Pasienter med smerter, angst eller depresjon, tok mindre medisiner og ble flinkere til å løse oppgaver når de hadde brukt medisinsk cannabis i tre måneder.

De hadde også mer aktivitet i sentrale deler av hjernen mens de løste oppgavene.

Det skriver amerikanske forskere i en ny studie som reiser en rekke interessante spørsmål om medisinsk cannabis.

Forskerne fra Harvard University i USA har skannet hjernene til pasienter på medisinsk cannabis mens de løste ulike oppgaver.

Pasientene skulle for eksempel finne en sammenheng i tallrekker så raskt og presist som mulig.

Forsøksleder Staci Gruber og kollegene skriver at funnene «gir sterk evidens for at behandling med medisinsk cannabis kan normalisere hjerneaktiviteten».

Men det er mange forbehold knyttet til resultatene. De vender vi tilbake til. 

Hjernen så friskere ut

Gruber utdyper at hjerneaktiviteten endret seg etter behandlingen.

Endringene finner de særlig i et område i hjernen som blant annet er knyttet til læring, oppmerksomhet og følelser: cingulate cortex.

– Ved første besøk så vi nesten ingen aktivitet her. Etter tre måneders behandling med medisinsk cannabis så vi betydelig aktivitet. Noe må ha skjedd. Etter behandling minnet aktiviteten om det vi finner hos friske personer, forteller Gruber, som er førsteamanuensis i psykiatri ved McLean Hospital ved Harvard Medical School.

Endringer tyder på fremgang

Gruber understreker at deltakerne samtidig har blitt flinkere til å løse kognitive oppgaver.

– Noen ganger ser man endringer i hjernen uten endringer i testresultater. Men her sammenfaller de. Det er viktig, sier Gruber. Hun påpeker også at de som bruker cannabis for fornøyelsens skyld, tvert imot ser ut til å skade hjernen.

– Medisinsk cannabis ser i hvert fall ikke ut til å gjøre det vanskeligere å utføre slike oppgaver, noe tidligere studier av rekreative brukere kunne tyde på, forklarer hun.

Tydelig nedgang i medisinbruk

Gruber påpeker også at pasientene i studien reduserte forbruket av andre typer medisiner, i noen tilfeller til omtrent halvparten.

Etter tre måneders behandling rapporterte deltakere:

• 47,69 prosent reduksjon i bruk av opioider
• 46,91 prosent reduksjon i bruk av benzodiazepiner mot angst
• 28,57 prosent reduksjon i humør-regulerende medisiner
• 22,35 prosent reduksjon av antidepressive medisiner

Resultatene ligger i forlengelse av tidligere forsøk fra Staci Grubers gruppe, som du kan lese mer om i videnskab.dk-saken Indledende forsøk: Medicinsk cannabis gør hjernen mer aktiv.

Også andre studier har vist at pasienter som bruker medisinsk cannabis, reduserer forbruket av opioider mot smerter. (Se 1 og 2.)

Mange forbehold

Studien, som er utgitt i det åpne tidsskriftet Frontiers of Pharmacology, har lovende konklusjoner, men det er altfor tidlig å si noe om hvorfor forskerne finner en effekt.

Resultatene må altså tas med en klype salt. De viktigste begrensningene er:

1. Få forsøkspersoner: Studien omfatter hjerneskanninger (fMRI) på bare 15 personer, og de har bare blitt fulgt i tre måneder.
2. Andre medisiner: Pasientene opplever en rekke forbedringer, inkludert økt livskvalitet, blant annet fordi de sover bedre og føler seg mindre hemmet av sykdommen. Men forskerne kan ikke avgjøre om det skjer fordi medisinsk cannabis har en effekt i seg selv, eller kanskje fordi pasientene skjærer ned på medisiner som gir bivirkninger.
3. Ingen kontrollgruppe: Studien har ikke fulgt optimale vitenskapelige rammer. Pasientene burde for eksempel ha blitt fordelt i to grupper, der den ene gruppen fikk medisinsk cannabis, mens den andre fikk virkningsløst placebo. Dermed kunne man sammenligne utviklingen. Så resultatene kan skyldes for eksempel placeboeffekten, altså at deltakerne forventer en forbedring og derfor også opplever det.

En hjerneforsker fra Hvidovre Hospital påpeker en annen mulig feilkilde, nemlig at deltakerne kan bli flinkere til å løse oppgavene fordi de har prøvd det før.

Deltakerne kjøper medisinsk cannabis selv

Likevel er studien interessant, både fordi vi mangler forskning på området, og fordi den har noen styrker, man ikke finner i andre studier.

Det mener Kristine Rømer Thomsen, som blant annet forsker på rusmidlers påvirkning av hjernen. Hun har lest studien for videnskab.dk.

Deltakerne har for eksempel selv kjøpt sin medisinske cannabis selv. Det innebærer at forskerne ikke er underlagt regler som gjelder i både USA og Danmark, for hva cannabis skal inneholde av de to viktigste aktive stoffene, THC og CBD.

Dermed får forskerne et bilde av effektene av medisinsk cannabis basert på hele planter, som faktisk blir solgt på markedet, og unngår å finne resultater for kunstig produsert medisinsk cannabis med et innhold av stoffer som kanskje ingen bruker i virkeligheten.

– Forskerne beskriver begrensningene selv, og derfor synes jeg studien er god. Jeg synes også det er en klar styrke at den tar utgangspunkt i hva som faktisk blir brukt av cannabis fra hele planter, mener Thomsen, som er førsteamanuensis ved Psykologisk Instituts Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Studien kan ikke danne grunnlag for klare anbefalinger, for det krever dobbeltblinde, randomiserte, placebokontrollerte forsøk. Men dette blir spennende å følge med på fremover, når de får flere resultater og flere forsøkspersoner.

