Kommentar: En kaukasoid indianer?

I bunnen av konflikten rundt Kennewick-mannen og andre liknende funn, ligger det politikk: Hvem eier egentlig fortiden? spør redaktør Erik Tunstad i denne kommentaren.

Kennewick-saken forvanskes av selve definisjonen på begrepet “indianer”. Uansett om man velger å definere en urbefolkning som en “etnisitet” eller som det politisk langt mer ukorrekte “rase”, blir begrepene vanskelige å håndtere over så lange tidsrom: Er det fornuft i å si at det fantes indianere for 9 000 år siden?

På den annen side: Gir det mening å snakke om hodeskallen som kaukasoid - i betydningen “europeisk utseende”? Artikkelforfatteren snakket i 1998 med en av de få forskerne som fikk undersøkt Kennewick-mannen før han ble tatt i forvaring, den nå avdøde antropologen Grover Krantz.

"Uansett Kennewick-mannens etnisitet: Funnet og omstendighetene rundt det har vakt følelser. Alan Cliff fremfører en indianske trommeseremoni, mens et helikopter bringer beinrestene i forvaring..."
"Uansett Kennewick-mannens etnisitet: Funnet og omstendighetene rundt det har vakt følelser. Alan Cliff fremfører en indianske trommeseremoni, mens et helikopter bringer beinrestene i forvaring..."

Krantz var slett ikke sikker på at mannen var kaukasoid i betydningen “europeisk”, men mente at skallens trekk like gjerne kunne tolkes som asiatiske - et mulig tegn på asiatisk avstamming? I så fall ingen radikal nytolkning!

Andre debattanter har siden den tid også forsøkt å dempe ned de sensasjonalistiske tonene i ordbruken. Rekonstruksjoner av Kennewick-mannen i live, har fysiske trekk som likner malerier av kjente indianerhøvdinger fra 1800-tallet (her på berget ville vi nok ha kalt dem langskaller, eller kanskje at de hadde klassiske romerske profiler - men indianere var de, like fullt). Kanskje det ikke er slik at indianere ser ut som indianere - og hvite som hvite?

"...mens Asatrulagets prest Steve McNallen fremfører et norrønt rituale ved lagets Odin-alter. Asatrulaget hevdet også slektskap til Kennewickmannen, som de så på som den første norrøne innvandrer."
"...mens Asatrulagets prest Steve McNallen fremfører et norrønt rituale ved lagets Odin-alter. Asatrulaget hevdet også slektskap til Kennewickmannen, som de så på som den første norrøne innvandrer."

De som har lest Stephen Jay Goulds utmerkede bok “The Mismeasure of Man”, har fått et innblikk i hvor vanskelig det er å måle hodeskaller - for deretter å trekke slutninger om deres eiere. Ut fra de samtaler undertegnede har hatt med antropologer og arkeologer omkring Kennewick-funnet, synes det ikke veldig sannsynlig at det kommer til å
revolusjonere vår kunnskap om Amerikas fortid.

Kunnskap om fortiden kan uansett ikke bygges på ett mer eller mindre avvikende funn fra Washington state. Det er store hull i vår kunnskap om Amerikas forhistorie, men det må langt fetere saker til for å fylle dem.

OK: La oss si at Kennewick-mannen virkelig var fra Jessheim. Hva betyr det? Det betyr i høyden at han var der. Hvordan han eventuelt kom dit, vet vi ikke, og heller ikke om han kom alene. Men, hvis vi fortsatt leker med tanken om at han var “europeisk”, så må vi spørre om han preget Amerika, slik vi kjenner det i dag? Eller bare forsvant han igjen - som en av historiens utallige parenteser?

Hvorom allting er; det må fra et vitenskapelig ståsted betraktes som et fremskritt at skjelettrestene blir undersøkt nærmere. Litt verre er det, sett fra urbefolkningens side.

Urfolk i USA og ellers på kloden har fått sin stilling forsterket de siste tiårene. NAGPRA er ett eksempel, FNs konvensjon om urfolks rettigheter et annet. Når en amerikansk domsstol nå setter NAGPRA til side i denne bestemte saken, er dette nesten enestående i lovens drøyt tiårige historie, og kan oppfattes som et tilbakeslag.

Men hvem er det i så fall et tilbakeslag for? Historisk sett er det ingen tvil om hvem som kom først til Amerika - det var indianerne (en og annen mulig tilfeldig turist fra Jessheim ser vi bort fra i denne sammenheng). Men det befinner seg millioner på millioner av mennesker på kontinentet i dag, som stammer fra senere innvandrere. Også de har rett til å føle seg hjemme. Det er ikke umiddelbart evident hvem som har den moralske rett til bestemme hva vi skal vite - og ikke vite - om fortiden.

Vil du vite mer om dette, kan du leseHvem eier fortiden som er en anmeldelse av boka “Skull Wars”. Den handler om det trøblete forholdet mellom arkeologi, antropologi og urbefolkning.

Powered by Labrador CMS