Norske politikere blir utsatt for flere plagsomme henvendelser og trusler mot seg eller sine nærmeste nå enn for få år siden.

– Det har vært en betydelig negativ utvikling når vi slår sammen alvorlige hendelser, sa professor i politivitenskap Tore Bjørgo ved Politihøgskolen torsdag.

I 2021 opplevde 46 prosent av politikerne trakassering i form av fysisk angrep, trusler om å bli skadet, skadeverk på eiendom eller direkte eller indirekte trusler på sosiale medier.

Dette har økt fra 36 prosent i 2013 og 40 prosent i 2017.

– Dette er ganske bekymringsfullt, og kan ha betydning for demokratiet. Det er viktig at politikere kan uttale seg uten frykt, sa han.

Har økt betydelig

Forskerne har gjort samme spørreundersøkelse både i 2013 og 2017.

I 2013 hadde 10 prosent av politikerne mottatt direkte trusler gjennom sosiale media, mens i 2021 gjaldt det 28 prosent.

Det er Facebook og Twitter som leder an.

I samme periode er det en fordobling av politikere som vurderer å slutte som følge av truslene.

Fire av ti fikk alvorlige trusler

Det er stortingsrepresentanter og ministere som er mest utsatt for hets.

87 prosent av toppolitikerne som svarte, har opplevd en eller flere uønskede hendelser.

I fjor oppga 40 prosent av de spurte stortingspolitikerne og statsrådene at de hadde fått trusler om skade mot seg selv eller sine nærmeste.

Fire år før var andelen 29 prosent, og i 2013 «bare» 24 prosent, i tilsvarende spørreundersøkelser.

Tre av ti ble bekymret for sikkerheten til sine nærmeste.

Andelen som svarte, var riktignok bare 53 prosent.

– Det kan tenkes at de som svarte var mer utsatt for negative henvendelser enn de andre, vedgår Bjørgo.

Noen ytringer kan være straffbare

Plagsomme og uønskede meldinger på sosiale medier er mest utbredt. Typisk er sterke mishagsytringer og hatmeldinger. Syv av ti har opplevd det.

Opptil fire av ti har fått direkte eller indirekte trusler om at avsender vil skade politikeren eller nær familie.

– Det er lettere å si stygge ting til noen du ikke ser i øynene, sa Tore Bjørgo.

Før sendte folk leserbrev til avisene, der noe ble redigert vekk.

– Mange skjønner ikke hvor kraftig hets kan ramme, og vet ikke at noe av det kan være straffbart, sa han. Men de færreste hendelsene ender i straffesporet.

PST har ansvaret for å beskytte de viktigste politikerne, og veileder politidistriktene dersom politikere mottar trusler som kan være straffbare.

– De aller fleste ytringer er lovlige, men de kan være ubehagelige. PST ønsker å være bidragsyter til at det å drive politikk skal være trygt, sa Hans Sverre Sjøvold, sjef i PST.

Pandemien mulig årsak?

Pandemien har gjort at flere sitter hjemme og har mer tid til å være på sosiale medier.

– Det kan kanskje være noe av forklaringen på økningen i det siste, sa PST-sjefen.

På sosiale medier finner mange ulike ekstremistiske miljøer sammen, som har en veldig hard ordbruk. Under pandemien kan det også ha blitt mer polarisering i samfunnet, mente Bjørgo.

– Kanskje kan tilliten til myndighetene ha minsket under pandemien. Vi ser det også når det gjelder vaksinemotstandere, som er en form for konspirasjonsteori, sa han.

Slike holdninger har med manglende tillit andre mennesker og til politikere å gjøre, mener han.

Men Norge har hatt veldig lite av det sammenlignet med andre land, fordi vi generelt har en høy grad av tillit i samfunnet, sa han.

Frp og unge politikere mest utsatt

Politikere fra Frp er mest utsatt for alvorlige hendelser. 62 prosent har opplevd alvorlige hendelser. MDG-politikere opplever nesten like mange uønskede henvendelser som Frp-ere. Men av dem er færre alvorlige.

– Hets og sjikane er dessverre noe en må tåle og lære seg å leve med, dersom en skal greie å stå i denne jobben. Hvis ikke vil man få problemer med å takle hverdagen, sier Sylvi Listhaug til NRK.

Mens hun var justisminister fikk hun drapstrusler, som gjorde at hun levde med livvaktbeskyttelse.

– Vi vet ikke årsaken, men det kan skyldes at Frp har kontroversielle meninger og restriktivt syn på innvandring, som støter mange, sa Bjørgo.

Det er klar sammenheng mellom det å være mye i mediene og å bli utsatt for uønskede henvendelser.

Unge politikere mellom 26 og 35 år av begge kjønn er mest utsatt. Syv av ti ungdomspolitikere hadde opplevd uønskede hendelser. Kvinnelige politikere er ikke mye mer utsatt enn mannlige.

Kvinnelige politikere blir seksuelt trakassert

– Men kvinnelige politikere er mye mer utsatt for seksuelle trusler, og reagerer mer ved å bli reddere enn mennene, sa Bjørgo.

De fleste oppga riktignok at de ikke ble eller ble bare litt engstelige.

Han syns det er alvorlig at hets fra meningsmotstandere kan støte unge vekk fra politikken.

Mange sier at de har blitt bekymret for å være ute i offentligheten. 19 prosent sier de unngår eller nøler med å uttale seg i spesielle politiske saker.

Om lag 15 prosent oppgir at de vurderte å slutte som politiker.

– Dette syns vi er alvorlig. Vi risikerer at bare de mest hardhudede orker å være politiker. Da kan vi gå glipp av mange som har viktige livserfaringer, sa Bjørgo.

Hets og ondsinnede kommentarer en betydelig kostnad, som kan gå ut over rekrutteringen til folkevalgte posisjoner, mente han.

– Men de stemmene som blir stille, merker vi ikke noe til, sa Bjørgo.

Antatte motiver

Hva er motivet for å bedrive hets mot politikere?

– Interesse for et spesielt politisk tema eller sak hvor man er sterkt uenig med visse politikere er åpenbart, sa Bjørgo.

Men mange viser også tegn til å tro på konspirasjonsteorier.

Mange av dem som hetser, er i konflikt med offentlige myndigheter, som barnevern eller NAV.

Referanse:

T. Bjørgo, G. Thomassen og J. Strype: Trakassering og trusler mot politikere: En spørreundersøkelser blant medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene. Politihøgskolen, 3. februar, 2022.

Rettelse 4/2-22 kl 10.10: I en tidligere versjon av denne saken sto det i overskriften at «forskere tror pandemien kan ha ført til mer hets i sosiale medier». Det er ikke riktig, det var basert på et sitat fra PST.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

10 år etter 22. juli: Hets mot politikere kan skremme unge fra å engasjere seg

PODCAST: – Mange unge kvier seg for å engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Trusler og hets mot politikere har økt kraftig de siste årene, viser forskning, som professor og ekstremismeforsker Tore Bjørgo står bak.