Hva skyldes den voldsomme nedgangen på nesten ti prosentpoeng for Arbeiderpartiet i skolevalget? 

Minst like oppsiktsvekkende er det at Høyre går opp nærmere ni prosentpoeng og Fremskrittspartiet mer enn 11. 

– Noen var ute og mente det handlet om at FrP og Høyre hadde vunnet alle velgerne på TikTok. Det er en plausibel forklaring, sier Troy Saghaug Broderstad, førstemanuensis i sammenlignende politikk ved UiT Norges arktiske universitet. 

Han tror likevel det er noe mer sammensatt. 

– Et lommebokvalg

– Jeg tror førstegangsvelgere og ungdom merker dyrtida vi er inne i. Retorikk som appellerer til velgernes lommebok, har effekt. 

Én ting er at opposisjonen tydeligvis når de unge. Men dagens regjering får sjansen daglig til å vise de unge hva de kan gjøre for dem. Hvilken appell har de hatt hos de unge? 

– Skal vi tro skolevalget, må vi si det har vært elendig. De har tapt masse over hele linja, selv om Ap har holdt stand i nord. Det er en markant nedgang hos ungdommen, sier Broderstad. 

På vei inn i mørketida ser det, som Broderstad påpeker, lysere ut for Ap i nord. Torsdag kunne VG melde at også meningsmålingene viste at Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen i Tromsø har gode muligheter for fire nye år. 

– Valget tegner til å bli et lommebokvalg. Så tror jeg at alle statsrådene som måtte gå, har noe å si. 

les også

Valgforsker om habilitetssakene i regjeringen: – Nesten historisk evne til selvmål

Hvetebrødsdager med tørt grovbrød

Regjeringsslitasjen kommer til syne i resultatene fra årets skolevalg.

– Det vi har sett med denne regjeringa, er at den ble veldig upopulær veldig fort. 

De første månedene for en ny regjering pleier å være ganske hyggelige, forteller Broderstad. 

På fagspråket kalles det hvetebrødsdager-effekt. 

– Politikerne kan vanligvis ri på en bølge av positivitet og være fornøyde med å ha vunnet valget. De kan seile rundt de første 100 dagene etter valget.

– Denne regjeringa har fått regjeringsslitasjen hardt i trynet fra nesten dag én, fortsetter Broderstad. 

Ikke veldig populær statsminister

Hvorfor, har han ikke et fasitsvar på. 

– Jeg tror det er noen egenskaper ved denne regjeringa som har potensial til å gjøre den upopulær. 

Broderstad nevner en ikke spesielt populær statsminister, en finansminister fra Senterpartiet - et parti med ustabil velgerbase, og så er den en mindretallsregjering. 

Til venstre for dem sitter SV, MDG og Rødt og vil få mest mulig ut av å være i opposisjon. 

Skal vi tro at velgerne har blitt mer utålmodige og at rask regjeringsslitasje vil bli en ny normal? 

– Jeg tror at hvis blåblå side vinner stortingsvalget neste gang, kommer vi til å se mindre bevegelse enn vi har sett til nå, sier Broderstad og understreker at det blir spekulasjoner om fremtiden.

Borgerlig fra vugge til grav?

«Team Erna» har mange tilhengere blant de unge. 

Vil det fortsette? I hvor stor grad holder folk seg til de samme partiene videre i livet? 

Ikke så veldig i våre dager, sier Broderstad. 

– Blant de unge har vi sett at de hopper rundt omkring og shopper partier i større grad enn før. 

– Det er ikke slik at selv om man stemte Ap ved første valg, kommer man til å gjøre det til man dør. Ting var kanskje slik i etterkrigstiden og ut på 1980-tallet, men partiidentifikasjonen har falt litt over. 

Velferden har steget dramatisk, og vi har for eksempel ikke en like definert arbeiderklasse lenger, poengterer forskeren. 

Gode til å stemme i det første valget

Det er for mange ganske mye i livet som forandrer seg mellom deres første og andre valg, forteller Broderstad.

– De unge er veldig gode til å stemme i det første valget, etter å ha vært gjennom skolevalget. Så glemmer de det i noen år. De blir litt slappe når de må betale ned boliglånet. 

Et kommunevalg er heller ikke det viktigste for en person helt i begynnelsen av voksenlivet, sier Broderstad. 

Hva skjedde med klima- og miljøsaken?

Ved skolevalget i 2019 fikk MDG nesten 11 prosent av stemmene på landsbasis. 

I år er de under fire prosent. 

– Det er overraskende at de trynet såpass. Man skulle tro at det var noe som appellerte til ungdom, men det kan tenkes at de andre partiene går MDG litt i næringa fordi miljø er såpass høyt oppe i folks bevissthet, sier Broderstad. 

