskerne vite at det er Breiviks angrep og ikke noe helt annet som fører til mer psykisk lidelse?

Ifølge Hansen skjer det ikke noe lignende sprang på andre tidspunkt i perioden fra 1995 til 2012.

Statistisk sett er det usannsynlig at det er noe annet som er så presist timet.

I løpet av de siste årene har Europa opplevd en rekke terrorangrep. I den omtalte studien foreslås en forbindelse mellom terrorangrepet i Norge i 2011 og en stigning i psykiske lidelser I Danmark. (Foto: Hristo Rusev / Shutterstock / NTB scanpix)
I løpet av de siste årene har Europa opplevd en rekke terrorangrep. I den omtalte studien foreslås en forbindelse mellom terrorangrepet i Norge i 2011 og en stigning i psykiske lidelser I Danmark. (Foto: Hristo Rusev / Shutterstock / NTB scanpix)

Studien er basert på data fra det danske psykiatriske sentralregisteret. Forskerne har undersøkt antallet diagnoser av belastnings- og tilpassingsreaksjoner fra 1995 til utgangen av 2012.

Fra 22. juli 2011 til utgangen av 2012 er det 2736 ekstra tilfeller av belastningsreaksjoner i psykiatrien sammenlignet med det forventede nivået. Særlig like etter terrorangrepet skjer det en markant stigning.

Fakta: belastnings- og tilpassingsreaksjoner

Belastnings- og tilpassingsreaksjoner er en rekke psykiske lidelser som oppstår som reaksjon på en psykisk belastning.

For eksempel at en av et familiemedlem dør, at man er involvert i en trafikkulykke, en naturkatastrofe, en krigshandling eller et overfall.

Noen reagerer så voldsomt på slike opplevelser at det er snakk om en psykisk sykdom. Den mest kjente tilstanden er posttraumatisk belastningslidelse (PTSD), som oppstår som konsekvens av ekstremt voldsomme begivenheter.

Kilde: Søren Dinesen Østergaard, Aarhus Universitet

Da Anders Breivik fikk dommen sin i august 2012, er det igjen en unormal stigning.

Forskerne har sammenlignet med utviklingen på andre tidspunkt og i andre typer av diagnoser for å sikre at det ikke bare tilfeldigvis, eller av en annen årsak, var mange som ble psykisk syke akkurat da.

Men det er bare belastnings- og tilpassingsreaksjonene som øker, og de finner ingen lignende stigninger på andre tidspunkt.

Derfor er det sannsynlig at Breiviks terrorangrep har gjort utslaget.

Bare toppen av isfjellet

De 2736 ekstra tilfellene av psykiske lidelser har sannsynligvis ikke oppstått ut av det blå med det norske terrorangrepet som eneste utløsende faktor.

– Mange av de som ble diagnostisert etter angrepet, har sannsynligvis være disponert fra før, og så har angrepene kanskje skjøvet dem ut over kanten, sier Bertel Teilfeldt Hansen.

Men:

– Selv om vi kanskje først og fremst ser de mest disponerte reagere, må vi si at vi jo bare tar med de absolutt vanskeligste tilfellene i denne studien – de som har kommet inn i psykiatrien. Det er også ganske mange som har vært veldig påvirket og kanskje oppsøkt egen lege. Og veldig mange har vært påvirket uten å være i kontakt med helsevesenet, sier han.

– Vi ser naturligvis bare toppen av isfjellet her. Stigningen er en indikator på den generelle frykten.

Breivik var verre enn 11. september

De samme forskerne har tidligere undersøkt effekten av terrorangrepet i USA i 2001.

Medias dekning av terror er med på å spre frykten, mener Peter Thisted Dinesen, professor MSO ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet. (Foto: rangizzz / Shutterstock / NTB scanpix)
Medias dekning av terror er med på å spre frykten, mener Peter Thisted Dinesen, professor MSO ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet. (Foto: rangizzz / Shutterstock / NTB scanpix)

Angrepet ved Pentagon og tvillingtårnene påvirket også danskens psykiske helse, men i langt mindre grad. I året etter angrepet steg antallet belastnings- og tilpassingsreaksjoner med om lag 400.

– Selv om 11. september var en mer voldsom begivenhet – det ble drept mange flere, og det har hatt mye større konsekvenser for verden som helhet – så påvirket Breivik-angrepene oss mer. Det henger kanskje sammen med at vi er nærmere Norge både geografisk og kulturelt. Mange har antagelig hatt en følelse av at «det kunne like godt ha vært oss», forklarer Søren Dinesen Østergaard fra Aarhus Universitet.

