Forskere har funnet at de som har døgnrytmer i utakt med normalen har økt risiko for depresjon og bipolare lidelser.   (Foto: Stokkete, Shutterstock, NTB scanpix)
Forskere har funnet at de som har døgnrytmer i utakt med normalen har økt risiko for depresjon og bipolare lidelser. (Foto: Stokkete, Shutterstock, NTB scanpix)

Kluss i døgnrytmen henger sammen med alvorlig depresjon

Forstyrret døgnrytme har sammenheng med økt risiko for å få depresjon og bipolar lidelse, viser stor studie fra Storbritannia.

Published

Bar måleinstrumenter på kroppen

De 91 100 deltakerne var mellom 37 og 73 år. Alle hadde på seg et akselerometer som i syv døgn målte aktiviteten deres. Slik fant forskerne deltakernes mønstre for hvile og aktivitet.

Deltakerne fylte ut opplysninger om sin psykiske helse på et spørreskjema. Hvor vel de følte seg i det daglige, eventuelle symptomer på psykiske lidelser, og hvordan konsentrasjonsevnen og oppfattelsesevnen var.

Så koblet forskerne dette sammen ved hjelp av en matematisk modell, for å finne sammenheng mellom avvik i døgnrytme og nedstemthet/psykiske lidelser i løpet av livet.

Avvik vil si høyere aktivitet i hvileperioder og lavere aktivitet om dagen.

De som hadde avvik var mer utsatt for å ha ustabilt humør, føle ensomhet, de var mindre tilfreds og følte seg mindre lykkelige. De var mindre fornøyd med helsen og hadde dårligere konsentrasjonsevne.

Sammenhengen holdt seg etter at forskerne hadde justert for en rekke andre faktorer som kan påvirke stemningsleiet. Som alder, kjønn, livsstil, utdanning, kroppsmasseindeks og eventuelle barndomstraumer.

Studien viser at de som får forstyrret den naturlige døgnrytmen, oftere føler ubehag eller redusert velvære. Alle som har hatt jetlag, kan skrive under på det.

Men en døgnrytme i utakt med vanlig 24-timers syklus, gir også høyere risiko for alvorlig depresjon og bipolar lidelse i løpet av livet.

Det viser den største observasjonsstudien i sitt slag som ble publisert i Lancet Psychiatry nylig.

Fra skiftarbeidere til psykiatri

Forskningen på biologiske rytmer har hittil fokusert mest på den friske voksne befolkningen og skiftarbeidere.

Turnusarbeid kan være en risiko for å utvikle depresjon, det har en rekke tidligere studier vist.

– Men nå vokser kunnskapen om endring av biologiske rytmer ved psykiatriske lidelser, ifølge professor og søvnspesialist Janne Grønli. Hun er forskningsleder ved Bergen Stress and Sleep Group ved Universitetet i Bergen.

Nobelprisen i medisin og fysiologi gikk i fjor til tre forskere som er spydspisser i å utforske døgnrytmer, de la grunnlaget for forskningen på hva vår indre, biologiske klokke betyr for oss. 

Døgnrytme- og søvnforstyrrelser er vanlig hos personer med psykisk lidelse, opplyser Grønli.

Natt og dag flater ut ved depresjon

Den nye observasjonsstudien omfatter 91 000 briter.

– Vi vet at forstyrrelser i biologiske rytmer kan være årsak til, eller risikofaktor for slike lidelser, sier Grønli til forskning.no.

- Døgnrytme- og søvnforstyrrelser er vanlig hos personer med psykisk lidelse, sier søvnekspert Janne Grønli ved Universitetet i Bergen. (Foto: Universitetet i Bergen)
- Døgnrytme- og søvnforstyrrelser er vanlig hos personer med psykisk lidelse, sier søvnekspert Janne Grønli ved Universitetet i Bergen. (Foto: Universitetet i Bergen)

Søvnforstyrrelser kan også forklare symptomer som henger igjen etter at man har blitt bedre, en forløper for tilbakefall, og behandlingsresistens, altså at behandling ikke virker, ifølge forskeren ved psykologisk institutt.  

– Denne studien støtter tidligere funn som viser at forskjell mellom natt og dag flater ut ved depresjon, sier hun.

Hvorfor døgnrytmen er forstyrret ved depresjon og bipolar lidelse vet ikke forskerne med sikkerhet ennå, men det er et forskningsfelt i utvikling.

Aktive på feil tidspunkt

Personer som var mer aktive enn normalt når folk flest sover, og ofte mer passive enn normalt i løpet av dagen, ble av forskerne karakterisert som å ha forstyrrelser i kroppens indre klokke.

– Våre funn tyder på en sammenheng mellom endrede daglige cirkadiske rytmer (døgnrytmer, red. anm.) og lidelser som påvirker humøret, sier Laura Lyall, professor ved Universitetet i Glasgow i Skottland, i en pressemelding.

Studien skal være den første som har målt mønstre for aktivitet og hvile med objektive måleinstrumenter i stedet for med spørreskjema.

Større humørsvingninger

De som var mer aktive om natten og mindre aktive om dagen enn normalt, rapporterte oftere om at de hadde opplevd alvorlige depresjoner eller bipolare lidelser.

De hadde også større humørsvingninger, flere nevrotiske trekk, var mer ensomme, mindre tilfredse, hadde dårligere helse og lavere reaksjonsevne. Det siste ble brukt som et indirekte mål på kognitiv funksjon.

Vet ikke hva som er årsak og virkning

– Studien forsterker mistanken om at humørforstyrrelser har sammenheng med en forstyrret biologisk klokke, sier Lyall.   

Men selv om de har funnet en samvariasjon, innrømmer Lyall at forskerne ikke kan si om det er en årsakssammenheng. Det er et generelt problem med observasjonsstudier.

–  Vi kan ikke vite om det er nedstemthet som fører til endringer i aktivitets- og hvilemønsteret, eller om det er forstyrret døgnrytme som gjør noen sårbare for å bli nedstemt og føle seg mindre vel, sier hun.

B-mennesker har forsinket søvnfasesyndrom

Ifølge Janne Grønli er døgnrytmeendringene som er koblet til psykiske lidelser, biologiske. Det vil si at de er en del av symptombildet og sykdommen.

– Hva med B-mennesker som må tidlig opp, kan de være utsatt?

Personer som har forsinket søvnfasesyndrom, eller B-mennesker, har en indre døgnrytme som er lengre enn 24 timer, forklarer Grønli.

– De opplever at hovedsøvnperioden deres er plassert senere enn ønsket tidspunkt, sier hun.

Andre studier har vist at mange med forsinkelse i døgnrytmen har reduserte nivåer av døgnrytmehormonet melatonin.

Lysbehandling virker

Men hva kan B-mennesker gjøre for å unngå å risikere å bli nedstemte?

– Eksponering for lys på riktig tidspunkt er effektivt for å re-sette døgnrytmen til samfunnets døgnrytme, forteller Grønli.

Lysbehandling har blitt brukt i mer enn 20 år for å behandle for eksempel vinterdepresjoner, og effekten er rask.

Hvordan det fungerer vet ikke forskerne helt.

–  Men man tror at en sentral del av effekten kommer av at lysbehandlingen sørger for økt forskjell på aktivitetsnivå og hvilenivå, og mer synkroniserte døgnrytmer, forklarer Grønli.

I tillegg stimulerer lys mange nevrotransmittere, inkludert dem som er sentrale i de samme virkningsmekanismene som de mest brukte antidepressiva-medisinene har.

Vil finne ut mer

Tidligere studier har også påvist sammenheng mellom forstyrrelser i vår indre klokke og dårlig psykisk helse. Men de har vært basert på selvrapportering av aktivitet og søvnmønster blant langt færre deltakere enn denne nye studien.

Laura Lyall ved Universitetet i Glascow mener det vil være nyttig å finne ut mer om deltakeres mønstre for hvile og aktivitet over lengre tid.

Kanskje kan man da forutsi om noen har større risiko for å utvikle psykiske lidelser som har med humøret å gjøre. 

Vår indre klokke

Alle har vi en indre biologisk klokke som styrer grunnleggende biologiske funksjoner gjennom døgnet. Dette kalles cirkadiske rytmer, og gjelder også dyr og planter.

De styrer alt fra kroppstemperatur og når vi blir sultne til når vi får behov for å være aktive og når vi blir trøtte og sovner. Vanligvis følger de en 24-timers syklus. 

Det er hjernens indre system for å holde tiden når miljømessige forandringer skjer, som sørger for å holde kroppens funksjoner i rytme.

Men når denne indre døgnrytmen forstyrres, kan det påvirke helsen vår. Som ved turnusarbeid, endrede lysforhold eller mye reising på tvers av tidssoner.

Forstyrrelser i døgnrytmen over lengre tid gir økt risiko for stressvirkninger, sykdommer i bukspyttkjertelen og hjernen.

Referanse:

L. Lyall mf: Association of disrupted circadian rhythmicity with mood disorders, subjective wellbeing, and cognitive function: a cross-sectional study of 91 105 participants from the UK Biobank. Lancet Psychiatry, 15. mai, 2018. DOI: https://doi.org/10.1016/S2215-0366(18)30139-1