Undersøkelsen viste det stikk motsatte av hva man skulle forvente. (Foto: Chaninny / Shutterstock / NTB scanpix)
PTSD-pasienter fikk tegn til mer betennelse i kroppen etter samtaleterapi
Mennesker med posttraumatisk stresslidelse har ofte betennelse i kroppen. Men etter å ha blitt psykisk bedre av samtalebehandling, var betennelsen enda verre.
Det finnes en kobling mellom immunsystemet og psykiske plager.
De siste tiårs forskning har vist at mennesker med psykiske sykdommer, som depresjon, angst og bipolar lidelse, ofte har en kronisk betennelse i kroppen. Sammenhengen er særlig grundig studert hos mennesker med depresjon.
Vi har ikke full oversikt over hvordan dette henger sammen. Men forskning på depresjon har vist at betennelse kan utløse psykisk sykdom.
Samtidig har nye studier, blant annet fra Norge, vist at behandling av depresjon også kan dempe betennelse.
Men da Helge Toft ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP og kollegaene nylig undersøkte betennelse og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), fikk de stikk motsatte resultater.
Forskerne studerte en gruppe på 39 PTSD-pasienter som gikk igjennom 12 ukers behandling med psykoterapi. Og pasientene ble bedre psykisk. Men blodprøvene viste at nivåene av betennelsesstoffer i kroppen slett ikke hadde sunket. Den var faktisk blitt høyere.
Undersøkte pasienter med ulike sykdommer
Det er ikke gjort særlig mye forskning på PTSD og betennelse, forteller Toft til forskning.no.
Derfor bestemte Toft og kollegaene seg altså for å undersøke saken. Ikke bare om mennesker med PTSD har tegn til betennelse. Men også hva som eventuelt skjer med den betennelsen i løpet av en periode med behandling.
Forskerne undersøkte en gruppe på 124 pasienter som kom til behandling på Modum bad. Deltagerne hadde ulike psykiske lidelser, som angst, stemningslidelser, spiseforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse.
Før behandlingen ble det gjort målinger av cytokiner – betennelsesstoffer i blodet – hos alle pasientene. De samme prøvene ble tatt halvvegs inne i behandlingen og ved avslutningen. Samtidig kartla forskerne symptomene på psykisk sykdom.
Fikk mer betennelse
Resultatene viste at alle pasientene i utgangspunktet hadde unormalt høye nivåer av cytokiner – altså tegn på at de hadde betennelse i kroppen.
Da behandlingen sluttet, hadde deltagerne fått det vesentlig bedre psykisk.
Men dette gjenspeilte seg ikke i nivåene av immunstoffer.
Annonse
Helge Toft jobber ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP. (Rettigheter: H. Toft)
De fleste hadde omtrent samme nivå av cytokiner i blodet igjennom hele perioden. Bortsett fra pasientene med PTSD. De hadde klart høyere nivåer, noe som kan peke mot at disse menneskene faktisk hadde mer betennelse i kroppen etter terapien.
- Noe skjer i behandlingen, som gjør at kroppen reagerer veldig, sier Toft til forskning.no.
Men foreløpig vet verken han eller andre forskere hva.
- Noen fagfolk spekulerer på det kan være snakk om en retraumatisering. Mennesker med PTSD har ofte hatt grusomme opplevelser, som krig eller overgrep. Kanskje gjenopplever de det forferdelige når de snakker om det.
- Men andre tror dette er en lite sannsynlig forklaring, sier Toft.
- Viktig forskning
Så hva betyr disse nye resultatene?
Solveig Merete Klæbo Reitan fra Institutt for psykisk helse ved NTNU forsker selv på sammenhengen mellom immunsystemet og psykisk sykdom.
- Dette er viktig forskning, som bidrar til det lille vi vet om immunendringer ved posttraumatisk stresslidelse, sier hun til forskning.no.
- Funnene er ikke som forventet ut fra den kunnskapen vi har om depresjonsbehandling og normalisering av immunendringer. Dette er meget interessant og må følges opp videre. Vi må se om det kan gjentas i flere og større studier.
For eksempel at noen av pasientene tok betennelsesdempende midler, trolig på grunn av smerter eller andre fysiske plager. Dette kan ha påvirket resultatene.
Dessuten sier studien ingenting om hva som skjedde med deltagerne på sikt.
- Det som blir interessant, er å se hvordan det går med pasienter etter lenger tid, sier Reitan.
Hun mener det slett ikke er umulig at psykoterapi kan dempe betennelsen også hos PTSD-pasienter, men at prosessen tar lengre tid enn ved depresjon. Derfor er det viktig å gjøre studier som følger opp pasientene etter både seks og 12 måneder.
Spesiell gruppe
Både Reitan og Toft mener noe av forklaringen på resultatene kan være at pasientene utgjør en ganske spesiell gruppe.
Mens mennesker med depresjon kan ha gått noen måneder eller kanskje et par år med sykdommen, har mange PTSD-pasienter levd med ekstremt psykisk stress i tiår. Det kan ha ført til mer fastlåste endringer i immunsystemet.
I tillegg har pasientene som kommer til Modum bad gått igjennom en eller flere runder med behandling tidligere, uten å bli friske.
Kanskje vil det da ta mye lenger tid å justere systemet tilbake hos disse menneskene.
Det kan også tenkes at det er svært vanskelig å slå ned betennelsen hos mennesker med PTSD bare ved hjelp av samtaleterapi.
Bedre behandling
- I framtida kan det være en tanke å prøve immundempende medisiner sammen med psykoterapi, sier Toft.
Annonse
Han håper å kunne gjøre mer forskning på sammenhengen mellom PTSD og immunsystemet etter hvert. Forskeren sitter for øyeblikket på data fra en oppfølging av 89 av pasientene et år etter undersøkelsen. Men disse har han ikke fått anledning til å analysere ennå.
Reitan maner også til mer forskning. Både for å se om andre studier finner det samme og for å finne ut hva som skjer med pasientene på sikt.
Etter hvert kan ny kunnskap om sammenhengen mellom immunsystemet og psykisk sykdom forhåpentligvis føre til mer effektiv handling for mennesker med psykiske problemer.
