Psykopatiske mordere ses ofte på som kaldblodige folk uten evne til medfølelse og anger. Men, og det er dette som kan gjøre det vanskelig å finne dem og beskytte seg mot dem: De er flinke til å få andre mennesker til å tro at de virkelig har de følelsene de mangler.

Humoristik seriemorder

En av de mest kjente seriemorderne de siste tiårene, Ted Bundy (ingressbildet) fremsto for eksempel som den rene svigermorsdrøm under rettssaken. Bundy virket følsom, balansert, intelligent og humoristisk - hvem kunne tro at den tidligere juss-studenten hadde drept et stort antall unge kvinner og barn?

Det gjorde i alle fall ikke alle de kvinnelige beundrere som la seg etter ham etter dommen. Han ble dømt for 28 drap, var siktet for 36 og påsto selv rett før han ble henrettet i 1989 (i et forsøk på å kjøpe tid?) at antallet var “tresifret”.

Folk som Bundy, og det finnes noen slike der ute, kan lure andre enn naive TV-seere. Folk i rettsvesenet og behandlingsapparatet kan også lures, med de følger det kan få. Nå kan det hende forskerne er på sporet av en metode for å avsløre dem.

Skiller psykopater fra hverandre

En gruppe britiske psykologer melder i siste utgave av Nature at de med hell har benyttet en test kalt ITA (Implicit Association Test) for å skille psykopatiske mordere fra “vanlige” psykopater.

Testen ble i sin tid utviklet som et redskap for å avsløre skjulte fordommer, holdninger folk kanskje ikke ønsker å flagge, som for eksempel fordommer mot hudfarge, seksuell legning, utseende og lignende.

Et utvalg av 13 psykopatiske mordere, 17 ikke-psykopatiske mordere, 39 psykopatiske forbrytere og 52 ikke-psykopatiske forbrytere ble undersøkt i den samme testen.

Behagelige og ubehagelige ord

Testen gikk ut på å skille mellom ord som kunne klassifiseres som behagelige og ubehagelige, skrevet med store bokstaver (for eksempel “STYGG”) og ord som kunne klassifiseres som fredelige og voldelige, skrevet med små bokstaver (for eksempel “drep”).

Ordene ble klassifisert av forsøkspersonene ved at de trykket på en knapp. Så lenge den samme responsknappen ble brukt for både det ubehagelige (med store bokstaver) og det voldelige (med små bokstaver), syntes de fleste oppgaven var enkel.

Først når de ble bedt om å markere behagelige og voldelige ord med samme knapp, oppsto det problemer. De fleste av forsøkspersonene syntes dette var forvirrende, reaksjonstiden gikk opp for alle grupper untatt de psykopatiske morderne.

Anormale holdninger til vold

Forskerne mener resultatene indikerer at den observerte reduserte IAT-effekten med hensyn til vold hos psykopatiske mordere skyldes deres anormale forestillinger om vold, snarere enn en eller annen uspesifisert effekt av dårlig impulskontroll og/eller dårlig evne til å fatte beslutninger (mht hvilken knapp de skulle trykke på).

De konkluderre med at psykopatiske mordere har nedsatte negative reaksjoner til vold, sammenliknet for eksempel med ikke-psykopatiske mordere.

Forskerne mener også dette kan bety at vi kan skille mellom to adskilte og stabile populasjoner av psykopatiske forbrytere: De som er voldelige og de som ikke er det.