Ingen i den svenske Riksdagen vil i dag forhandle med Jimmie Åkesson, partileder for Sverigedemokratene. Det vil de gjøre, mener forsker som har studert utviklingen av høyrepopulisme i Skandinavia. (Foto:
Ingen i den svenske Riksdagen vil i dag forhandle med Jimmie Åkesson, partileder for Sverigedemokratene. Det vil de gjøre, mener forsker som har studert utviklingen av høyrepopulisme i Skandinavia. (Foto:

Norsk statsviter om krigen mot Sverigedemokratene: En siste krampetrekning fra det etablerte politiske Sverige

Anders Ravik Jupskås mener Sverigedemokratene snart vil bli tatt inn i varmen.

Published

Mandag morgen vil svenskene våkne og oppleve at de er blitt litt mer lik sine norske og danske naboer.

I riksdagsvalget søndag kan det innvandringskritiske partiet Sverigedemokratene (SD) få opp mot 20 prosent oppslutning blant velgerne. Noen meningsmålere gir dem 25 prosent.

Klare likhetstegn med Norge

Det som nå skjer i Sverige er veldig likt det som skjedde i Danmark på 1990-tallet og det som skjedde i Norge rundt 2005, mener Anders Ravik Jupskås. Han er statsviter og forsker ved Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo.

Han ser likhetstegn mellom det som nå skjer i Sverige og det som har skjedd med de andre populistiske partiene på høyresiden i Skandinavia: Dansk Folkeparti og Fremskrittspartiet.

– Disse partiene gikk fra først å bli ignorert, til så å bli latterliggjort. Da de ble større, kom fordømmelsen. Da gikk politiske motstandere til beinharde angrep på dem.

Anders Ravik Jupskås har studert høyrepopulisme i Skandinavia. Han finner et mønster. (Foto: UiO)
Anders Ravik Jupskås har studert høyrepopulisme i Skandinavia. Han finner et mønster. (Foto: UiO)

Det er det Sverigedemokratene opplever akkurat nå, sier Jupskås når vi snakker med ham et par dager før valget.

Ba medlemmene om ikke å stemme SD

For noen uker siden gikk det for alvor opp for de politiske motstanderne i Sverige at SD går mot et brakvalg. De kan bli det nest største partiet i Riksdagen.

Denne oppvåkningen har blant annet resultert i at svensk LO har gått ut med en advarsel til sine 1,5 millioner medlemmer. LO har satt i gang en større kampanje for å få medlemmene til å støtte Socialdemokraterna, ifølge NRK.

Socialdemokraterna kan komme til å gjøre sitt dårligste valg noensinne, når valglokalene stenger i Sverige søndag kveld.

En krampetrekning

– Det foregår nå en slags siste krampetrekning i det etablerte politiske systemet, hvor blant andre tidligere statsminister Carl Bildt kaller Sverigedemokratenes politikk for farlig, sier Jupskås.

Statsviteren ved Universitetet i Oslo tror han vet hva som blir neste fase. Etter å ha studert høyrepopulistiske partier i Skandinavia, ser han tydelig at Fremskrittspartiet, Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene har felles utvikling.

Dette har han skrevet om i boka Absorbing the Blow som nylig kom ut.

– Det vil komme en normaliseringsfase, der de andre partiene aksepterer at de nye konfliktlinjene har kommet inn i politikken for å bli.

Deretter begynner de å åpne opp for Sverigedemokratene, tror Jupskås.

– Først vil høyresiden åpne dørene for SD. Sentrumspartiene vil synes det er vanskeligere. De har investert mye i å «brennmerke» SD overfor sine velgere.

Etter hvert kommer det svenske partilandskapet til å ligne mer på seg selv igjen, tror Jupskås.

– Det vil bli mer fragmentert, med flere aktører både til høyre og venstre. Men den gjenkjennelige todelingen mellom høyre og venstre vil komme tilbake.

– Og høyrepopulistene vil finne sin plass på høyresiden, slår han fast.

Tyngst på høyresiden

I mellomtiden vil tyngdepunktet i politikken ha flyttet seg.

Høyrepopulistene i SD tar flest velgere fra den etablerte høyresiden. Men de tar også nok stemmer fra venstresiden til at alt i svensk politikk flytter seg litt mer til høyre.

Denne prosessen kan ta litt tid i Sverige, tror Jupskås. Han viser til at det tok 40 år før Fremskrittspartiet (Frp) kom skikkelig inn i varmen i Norge.

– Frp hadde heller ikke den samme «brune» fortiden som Sverigedemokratene har, minner han om. Dette gjør det mer komplisert å legge en regjeringskabal med SD i Sverige.

Frp og Dansk Folkeparti har en helt annen historie enn SD. De oppsto som skatteprotest-partier. SD ble grunnlagt i 1988 av unge menn som var aktive i rasistiske grupper. Enkelte av dem hadde direkte koblinger til nazistiske organisasjoner.

