– Det spiller ingen rolle hva du er sint for, sier Pavlos Vasilopoulos ved forskningsinstituttet Sciences Po i Frankrike.

Enten det er terror, den politiske situasjonen eller økonomien i landet ditt, får sinne folk til å stemme på populistiske partier, hevder han.

Vasilopoulos forsker på politisk psykologi, hvilke følelser velgerne har.

Sammen med kolleger har han undersøkt hva mer enn 24 000 velgere i Frankrike følte etter terrorangrepene i Paris i november 2015 og hva de stemte i regionalvalget noen uker seinere.

Oftere sinte enn redde

De som stemmer på det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Front, sier oftere at de er sinte enn redde.

Dette betyr selvsagt ikke at sinnet nødvendigvis fører til stemmegiving. Forskerne vet bare at de som er sinte stemmer slik.

De som allerede befinner seg på høyresiden, er mindre troende til å stemme høyrepopulistisk om de er redde.

– Vi ble overrasket over at frykt faktisk kan ha negativ effekt på noen av stemmene til ytre høyre. Dette går imot mye tidligere forskning, sier Vasilopoulos til forskning.no.

Mange følelser samtidig

Frykt for alt fra dårlig økonomi til innvandring er en vanlig forklaring på høyrepopulismens framvekst i Europa.

Men forskerne har ofte spurt folk om frykt og glemt å spørre om sinne, ifølge Vasilopoulos.

Frykt og sinne opptrer gjerne sammen, viser studien.

– Folk har ofte mange følelser samtidig. Under Paris-angrepene var jeg redd fordi jeg bodde i Paris. Men jeg var også sint på gjerningsmennene for at de kunne begå denne grusomme handlingen, sier Vasilopoulos.

Blant de han studerte i Frankrike, er det ikke egentlig frykten som henger sammen med stemmene til høyrepopulistene.

– Når du også måler sinne, ser du at det er sinnet som gjør jobben.

Følelser forsterker støtten

Sinne ser ut til å ha særlig mye å si for dem som allerede heller mot å stemme på slike partier, viser studien blant franske velgere i 2015. Det vil si dem som selv definerer seg langt til høyre på den politiske skalaen.

Også autoritære personer stemmer oftere på ytre høyre om de er sinte. Forskerne definerer deltakerne i spørreundersøkelsen som autoritære om de blant annet mener at det er bedre om barn er lydige, respektfulle og oppfører seg pent enn at de er uavhengige, kreative og stiller spørsmål.

Det er flest menn med lav utdanning og inntekt som stemmer på Nasjonal Front. Men forskerne har sjekket at resultatene gjelder uavhengig av kjønn, alder, utdanning og inntekt.

I tillegg har Vasilopoulos og kollegene to studier underveis som ser på hva innbyggerne i henholdsvis Frankrike og Tyskland føler om den økonomiske og politiske situasjonen i landet sitt.

De studerte 15 000 velgere etter det franske presidentvalget i 2017. Samme år gjorde de også en mindre studie i Tyskland blant 972 velgere ved Forbundsdagsvalget.

Sinte venstrepopulister

Rollen frykt spiller er litt uklar i den franske studien. De to viser likevel det samme: Er du sint på grunn av økonomi eller politikk, er du mer troende til å stemme på populister. Det kan også gjelde populister på venstresiden.

Venstrepopulistiske partier som France Insoumise fører en aggressiv politikk, mener Vasilopoulos.

Høyrepopulistiske Nasjonal Front spiller også på sinne, hevder han. Han viser fram en reklame for partiet som spiller på at asylsøkere i Frankrike kan få mer penger i måneden enn en pensjonert bonde. Å føle seg urettferdig behandlet er en mulig kilde til sinne.

– Gir velgerne mulighet til å kanalisere sinnet

Men det trenger ikke finnes en åpenbar sammenheng mellom det du er sint for og politikken som partiene fører. Selve sinnet påvirker flere arenaer i livet, tror Vasilopoulos.

– Se for deg en person som krangler med sjefen og kommer hjem og tar det ut på kjæresten, sier han.

De populistiske partiene tilbyr løsninger.

– De gir velgerne muligheter til å kanalisere sinnet.

Usikkert om gjelder flere land

Det er usikkert om konklusjonene i den franske studien fra 2015 kan gjelde for andre land, mener statsviter Anders Ravik Jupskås.

Han jobber ved Universitetet i Oslo og forsker selv på høyrepopulisme. Jupskås har hørt om funnene til Vasilopoulos, men ikke sett nærmere på selve studien.

I en del andre land er oppslutningen om ytre høyre mye mindre enn i Frankrike.

– Denne studien kan ikke gi svar på hvorfor sinne fører til mye støtte til ytre høyre i noen land, som Frankrike, mindre i andre land, som Finland, og ingenting i noen land, som Irland, skriver Jupskås i en e-post til forskning.no.

– For enkelt å si at sinne forklarer oppslutningen

Jupskås sier studien virker interessant og relevant, men at den bare er en del av puslespillet.

Kanskje snakker de politiske lederne fra ytre høyre i Frankrike annerledes enn lederne i andre land og kan skape eller bekrefte sinnet. Men det er vanskelig å vite hvor mange sinte mennesker som finnes i hvert land og hva som eventuelt kom først – sinnet eller stemmegivningen.

– Det blir litt for enkelt å si at sinne forklarer oppslutningen om for eksempel Nasjonal Front i Frankrike. Sinnet kan også være skapt av Marine Le Pens retorikk i den offentlige debatten, skriver Jupskås.

Marine Le Pen leder tidligere Nasjonal Front. I dag heter partiet hennes Rassemblement National.

Mange grunner til å stemme på populister

Det kan være mange andre grunner enn sinne til at folk stemmer på høyrepopulister. En italiensk studie tyder for eksempel på at svekket tillit til myndighetene henger sammen med stemmer til slike partier.

Svenske forskere har sett på sammenhengen mellom forskjeller i samfunnet og høyrepopulismen og funnet ut at folk med lav utdanning i større grad stemmer på Sverigedemokratarna, mens inntekt ikke har noe særlig å si.

«Dette innebærer ikke at verken jeg eller andre medvirkende tror at ulikhet er den eneste forklaringen på populismens vekst», skriver samfunnsøkonom Maria Åsbrink i Dagsavisen. Hun ledet LO Sveriges jämlikhetsutredning.

Referanse:

Pavlos Vasilopoulos mfl: Fear, anger, and voting for the far right: Evidence from the November 13, 2015 Paris terror attacks. Political Psychology, 14. oktober 2018. Doi: 10.1111/pops.12513.

Les også fra Universitetet i Oslo

Raske endringer skaper avmakt verden over