I løpet av de siste årene har blant annet USA, Kina, Russland og Nord-Korea drevet med testing og utvikling av det som kalles hypersoniske våpen.

Den 18. mars ble det meldt at Russland skal ha brukt hypersoniske missiler i den pågående krigen i Ukraina, ifølge BBC. Missilet, som kalles Kinzhal, skytes fra fly og kan ha en rekkevidde på opp mot 2.000 kilometer, melder den britiske kringkasteren.

Tidligere har spesielt to kinesiske tester i 2021 vekket oppsikt, ifølge kilder i amerikansk etterretning som avisa Financial Times har vært i kontakt med.

Amerikanske militærmyndigheter har pekt på hypersoniske våpen som et satsingsområde, og de skal ha blitt overrasket over hvor langt utviklingen i Kina hadde kommet, ifølge avisa.

Russland skal ha testet flere forskjellige typer hypersoniske våpen de siste årene. En av disse testene skjedde 23. februar i år i farvannet mellom Norge og Svalbard, ifølge Barents Observer.

Stor forskjell på våpnene

Men det er stor forskjell på disse forskjellige våpensystemene. Noen har lang rekkevidde, og noen går kortere. Alle omtales som hypersoniske våpen.

Noen kan brukes til å levere atomvåpen, mens andre bruker konvensjonelt sprengstoff. Og hva menes egentlig med hypersoniske våpen?

forskning.no har snakket med Halvor Kippe ved Forsvarets Forskningsinstitutt om denne typen våpen.

– Fellesnevneren er at dette er våpen som er vanskelige å beskytte seg mot, sier Halvor Kippe.

I teorien kan hypersoniske våpen omgå forsvar, styre i lufta og gjøre seg vanskelige å oppdage med radar og varslingssystemer. Men hvordan funker det?

Fort, fort – og styrbart

– Det er snakk om våpen som går raskere enn fem ganger lydens hastighet, sier Halvor Kippe til forskning.no. Han har spesialisert seg på atomvåpen og land med atomvåpenarsenal.

Lydens hastighet omtales gjerne som Mach 1. Dette tilsvarer rundt 1.200 kilometer i timen.

Ordet hypersonisk betyr at våpenet går raskere enn Mach 5, men dette er ikke noe nytt i seg selv. Mach 5 tilsvarer rundt 6.000 kilometer i timen.

Tradisjonelle, ballistiske missiler kan gå mye fortere enn dette, og de har vært i bruk i mer enn 60 år. De skytes for eksempel opp fra ubåter, og blir sendt langt utenfor atmosfæren, opp i rommet, før de faller ned mot jorden igjen - i det som kalles en ballistisk bane.

Disse kalles interkontinentale ballistiske missiler (ICBM), og har en rekkevidde på mer enn 5.500 kilometer, ifølge Encyclopedia Britannica.

Når selve stridshodet er på vei ned gjennom atmosfæren kan den ha enorme hastigheter, godt over 20.000 kilometer i timen eller opp mot Mach 20. Men den kommer inn i en forutsigbar bane.

I løpet av flere tiår har blant annet Israel, USA, Russland og Storbritannia utviklet missilforsvar. Disse systemene består av raketter som kan skytes opp for å stoppe ballistiske missiler i lufta.

Men man kan prøve å forutsi hvor ballistiske missiler kommer til å falle og dermed avskjære missilene når de kommer inn. Altså prøve å treffe missilet med en annen missil.

Ideen bak hypersoniske våpen er at de går veldig fort – samtidig som de kan styres som et slags fly i atmosfæren. De kan ha samme rekkevidde som mer tradisjonelle ICBM-raketter, men de holder seg i atmosfæren hele tiden.

Dermed kan de være uforutsigbare, vanskelige å overvåke og i teorien kan hypersoniske våpen styre unna disse forsvars-missilene.

Halvor Kippe forklarer at denne styringen i lufta kombinert med den høye hastigheten er det sentrale her.

Forskjellige varianter av våpen

Hypersoniske våpen kan puttes i tre forskjellige kategorier, ifølge NPR. Det er enten snakk om ballistiske missiler som kan styres når de kommer ned i atmosfæren igjen, flyvende kryssermissiler med en egen motor, eller hypersoniske glidefartøy. Disse er alltid ubemannede.

Forskjellene handler blant annet om rekkevidde, egenskaper og hvordan de når de høye hastighetene.

Når det er snakk om hypersoniske våpen, er det ofte hypersoniske glidefartøy det vises til, ifølge Halvor Kippe. Disse kan også brukes til å sende atomvåpen mot mål rundt i verden.

Dette er altså noe annet enn det omtalte hypersoniske missilet som Russland skal ha brukt i Ukraina.

