Opprullingen av omfattende korrupsjon i statsapparatet satte dype spor i det italienske samfunnet. I 2002 markerte innbyggere i Milano at det var ti år siden etterforskningen begynte. (Foto: Antonio Calanni/AP/NTB scanpix)

Korrupsjonsskandale kan ha merket unge italienske velgere for livet

Disse italienerne har lavere tillit enn andre til det politiske systemet, mange år etter «Rene hender»-skandalen på 1990-tallet.

De var unge og skulle stemme for første gang. Så traff korrupsjonsskandalen med full tyngde.

«Rene hender»-etterforskningen avdekket på 1990-tallet at et overveldende antall italienske politikere var korrupte.

Den førte til at en rekke sentrale myndighetspersoner ble arrestert. Flere store partier ble oppløst. Det politiske landskapet i Italia ble aldri samme igjen.

En studie av 1442 italienere tyder på at de som var 18–19 år ved valget i 1994 ble merket for livet av skandalen.

I en spørreundersøkelse 23 år seinere svarte de at de stoler mindre enn andre aldersgrupper på regjeringen, stortinget og byråkratiet.

Stemmer på populister

Og i 2018 stemte disse 42–43-åringene i større grad på det høyrepopulistiske partiet Lega Nord, kjent for å utfordre det politiske etablissementet.

Forskerne konkluderer med at de unge ble preget av å høre om korrupsjonen.

– Men det er selvsagt mange andre faktorer som kan avgjøre om folk stemmer på populister, som den nylige økonomiske krisen, skriver postdoktor Gianmarco Daniele ved Bocconi-universitetet i Milano i en e-post til forskning.no. Han er en av forskerne som står bak studien.

Å være førstegangsvelger i tida rundt korrupsjonsskandalen henger ikke sammen med seinere stemmer til venstrepopulistene i Femstjernersbevegelsen, bortsett fra sør i landet der partiet har høyere oppslutning.

I dag sitter begge populistpartiene i regjering.

Forsker Gianmarco Daniele tror at store korrupsjonsskandaler i både Italia og andre land kan svekke velgernes tillit på lang sikt. (Foto: privat)

Lavt utdannede rammes mest

Forskerne fulgte ikke opp alle velgerne. Om lag 70 prosent svarte på undersøkelsen etter valget i 2018.

I størst grad gjelder den dalende tiltroen til politikerne de lavt utdannede og de som så mye på TV i områder der mediedekningen av skandalen var særlig stor.

Daniele tror det samme kan skje i kjølvannet av andre politiske jordskjelv. For eksempel i Brasil, som har omfattende problemer. Der sitter tidligere president Luiz Inacio «Lula» da Silva i fengsel for korrupsjon.

– Spania har også opplevd en stor korrupsjonsbølge de siste årene som kan få langvarige effekter, skriver han.

Mange årsaker til mistro

Andre forskere har også funnet ut at korrupsjon kan få tilliten til institusjoner til å dale. Men ingen studier har vist en sammenheng på så lang sikt. Studien er ikke kvalitetssikret av andre forskere gjennom publisering.

Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning har lest forskningsartikkelen og synes dette er en interessant og grundig gjennomført studie.

– Det blir rimelig overbevisende dokumentert at disse fødselskullene som ble eksponert for skandalen som førstegangsvelgere, utviser en lavere grad av politisk tillit i dag, er mer skeptiske til innvandring og mer tilbøyelige til å stemme på Lega Nord enn befolkningen for øvrig, skriver forskeren i en e-post til forskning.no.

Men Pedersen er litt skeptisk til at det hovedsakelig skyldes korrupsjonen. Det at to regjeringspartier ble oppløst, kan i seg selv ha gjort at de unge velgerne lærte å stole mindre på politikerne, mener han.

Mistilliten til politikerne kan like gjerne skyldes oppløsningen av politiske partier som selve korrupsjonen, mener forsker Axel West Pedersen. (Foto: ISF)

Mer innvandringskritiske

At disse italienerne er mer tilbøyelige til å stemme på Lega Nord, kan rett og slett skyldes at partiet ble dannet i 1991, nettopp på den tida da de var førstegangsvelgere, ifølge Pedersen.

Hvis det stemmer at unge blir preget av det første valget de gjør, kan det skape en partilojalitet som følger dem gjennom livet.

– Forskerne viser bare at de aktuelle fødselskullene ikke var mer tilbøyelige til å stemme Lega Nord i 1994 enn andre aldersgrupper, men det forhindrer ikke at erfaringen med å stemme Lega Nord på den tida har hatt en mer varig effekt på disse fødselskullene, skriver Pedersen.

Studien antyder at korrupsjonen også kan ha påvirket holdningene til innvandrere. De som var førstegangsvelgere da skandalen ble rullet opp, er nemlig mer skeptiske enn andre.

Pedersen, som selv har forsket på holdninger til innvandrere, tror det like gjerne kan skyldes at favorittpartiet Lega Nord er innvandringskritisk. Det kan ha smittet over på velgerne.

Det er Gianmarco Daniele helt enig i.

– Å stemme på et parti kan føre til at man begynner å identifisere seg med den politiske plattformen.

Referanse:

Arnstein Aassve, Gianmarco Daniele og Marco Le Moglie: Never Forget the First Time: The Persistent Effects of Corruption and the Rise of Populism in Italy. SSRN, 8. november 2018. Doi: 10.2139/ssrn.3280498. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS