Kommunestyrevalget i 2011 ble kalt «Ungdomsvalget». Mange unge ble politisk interessert og flere unge ble valgt inn i politikken. Nå har forskere sett på hva som skjedde.  (Foto: Dan P. Neegaard, NTB/Aftenposten)
Kommunestyrevalget i 2011 ble kalt «Ungdomsvalget». Mange unge ble politisk interessert og flere unge ble valgt inn i politikken. Nå har forskere sett på hva som skjedde. (Foto: Dan P. Neegaard, NTB/Aftenposten)

Velgerne vil ha unge i kommunestyret

Det var velgerne som fikk mange unge inn i kommunestyrene ved forrige valg, ikke partiene selv.

Publisert

16 års stemmerettsalder

Disse 20 kommunene eksperimenterte med 16 års stemmerettsalder ved valget nå i 2015:

Austevoll, Eid, Gausdal, Hamar, Horten, Hå, Klæbu, Kautokeino, Kristiansund, Lillesand, Luster, Mandal, Marker, Målselv, Namdalseid, Oppegård, Porsgrunn, Stavanger, Tysfjord og Vadsø.

I desember i år skal SSB ha klar tall som viser om også dette siste eksperimentet førte flere unge inn i politikken.

Her på ung.no kan du lese om stemmerett for ungdom.

Denne forskningen har vært en del av evalueringen av forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år.

Evalueringen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

I 20 kommuner som eksperimenterte med stemmerett for 16-åringer ved det forrige kommunestyrevalget i 2011, økte andelen valgte ungdommer fra 5 prosent til 10 prosent.

Ved kommunestyrevalget nå i september 2015 var det igjen 20 kommuner som eksperimenterte med 16 års stemmerettsalder. Men først i desember har SSB klar tall som viser om også dette siste eksperimentet har brakt flere unge inn i politikken.

Velgerne bestemte

Hvem skal sitte i kommunestyrene våre?

Det bestemmer to ulike grupper. Først de poliske partiene gjennom en lang utsilingsprosess, forut for selve valget. Deretter er det du som bestemmer gjennom partivalget ditt og eventuelle personstemmer du gir på valgdagen.

Nå kan forskere som har sett på de 20 eksperiment-kommunene fra valget i 2011, konkludere med at det først og fremst var velgerne og deres personstemmer som brakte flere ungdommer inn i disse kommunestyrene.

Økningen skyldtes i liten grad de politiske partienes innsats.

Selv om andelen ungdommer ikke økte like mye i resten av landets kommuner ved kommunestyrevalget i 2011, så skyldes en klar økning også i landssammenheng først og fremst velgernes innsats og ikke partienes, konkluderer forskerne ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo og Universitetet i Bergen. Forskningen sin forteller de om i det siste nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning.

Ungdom er underrepresentert

Er partiene dermed på kollisjonskurs med sine egne velgere?

Vel, at flere unge bør få slippe til i politikken er noe partiene gjerne støtter opp om. Men dette kommer ofte i konflikt med andre ting partiene mener de også må ta hensyn til når de nominerer kandidater til et kommunestyrevalg.

Ser vi på statistikken, så har norske kommunestyrer vært dominert av menn i alderen 40 til 60 år.

Ungdom i alderen 18 til 25 år har stort sett alltid vært underrepresentert i norske kommunestyrer.

Kvinner taper på personvalg

Tidligere har norsk forskning vist at kvinner kommer noe dårligere ut enn menn, når velgerne gjør personvalg til kommunestyrene.

Kvinner taper altså litt på at velgerne får være med på å peke ut representantene. Den samme forskningen viste at kandidater fra minoritetsgrupper i Norge har tjent på ordningen med personvalg.

Nå har for første gang norske forskere altså sett på om ungdom taper eller vinner når velgere gir personstemmer ved kommunevalg. Det skal også være en av de første gangene noe slikt er undersøkt i Europa.

Enklere i folkerike kommuner

Nok et funn fra denne forskningen er at ungdom har større mulighet til å få slippe til i politikken i folkerike kommuner.

Forklaringen er at i folkerike kommuner skapes det et større rekrutteringsgrunnlag for partiene. Det finnes flere ungdomspolitiske miljøer, de unge trenger ikke flytte ut for å ta utdanning, og tilbudet av kvalifiserte unge politikere er større enn i folkefattige kommuner.

Nok et funn er at ungdom lettere får slippe til i større partier enn i små partier.

Forklaringen er omtrent den samme: Større partier har flere ungdommer å velge mellom, og de har flere plasser som skal fylles enn mindre partier.

Stavanger var en av kommunene der mange unge ble valgt inn i kommunestyret i 2011. Her tre Stavanger-ungdommer som i 2012 markerer motstand mot Anders Behring Breiviks terror og synspunkter.  (Foto: Tommy Ellingsen, NTB scanpix)
Stavanger var en av kommunene der mange unge ble valgt inn i kommunestyret i 2011. Her tre Stavanger-ungdommer som i 2012 markerer motstand mot Anders Behring Breiviks terror og synspunkter. (Foto: Tommy Ellingsen, NTB scanpix)

Påvirket av Utøya-massakren

På tross av det klare resultatet i de 20 forsøkskommunene, er politikk-forskerne forsiktige med å slå fast at personstemmegivning generelt sett er til fordel for ungdom.

Grunnen er at 2011-valget fant sted bare få måneder etter 22. juli-drapene på Utøya.

Førstegangsvelgeres deltagelse økte med hele 11 prosentpoeng fra kommunestyrevalget i 2007 til kommunestyrevalget i 2011.  

Massakren på deltagerne under AUF-sommerleiren satte ungdom høyt oppe på den politiske dagsordenen i Norge. Dette kan ha påvirket undersøkelsesresultatet i eksperiment-kommunene. Flere kan ha stemt på ungdommer ved valget, for å uttrykke støtte til unge politikere. Samtidig fikk vanlige kampsaker mindre plass i valgkampen akkurat den høsten.

Forskerne stiller også spørsmål ved hva som vil skje dersom stemmerettsalder på 16 år blir en permanent ordning i hele Norge?

Når nedsatt stemmerettsalder mister nyhetsverdien, blir det da fortsatt flere unge som stemmer og flere unge som blir valgt til kommunestyrene?

Betyr ungdom noe i politikken?

Nok et vesentlig spørsmål som denne forskningen ikke gir svar på, er hvordan det gikk med alle ungdommene som ble valgt inn i kommunestyrene i 2011.

Fikk disse ungdommene politisk innflytelse? Eller ble de bare sittende og lytte på de bakerste setene i kommunestyresalen.

Forskerne vil gjerne også ha svar på om det nå er færre unge som tenker på politikk bare som en «voksengreie».

Kilde:

Jo Saglie, Guro Ødegård og Jacob Aars: «Rekruttering av unge folkevalgte - Nominasjoner, personstemmer og kontekst», Tidsskrift for samfunnsforskning, 03/2015