Terror blir en mediebegivenhet

I den nye studien har forskerne også sett på mediedekningen om terrorangrepet i Norge. Dekningen blusset naturlig nok opp da rettssaken mot Breivik startet, da han fikk dommen sin, og selvfølgelig i forbindelse med selve angrepet.

– Stigningene i mediedekningen faller sammen med stigningene i de psykiatriske sykdommene. Det er ganske naturlig, for det er jo medias dekning som gjør at vi i det hele tatt oppdager at begivenhetene foregår. Spørsmålet er om måten media dekker terrorangrep på, er med på å skape ytterligere frykt, sier studiens tredje forfatter, Peter Thisted Dinesen, som er professor MSO ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet.

Det har ikke forskerne undersøkt enda.

Ifølge Nete Nørgaard Kristensen, medieforsker ved Institut for Medier, Erkendelse og Formidling, er det imidlertid ingen tvil om at terrorbegivenheter dekkes veldig intenst i media.

Hun har undersøkt mediedekningen etter angrepet ved Krudttønden i København i februar 2015 og på den franske satireavisen Charlie Hebdo i januar 2015.

– Etter hvert som terrorangrepene har rykket nærmere, har det naturlig nok ført til bred mediedekning. Men dekningen har også blitt annerledes. Det kommer et element av livestemning over den. Redaksjonene sender live med de opplysningene de nå kan få fatt i og verifiserer opplysningenes senere. Det gir sannsynligvis en enda større følelse av at dette er tett på, og at det skjer her og nå, sier hun.

Rydder sendeflaten

Peter Thisted Dinesen mener at medias dekning av terroren er med på å spre frykten.

– Det er slående at vi kan observere en ny stigning i belastnings- og tilpassingsreaksjoner når media dekker emner relatert til Breivik-angrepene. Om det bør endre medias praksis, er en annen sak, sier Dinesen.

Mange land har erklært unntakstilstand etter terrorangrep. I Frankrike er landet fortsatt i unntakstilstand etter de siste angrepene i Paris. (Foto: wellphoto / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange land har erklært unntakstilstand etter terrorangrep. I Frankrike er landet fortsatt i unntakstilstand etter de siste angrepene i Paris. (Foto: wellphoto / Shutterstock / NTB scanpix)

Om media bør endre praksis, innebærer en avveining av hensyn til henholdsvis folkehelsen og demokratisk opplysning, mener Dinesen.

– I fremtidige studier vil det være opplagt å undersøke om bestemte journalistiske vinkler på dekningen kan forsterke eller forminske effekten på danskenes psykiske helse, sier han.

Nete Nørgaard Kristensen forteller at medieforskerverdenen i høy grad interesserer seg for og belyser nettopp medias dekning av terrorbegivenheter.

– Når det skjer en terrorhandling i Vesten, er det nyhetsverdenen i samlet flokk som rydder sendeflaten. Det får på en eller annen måte et element av iscenesettelse. Dekningen vil ofte være veldig dramatisk og trekke på dramatiske bilder og øyenvitneberetninger og fokus på ubekreftede antall døde og sårede, sier hun.

Det er en kombinasjon: At dekningen foregår live at vi hele tiden får bruddstykker av sannheten at terroren overtar hele mediebildet, og at det er stort fokus på antall døde og sårede, kan sannsynligvis være med på å forstørre frykten vår.

Forskerne er enige om at observert i forhold til risikoen for terror og hvor mange som dør i terrorangrep i Vesten, er dekningen i media svært omfattende.

– Omvendt ville folk også undre seg hvis media ikke dekket terror når det foregår så tett på oss. Men kanskje kunne man vurdere å la det bli en mer integrert del av nyhetsdekningen, slik at det ikke rydder sendeflaten over hele landet. Man kunne også ha mer fokus på å sette inn angrepet i en større sammenheng og mindre på å være først med ubekreftede opplysninger, sier Kristensen.

Referanse:

B.T. Hansen, P.T. Dinesen og S.D. Østergaard: «Increased incidence rate of trauma- and stressor-related disorders in Denmark following the Breivik attacks in Norway», Epidemiology, juli 2017, doi:10.1097/EDE.0000000000000705 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS