Forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo er svært kritiske til at et anerkjent tidsskrift som Journal of Psychopharmacolgy har publisert LSD-studien til Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen. De har publisert kritikken mot studien i fagtidsskriftet og i en kronikk på forskning.no. (Foto: Microstock, NTB scanpix)
Kraftig kritikk av LSD-studier
Mye omtalte LSD-studier blir nå kritisert for å villede og trekke tvilsomme konklusjoner. – Merkelig, vi bruker standard metoder, svarer ekteparet bak studiene.
De hallusinogene stoffene påvirker sentralnervesystemet og fremkaller sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner.
LSD (lysergsyredietylamid) er et sterkt stoff som er syntetisk fremstilt. Det tilhører gruppen hallusinogener.
Det finnes flere vekster i naturen som har hallusinogene stoffer, noen av de vanligste i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata) og muskatnøtt.
LSD inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter eller tabletter. Stoffet finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnert i sukkerbiter.
En LSD-rus kan vare fra noen timer til et døgn. Rusen forandrer inntrykket av omgivelsene, som form og farge og lyd. Kroppen føles tyngre eller lettere.
Det er forbudt å være i besittelse av, omsette eller bruke LSD og psykedelika i Norge.
Interesseorganisasjon grunnlagt av Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen 1. januar 2015.
Emma brukes ofte som kallenavn på ecstasy og Sofia er gresk og betyr visdom.
Organisasjonen jobber for å øke tilgangen til kvalitetskontrollert MDMA og psykedelika for medisinsk, vitenskapelige og andre lovlige formål.
Via foreningen EmmaSofia samler ekteparet blant annet inn penger med sikte på å produsere MDMA.
Nylig opprettet Johansen klinikken EmmaSofia Klinikk på Majorstuen i Oslo sammen med legen Lowan Stewart. På klinikkens hjemmesider profileres Johansens forskning på psykedelika sammen med argumenter for å bruke MDMA i behandlingen av en rekke psykiske lidelser.
I siste nummer av det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Psychopharmacology stiller tre forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo flere kritiske spørsmål ved de mye omtalte LSD-studiene til ekteparet Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs.
I en kronikk på forskning.no utdyper de kritikken: «Vi mener Johansen og Krebs presenterer og tolker sine funn om psykedelika og psykisk helse på en villedende og uriktig måte, og dette har vi uttrykt overfor redaktøren i tidsskriftet hvor siste artikkel ble publisert», skriver Ragnar Nesvåg og Eivind Ystrøm, begge seniorforskere ved Folkehelseinstituttet, og Jørgen G. Bramness, professor ved Universitetet i Oslo.
Ekteparet Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen er begge aktive forkjempere for å liberalisere bruken av psykedelika, som MDMA og LSD i behandlingen av psykiske lidelser. (Foto: Tommy Strømmen)
Krebs og Johansen fikk stor oppmerksomhet da de tidligere i år fikk publisert en studie som konkluderer med at bruk av psykedelika, hovedsaklig LSD og fleinsopp, ikke øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser.
I 2013 publiserte de en tilsvarende studie i det åpne tidsskriftet PlosONE, med samme konklusjon.
Johansen og Krebs driver også nettstedet EmmaSofia, som jobber politisk for å øke tilgangen på ecstasy-legemiddelet MDMA i behandlingen av psykiske lidelser.
Det er disse to studiene som Nesvåg og hans forskerkolleger nå kritiserer, først og fremst den nyeste av dem. De mener også det er oppsiktsvekkende at disse to studiene har passert fagfeller og redaktører i de vitenskapelige tidsskriftene.
Motsatt konklusjon
De tre forskerne Nesvåg, Ystrøm og Bramness ønsker ikke å gå inn i den politiske debatten rundt psykedelika, men er opptatt av det de mener er alvorlige svakheter ved Krebs’ og Johansens forskning.
Det var etter et oppslag i Universitetsavisa at de tre forskerne ble oppmerksomme på LSD-studiene til Krebs og Johansen.
– Da vi leste grundig gjennom artiklene, ble det åpenbart for oss at de statistiske metodene var tvilsomme og at de oversolgte funnene i retning av ingen eller beskyttende effekt av psykedelika for psykiske plager, sier Nesvåg til forskning.no.
Da de selv gjorde en analyse av det samme tallmaterialet som Krebs og Johansen har brukt, kom de til motsatt konklusjon – nemlig at det er en sammenheng mellom bruk av psykedelika og psykiske problemer.
Det bør understrekes at det her handler om statistiske sammenhenger, og ikke årsakssammenhenger.
– Trimmer dataene hardt
Så hvordan kan ett og samme tallmateriale gi to motstridende resultater?
Når forskere regner ut statistiske sammenhenger, er det vanlig å kontrollere for andre mulige faktorer som kan påvirke resultatet. Slik som kjønn, alder og etnisitet. I tillegg har Krebs og Johansen kontrollert for bruk av ti illegale rusmidler, som cannabis, kokain og opiater. Det vil si at de har tatt ut av tallmaterialet personer som i tillegg til psykedelika også har brukt andre rusmidler.
Annonse
Det kan i utgangspunktet være fornuftig. Men ifølge Nesvåg og co har Krebs og Johansen trimmet dataene så hardt at de til slutt har endt opp med et ørlite utvalg psykedelikabrukere, som ikke lenger er representative for den store gruppen psykedelikabrukere som ekteparet konkluderer på vegne av.
En svært liten gruppe
Sagt på en annen måte: Når Krebs og Johansen konkluderer om alle som har prøvd LSD eller fleinsopp, så har de, ifølge Nesvåg og co, bare undersøkt en svært liten og sjelden gruppe som ikke er representative for alle som bruker psykedelika.
Vi snakker her om en gruppe på 156 personer, som utgjør 0,1 prosent av alle de 135 095 personene i undersøkelsen og 0,8 prosent av alle som svarte at de hadde brukt psykedelika i løpet av livet.
I sin egen gjennomgang har ikke Nesvåg og co kontrollert for noen variabler. Krebs og Johansen har som nevnt justert for veldig mange. Hva er da riktig?
Trolig ingen av delene. Ifølge Nesvåg egner ikke datamaterialet i denne undersøkelsen seg til å undersøke sammenhengen mellom psykedelikabruk og psykisk helse i det hele tatt.
– Gir ikke mening
- I et materiale hvor i praksis alle som har brukt psykedelika også har brukt andre rusmidler, som i seg selv er relatert til psykisk helse, gir det ikke mening å undersøke en slik sammenheng, uttaler seniorforsker ved Folkehelseinstituttet Ragnar Nesvåg. (Foto: Folkehelseinstituttet)
– I et materiale hvor så å si alle som har brukt psykedelika også har brukt andre rusmidler, som i seg selv er relatert til psykisk helse, gir det ikke mening å undersøke en slik sammenheng, sier Nesvåg til forskning.no.
Så hvorfor har de selv analysert dataene?
– Vi har ikke gjort en fullverdig statistisk analyse av den amerikanske befolkningsundersøkelsen. Vi har bidratt med noe vi mener manglet i Johansen og Krebs sin studie, nemlig analyser der det ikke er kontrollert for andre variabler, sier Nesvåg.
Synes kritikken er merkelig
Johansen og Krebs skriver i sitt tilsvar at kritikken er merkelig. De fastholder at metodene de har brukt, er helt standard og at det er helt på sin plass å kontrollere for de risikovariablene de har brukt. De viser til at artiklene har vært gjennom fagfellevurderinger og er godkjent av redaktører i to fagtidsskrift.
Til forskning.no skriver ekteparet i en e-post at de har «gjort analyser av 250 000 utvalgte personer, som inkluderte 40 000 mennesker med erfaring med psykedelika, selv om Nesvåg forsøker å fremstille det som at vi bare har undersøkt en eksklusiv liten gruppe».
Står på sitt
Siden Krebs og Johansen justerer for et stort antall bakgrunnsvariabler, mener Nesvåg det er et stort problem de ikke viser frem beregningene de har gjort før denne justeringen.
Ifølge Nesvåg ville en slik åpenhet om viktige steg i analyseprosessen gjort leseren bedre i stand til å vurdere resultatene.
Selv ikke på forespørsel fra Nesvåg og hans kolleger via brev til redaktøren i Journal of Psychopharmacology, har Krebs og Johansen ønsket å vise disse beregningene.
Krebs og Johansen henviser til de vitenskapelige artiklene, og mener at bakgrunnstallene de har oppgitt er tilstrekkelig. I stedet kritiserer de Nesvåg, Ystrøm og Bramness for ikke å ta høyde for ulike risikofaktorer.
«Nesvåg presenterer en tabell med crude ratio odds, som ikke tar i betraktning at folk som har brukt psykedelika også har større risiko for depresjon i barndommen, traumer og andre risikofaktorer for å utvikle psykiske problemer. Vi er helt tydelige på at vi tar høyde for overlappende risikofaktorer i våre studier,» skriver de i en e-post til forskning.no.
Bekymringsfullt at ikke fanget opp av fagfeller
Tidsskriftene som har publisert studiene til Krebs og Johansen får også gjennomgå av Nesvåg og co.
«Man kan undre seg hvordan den tvilsomme bruken av statistikk og slutningene som trekkes, har blitt akseptert av fagfellevurderere og redaktører i tidsskriftene. Spesielt bekymringsfullt er det når funnene fanges opp av seriøse nyhetsformidlere som New York Times og Nature News og brukes i debatten om den medisinske nytteverdien av LSD og andre hallusinogene stoffer», skriver de i kronikken i forskning.no.
– Vi er overrasket over at kvalitetskontrollen i dette tilfellet ikke har vært god nok med hensyn til metode og på hvilket grunnlag konklusjonene trekkes i tittel, sammendrag og diskusjonsdel, sier Nesvåg til forskning.no.
Annonse
Han vil ikke ha noen formening om hvorfor han tror dette har skjedd.
Redaktør støtter kampanje
Redaktøren av Journal of Psychopharmacology David Nutt er en aktiv forkjemper for legalisering av psykedelika. Nutt er også støttespiller for Johansens og Krebs’ MDMA-kampanje.
På nettsidene til foreningen EmmaSofia stiller redaktøren i fagtidsskriftet Journal of Psychopharmacology David Nutt opp og gir sin støtte til psykedelikakampanjen til Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen. (Foto: (Illustrasjon: skjermdump )
På nettsiden til foreningen EmmaSofia er han sitert med følgende uttalelse:
«Jeg er glad for å støtte pengeinnsamlingsaksjonen til mine kollegaer Krebs og Johansen. Jeg har i lang tid kjempet for å endre på synet vi har på psykedelika og MDMA. Disse stoffene har enormt potensiale i behandlingen av en rekke psykiske sykdommer.»
Tror resultatene holder mål
Som svar på kritikken fra Nesvåg og co viser Nutt til innleggene som nå er publisert i tidsskriftet:
– Disse brevene viser begge sider av argumentene, så da kan leseren selv avgjøre. Jeg tror resultatene slik de er publisert, fremdeles holder mål, skriver han i en e-post til forskning.no.
– Hvordan har du som redaktør vurdert objektiviteten din i møte med forskningen til ekteparet Krebs og Johansen?
– Min rolle som redaktør er å ha et overordnet blikk på tidsskriftet, ikke å avgjøre innholdet, sier Nutt.
– Dårlig metode
Kjetil Telle, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB), er generelt kritisk til bruk av studier der dataene er samlet inn på ett tidspunkt og ikke fulgt over tid. Særlig hvis man går så langt som å konkludere om årsaksforhold.
Kjetil Telle er forskningsleder i Statistisk sentralbyrå. Han mener befolkningsstudier er en problematiske, særlig når de brukes til å konkludere om årsakssammenhenger. (Foto: Statistisk sentralbyrå)
Annonse
Han ønsker ikke å gå inn i debatten mellom Nesvåg og co og ekteparet Krebs og Johansen, siden han ikke har satt seg grundig nok inn i materialet.
Han mener likevel at dersom man ønsker å finne ut hvilken effekt LSD har på helsen, så bør man danne seg et bilde av hva som hadde skjedd med den psykiske helsen til personen som tok LSD dersom den samme personen ikke hadde tatt stoffet. Dette kalles i statistikken for den kontrafaktiske helsen.
– Den mest pålitelige måten å undersøke dette på er å sette sammen en gruppe med personer, og så trekke tilfeldig hvem som får LSD, og hvem som ikke får det, sier Telle, som legger til at dette nok vil være etisk problematisk.
Han mener studier av typen Krebs og Johansen har brukt, ikke gir noen pålitelige mål for den kontrafaktiske helsen fordi det er mange ting som skiller de som tar LSD fra de som ikke gjør det. For å bøte på dette forsøker noen forskere altså å inkludere mange kontrollvariabler.
– Men det er høyst uklart om man lærer noe som helst av en slik fremgangsmåte, sier Telle.
Han mener at et minstemål er å bruke longitudinelle data. Det vil si opplysninger om de samme personene innsamlet over en lengre periode. Også i disse studiene er det ifølge Telle vanskelig å konstruere gode kontrafaktiske mål.
– Men her kan vi i det minste sammenlikne helsen til de samme personene før og etter at de tok LSD, sier han.
Referanser:
Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs. Psychedelics not linked to mental health problems or suicidal behavior: A population study. Journal of Psychopharmacology. 5. mars 2015. DOI: 10.1177/0269881114568039. Sammendrag