– Folk vil gjerne ha miljøpolitikk, men er kanskje uenige i hvordan MDG vil føre en invaderende og restriktiv politikk. 

– Finnes andre måter

Unge Høyre-leder Ola Svenneby vil nok angre lenge på utspillet om at «generasjon Greta Thunberg er død», tror Broderstad: 

– Men han har et poeng. Det finnes andre måter å appellere til ungdoms klimaengasjement på. 

Han mener stortingsvalget i 2021 viste noe av det samme. MDG gjorde et dårlig valg og havnet under sperregrensen.  

Blant de små partiene er trenden i årets skolevalget et fall i oppslutning, bortsett fra SV som går opp 1,3 prosentpoeng. KrF øker på sin side med et halvt.

– Ikke døde ennå

Men de rødgrønne partiene er ikke døde ennå, konstaterer Broderstad. 

– Jeg tror i stort at de kommer til å tape valget, men holde på en del viktige byer og ordførere. 

– De trendene vi noen ganger ser i skolevalget, har en tendens til å slå til i det ordentlige valget på mandag, sier Broderstad, men understreker at enkelte partier, som Frp, typisk gjør det bedre i skolevalg enn i voksenvalg. 

Kulturell eller økonomisk kapital

Sosiolog Patrick Lie Andersen er forsker ved Nova. 

– Hvilke politiske holdninger ungdom har, er sterkt preget av hvilken sosial klassebakgrunn de kommer fra, forteller Andersen til forskning.no. 

Dette så han i arbeidet med doktorgraden sin, der han tok utgangspunkt i Oslo. 

– Blant dem som har foreldre med mye kulturell kapital hjemme, som ungdom som går på skoler som Oslo katedralskole, Oslo By steinerskole eller Foss, er det fremdeles en ganske tydelig rød overvekt på det siste skolevalget. 

Ap rett over sperregrensa

På den andre siden har du elever som har mye økonomisk kapital hjemme. Foreldrene jobber kanskje i privat næringsliv. Det er ikke nødvendigvis utdanning eller kulturell kapital som er det framtredende i husholdningen. 

– De har unger som plasserer seg lengst til høyre av dem i middelklassen. De rekrutteres i større grad til skoler som Oslo handelsgymnasium, Ullern eller Wang, der er «alle» på borgerlig side, sier Andersen. 

– Oslo katedralskole og Oslo handelsgymnasium er gode eksempler på veldig polariserte skoler med ulik elevmasse. 

På Oslo handelsgymnasium fikk Høyre 52 prosent av stemmene og Frp 26 prosent. Ap måtte nøye seg med 5,4.

På Oslo katedralskole var det ganske motsatt. SV var størst med nesten 30 prosent av stemmene, mens Ap fikk nærmere 14. Høyre og Frp fikk til sammen 12,5 prosent av stemmene. 

– Alltid noen som lar seg påvirke

Naturligvis er ikke alle lojale, som de vekslende valgresultatene tyder på. Det er ikke alltid en sammenheng mellom ungdoms politiske ståsted og foreldrenes klasseposisjon. 

– Noen går sine egne veier, og det er alltid noen som lar seg påvirke, så hva ungdom stemmer, blir jo også preget av hvordan det går i valgkampen, fortsetter Andersen. 

Men det er nok en grense for hvor mye valgkampen kan endre på valgresultatene, poengterer Andersen: 

– Når man legger det argumentet til grunn, tyder det virkelig på at høyresiden hadde en god valgkamp. 

Hva skjedde med klima- og miljøsaken?

Den ene dystre rapporten rulles ut etter den andre om klimaets tilstand. Samtidig gjør MDG et langt dårligere skolevalg i år enn for både to og fire år siden. 

– Jeg tror for det første at vi er litt annerledes i Norge enn i en del andre land, påpeker Andersen. 

En EU-studie viste i fjor at én av fire nordmenn ikke tror klimaendringer er menneskeskapte. 

Han poengterer at MDG heller ikke har vært spesielt store i Norge uansett år, ei heller blant unge. De gjorde sitt beste skolevalg i 2019, med rundt 11 prosent av stemmene. 

I Tyskland har partiet De grønne stått sterkere. Under valget i 2021 endte de med nesten 15 prosent av stemmene, skrev NRK. 

MDG gjør det også bedre på Den norsk-tyske bikulturelle skole, der fikk de 34 prosent av årets stemmer. Riktignok har skolen få elever. 

I sommer kunne Aftenposten melde at populariteten til De grønne i Tyskland stupte. 

Referanse: 

Andersen, Patrick Lie. (2021). Patterns of reproduction : youth at the intersection of class, capital and context. Doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo. 

les også

Hvorfor ganske få stemmer avgjør valget i USA

les også

Forsker: Fikk sannheten fra olje-lobbyistene på puben