Hvorfor finner forskerne en effekt?

Problemet er at vi vet utrolig lite om hvorvidt, hvorfor eller hvordan medisinsk cannabis virker.

Derfor må forskerne gjette seg til hvorfor de ser helt annerledes resultater enn i tidligere studier.

Her er noen av teoriene:

• Et annet stoff: Cannabis til rekreativ bruk inneholder typisk mye av stoffet THC. Medisinsk cannabis inneholder derimot typisk mye av stoffet CBD. De to stoffene påvirker hjernen på ulike måter.
• Eldre deltakere: Mange brukere av rekreativ cannabis er unge; tenåringer eller begynnelsen av 20-årene. Deltakerne i Staci Grubers prosjekt er derimot mellom 28 og 74 år gamle, med flest deltakere omkring 50 år. Kanskje eldre hjerner er mindre sårbare? Studier på mus indikerer faktisk at et lavt innhold av THC ikke bare er ufarlig for eldre, men faktisk kan gjenskape tapte funksjoner i hjernen. Så kanskje THC faktisk spiller en rolle for forbedringene, selv om man typisk tenker THC som et berusende og til og med sløvende stoff?
• Ukjente faktorer: I studien inntar folk hele planter eller ekstrakter med et bredt innhold av stoffer. Mange kjenner vi ikke betydningen av, særlig ikke når de kombineres. Kanskje en spesiell sammensetning er ekstra gunstig for pasienter med visse sykdommer? Forskerne har fortsatt ikke solide analyser av innholdet av for eksempel THC og CBD i pasientenes cannabis. Samtidig har pasientene i forsøket forskjellige sykdommer, noe som gjør det vanskelig å konkludere med noe spesifikt om hva som virker for hvem.

Gir flere tiår med cannabisforskning et feil bilde?

Kristine Rømer Thomsen har sammen med kolleger nylig utgitt en artikkel som gir ytterligere innsikter – og dermed gjør det enda mer vanskelig å gjenkjenne det gamle bildet av effektene av cannabis.

I tidsskriftet Neuroscience & Biobehavioral Reviews påpeker forskerne at vitenskapen inntil nå primært har behandlet cannabis som en plante med et ensartet innhold.

Forskere har sjelden tatt høyde for at innholdet av mange forskjellige stoffer kan variere fra plante til plante eller fra produkt til produkt, inkludert innholdet av THC og CBD – eller til at THC-innholdet gjennom de siste 25 år har steget markant i forskjellige typer cannabis.

Det kan ha påvirket konklusjoner at man ikke har fokusert mer detaljert på stoffene i de produktene man har undersøkt.

Så effektene av medisinsk cannabis er svært usikre.

Viktig at folk trapper ned på medisiner

Den nye studien fører også til viktige spørsmål til fremtidige forsøk, påpeker Kristine Rømer Thomsen.

Hun ser frem til en avklaring av om pasientene får en mer normal aktivitet i hjernen og får bedre kognitive funksjoner, for eksempel økt konsentrasjonsevne, fordi medisinsk cannabis har gunstige, aktive stoffer.

Eller om effekten kommer fordi pasientene ikke lenger får bivirkninger av medisiner som er lagt vekk, eller kanskje på grunn av placeboeffekten.

– Den markante reduksjonen i medisinbruken et viktig og interessant funn, og det blir spennende å følge studien når materialet blir større og de har fulgt pasientene i lengre tid, sier Thomsen.

– Vi har et enormt problem med at folk for eksempel blir avhengige av opioider, så en nedgang i det forbruket er positivt. Men det er viktig å understreke at vi trenger bedre studier for å si noe om effekten av bestemte typer medisinsk cannabis for bestemte pasientgrupper.

Forskerne kan heller ikke si noe om bivirkninger eller avhengighet ved bruk av medisinsk cannabis over lang tid.

Flere studier på vei

Staci Gruber melder at forskerne allerede er i gang med andre studier, blant annet:

1. Analyser av undergrupper, særlig smertepasienter, som bruker de potensielt dødelige opioidene. – Hvis vi ser reduksjonene i medisinbruk etter seks måneder eller et år, kan det være virkelig viktig, sier Gruber.
2. Hvordan medisinsk cannabis påvirker pasientene når det kommer til for eksempel angst, depresjon, søvn og livskvalitet.
3. De første målingene tyder på at pasientene i forsøket inntar cannabis med et høyt nivå av CBD. Planen er derfor også å gjennomføre et forsøk med strammere rammer, der pasienter blir fordelt i to forskjellige grupper, der den ene får medisiner fra planter med høyt nivå av CBD.

Målet er å følge deltakerne på medisinsk cannabis i opptil to år.

I Danmark har fire pasientgrupper fått lov til å bruke medisinsk cannabis i en forsøksordning som skal vare i fire år. Det kan du lese mer om i andre artikler på videnskab.dk, blant annet:

• Dansk forsker: Etisk forkasteligt at cannabis er ulovlig;
• Medisinsk cannabis: Så tynd er evidensen for danske pasienter

Referanser:

S. A. Gruber mfl: «The Grass Might Be Greener: Medical Marijuana Patients Exhibit Altered Brain Activity and Improved Executive Function after 3 Months of Treatment»; Frontiers in Pharmacology; https://doi.org/10.3389/fphar.2017.00983

K.R. Thomsn mfl: «Recommendation to reconsider examining cannabis subtypes together due to opposing effects on brain, cognition and behavior»; Neuroscience & Biobehavioral Reviews; https://doi.org/10.1016/j.neubiorev. 2017.05.025 Sammendrag

Den danske forsøksordningen med medisinsk cannabis (Lægemiddelstyrelsen)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.