Glir gjennom lufta i tusenvis av kilometer i timen

Hypersoniske glidefartøy er flylignende missiler som først akselereres opp i en kjempefart med raketter, før de kan gli i mange tusen kilometer i timen gjennom atmosfæren i en flat bane. Her kan de styres mot et mål.

– De er også vanskeligere å følge med radar, sier Kippe.

I teorien kan disse våpnene komme fort, fly lavt, manøvrere unna mulig forsvar og treffe et mål med atomvåpen.

Kina skal ha utført flere tester av mulige hypersoniske våpen, selv om de benekter at det er snakk om våpen, ifølge BBC. En av disse testene skal ha sendt et rakett-drevet glidefartøy rundt hele jorda, før det siktet seg inn mot et mål på bakken.

Våpenet skal ha bommet på målet sitt med mange kilometer, men amerikansk etterretning mener testen viser at Kina har langt mer avanserte våpen enn tidligere antatt, ifølge Financial Times.

Halvor Kippe viser også til en annen test omtalt av Financial Times. Kina skal ha testet en variant kalt FOBS (Fractional Orbital Bombardment System), ifølge avisen. Dette er en våpen-ide som først ble utviklet i Sovjetunionen, som består av flere deler. Men Kina kan ha videreutviklet det.

En rakett skytes opp i bane rundt jorden og bærer meg seg hypersoniske missiler. Våpenet kan så bremses opp i rommet for å treffe et mål langs den banen, som gir våpenet nesten ubegrenset rekkevidde, ifølge Space.com. Dette gjør våpenet mer uforutsigbart, og kan gi svært kort varslingstid.

– Man retter et missilforsvar i retning der man tror noe kommer inn, men her kan det komme inn fra alle retninger, sier Kippe.

Kippe beskriver et slikt våpensystem som «svært destabiliserende».

Men disse våpensystemene er altså ikke bekreftet av Kina selv, ifølge The Guardian.

USA jobber med å utvikle sine egne hypersoniske våpen og planlegger blant annet å ha en fungerende, hypersonisk våpenvariant klar for bruk i 2022, ifølge Bloomberg.

Tekniske utfordringer

Når noe beveger seg i mange tusen kilometer i timen gjennom lufta i atmosfæren, er det snakk om ekstreme påkjenninger på fly eller våpen.

Den amerikanske militære forskningsorganisasjonen DARPA testet ut konseptet med det hypersoniske glidefartøyet HTV-2 på starten av 2010-tallet (Bilde i toppen av saken). Den gled gjennom lufta i 20 000 kilometer i timen i atmosfæren, og måtte tåle temperaturer opp mot 2000 grader på grunn av den ekstreme friksjonen mot lufta.

Motstanden i lufta gjør også at disse glidefartøyene må bruke svært mye krefter på å svinge og manøvrere når de går så fort – som samtidig er deres store fortrinn. De kan tape veldig mye fart på å manøvrere på grunn av friksjonen i lufta.

– Poenget er at når du flyr hypersonisk i atmosfæren og begynner å manøvrere, så er du ikke hypersonisk lenger. Da er det kanskje ikke helt umulig å forsvare seg mot eller avskjære det heller, sier Kippe til forskning.no.

Hypersoniske glidefartøy er kanskje ikke så effektive som de beskrives av stormaktene, ifølge forskerne David Wright og Cameron Tracy i Scientific American.

De peker på flere mulige problemområder for hypersoniske glidefartøy, for eksempel at de ikke er umulige å oppdage for missilvarslingssystemer. Når disse missilene flyr gjennom atmosfæren blir de så varme at eksisterende missilvarslings-satellitter kan oppdage dem, hevder Wright og Tracy.

Et skremmebilde av hypersoniske våpen?

Den amerikanske journalisten og forfatteren Fred Kaplan har spesialisert seg på krig og krigshistorie. Han prøver å avdramatisere hypersoniske våpen i denne spalten hos Slate Magazine og spekulerer på om Pentagon har en interesse av å skape et skremmebilde av hypersoniske våpen, for å rettferdiggjøre store forsvarsbudsjetter.

Kaplan hevder at et avansert hypersonisk våpen kunne i teorien ha omgått missilforsvaret i USA, men at de kinesiske våpnene enda ikke er gode nok til å utgjøre en trussel.

Samtidig hevder han at missilforsvaret aldri har blitt vist å fungere mot to samtidige ballistiske missiler mot samme mål, noe som er en potensielt mye enklere vei rundt missilforsvaret, ifølge Kaplan.

---

Denne artikkelen kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Hva gjør du hvis det skjer en atomkatastrofe?