Jupskås tror at det tar minst fire år før SD blir «stuerent» i svensk politikk.

Men inn i varmen kommer de, varsler han.

Hvem er velgerne?

Svensker forskere har forsøkt å bli bedre kjent med 3 500 personer som sier at de vil stemme på Sverigedemokratene.

I rapporten «Sverigedemokraternas väljare: Vilka är de, var kommer de ifrån och vart är de på väg?» skriver forskerne at det er fire egenskaper som er felles for disse velgerne.

Samtlige er kritiske til innvandring.

Mange av dem har heller ikke tiltro til samfunnsinstitusjoner, særlig da politikere.

Disse velgerne er høyreorienterte.

I samfunnsøkonomiske spørsmål, som for eksempel synet på skatt, ligger de til høyre for Sosialdemokratarna og litt til venstre for Moderatarna. Og i sosiokulturelle spørsmål, som for eksempel i synet på feminisme, ligger de til høyre for begge disse partiene.

Det er også relativt vanlig for sverigedemokrater å se på seg selv som at de står utenfor samfunnet, selv om de fleste har det bra.

De fleste mener også at det svenske samfunnet har blitt et dårligere samfunn de siste årene.

Også viktige forskjeller

Det er mange likheter mellom de høyrepopulistiske partiene i Skandinavia, mener Jupskås.

Men det er også viktige forskjeller.

– Sverigedemokraterna er blant de få fremgangsrike høyrepopulistiske partiene i Europa som har tydelige røtter i en høyreekstrem subkultur.

En del av de mer høyreekstreme forsvant da Sverigedemokratene nylig hadde et brudd med ungdomspartiet sitt. Disse utbryterne har nå startet partiet som kalles «Alternativ for Sverige».

Men fram til i dag har de høyreekstreme satt sitt preg på partiet. Ved valget førstkommende søndag stilte det i utgangspunktet sju representanter som hadde koblinger til mer høyreekstreme grupper enn SD. Disse har nå blitt bedt om å forlate partiet.

– Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen i 2010. Siden 2012 har partileder Jimmie Åkesson innført en «nulltoleranse-politikk» der alle som tråkker over streken og kommer med rasistiske eller antisemittiske utspill og har koblinger til høyreekstreme miljøer, blir kastet ut av partiet. Det gjelder flere titalls personer, forteller Jupskås.

Svenskene mer liberale til innvandring?

Svenske velgere har, i alle fall på papiret, vært mer liberale til innvandring enn både norske og danske velgere.

Men det har alltid vært en betydelig andel svensker som har vært kritiske, men som har følt at de ikke har hatt et parti å stemme på. Til dels har det handlet om at Sverigedemokratene har vært for ytterliggående.

Dette er nok noe av årsaken til at Sverige har «hengt etter» når det gjelder utviklingen av høyrepopulisme i Skandinavia, tror statsviteren.

– Når SD nå har blitt så store, handler det delvis om at partiet er blitt mer moderat.

Den andre årsaken til at partiet har økt i tilslutning er den store flyktningetilstrømningen til Sverige i 2015.

Fremskrittspartiet kritiske til SD

Vårt eget Fremskrittspartiet har vært veldig kritiske til å samarbeide med Sverigedemokratene. Etter Riksdagsvalget i 2014 kalte Frp-leder Siv Jensen SDs oppslutning for et «sykdomstegn»

Årsaken er SD sitt opphav og partiets økonomiske politikk, mener Jupskås.

Men dette vil endre seg, varsler han.

Akkurat nå pågår det en kamp innad i Frp om de skal anerkjenne SD.

– Christian Tybring Gjedde har gått ut og sagt at han ønsker et tettere samarbeid med Sverigedemokratene. Siv Jensen, som tilhører en mer liberal fløy i partiet, er ikke helt der. Likevel fordømmer hun ikke lenger SD.

En brokete storfamilie

Innvandringskritiske partier i Europa har lenge vært tilbakeholdne med å samarbeide med hverandre. Norske Fremskrittspartiet er et godt eksempel.

Ytre høyre-partiene i Europa er nemlig en broket storfamilie.

Mange av familiemedlemmene snakker over hodet ikke med hverandre. Generelt er det en god del dårlig stemning.

Dette handler mye om at partier som Frp ikke ønsker å bli stilt til ansvar for en jevn strøm av skandaler i andre lands ytre høyre-partier.

Partiene er engstelige for sitt eget nasjonale omdømme. Fremskrittspartiet vil ikke bli satt i bås med partier som ikke blir sett på som «stuerene», mener statsviteren.

– Men hvis Sylvi Listhaug skulle bli leder av Frp, øker nok det sannsynligheten for et tettere samarbeid mellom partiet og Dansk Folkeparti og SD.