Etter to måneder med en intensiv og brutal krig i Ukraina hender det mye i Norden.

– For de nordiske landene er det et før og et etter 24. februar 2022. Putin-regimets angrepskrig i Ukraina har blitt et veiskille for lange linjer i de nordiske landenes sikkerhetspolitikk.

– Dette er vår tids Berlin-mur. Bare med motsatt fortegn.

Dette sa Kristian Fischer, direktør for Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS), da han besøkte et arrangement ved NUPI denne uka.

Der diskuterte sentrale utenrikspolitiske forskere fra Finland, Sverige, Danmark og Norge hvordan krigen i Ukraina påvirker oss i Norden.

Seminaret ble strømmet. Du finner det her.

Historisk hendelse

«Om Finland beslutter å gå inn i Nato, vil det være en av de største og mest dramatiske geopolitiske hendelsene i vår region i nyere tid.»

Dette skriver Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), i en kronikk i Dagens Næringsliv 19. april.

Mikael Wigell, forskningsdirektør ved the Finnish Institute of International Affairs, kunne under seminaret bekrefte at det høyst sannsynlig vil bli slik.

Og det raskt.

Allerede i mai?

– Det har skjedd en radikal forandring i den sikkerhetspolitiske diskusjonen i Finland, forteller han.

– Høyst sannsynlig kommer Finland til å legge inn en søknad om medlemskap i Nato. Dette tror jeg kommer til å skje allerede i mai, eventuelt i begynnelsen av juni. Litt avhengig av Sverige.

Det ellers så sindige Finland beveger seg nå plutselig veldig fort. Befolkningens støtte til Nato stiger fra uke til uke.

– Folkeopinionen er sterkt for et Nato-medlemskap i dag. Det har skjedd en veldig sterk forandring på kort tid. I Riksdagen ser det ut som om det er et bred støtte blant alle politiske partiene, sier Wigell.

Største beslutningen på 200 år

Björn Fägersten er leder for Europaprogrammet ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm. Han mener det meste nå peker i retning av at også Sverige kommer til å beslutte å søke om medlemskap i Nato. Enten i mai eller i juni.

– Det finnes en samstemmighet i svensk politikk akkurat nå, om at vi befinner oss i et nytt «läge», sier han.

Også i Sverige har det skjedd raske endringer i opinionen den siste tiden.

– Dette er den største beslutningen som tas i svensk sikkerhetspolitikk på 200 år, minner han om.

Sverige fremskynder prosessen

Torsdag denne uka ble det klart at også en svensk sikkerhetspolitiske analyse vil ta opp spørsmålet om Nato – og at analysen fremskyndes med to uker.

Den skal nå legges fram av den svenske regjeringen den 13. mai.

Finland presenterte en tilsvarende rapport i forrige uke. Den pekte på at et finsk og et svensk medlemskap i Nato vil lede til økt stabilitet i nærområdet på sikt.

Frykter trusler reaksjoner fra Russland

Finske Mikael Wigell forteller at selv om finnene nå ser ut til å ha bestemt seg, så finnes det også en viss uro i landet for hva en søknad om medlemskap vil føre til.

Finnene er forberedt på at dette vil lede til motreaksjoner fra Russland.

– Vi tror det vil lede til cyberangrep og andre trusler. Samtidig ser vi at russerne er veldig opptatt i Ukraina og ikke har ressurser til å true Finland militært.

Men nå er finnene veldige bestemte og vil ikke la seg påvirke av Russland på noen måte, mener han.

– Det er en sterk følelse av at vi vil verne om vår egen handlefrihet. Nå ser vi at det krever et Nato-medlemskap.

Klarer Russland å påvirke andre Nato-land?

Finnene har også en viss uro knyttet til ratifiseringen av Nato-søknaden, forteller Wigell.

Russland har en lang tradisjon for å forsøke å påvirke andre lands politikk, påpeker han. Her har de en mulighet for å stikke kjepper i hjulene og få noen av landene til å legge inn et veto, men han.

– Når 30 allierte skal ratifisere avtalen, er det en viss mulighet for at Russland skal klare å påvirke noen av dem.

Urolige for Sveriges svar

Wigell forteller at det også er en viss uro i Finland knyttet til Sveriges endelige beslutning.

– Militærstrategisk skulle det være problematisk om bare ett land gikk inn i Nato, mens det andre ble utenfor. Man ser det som veldig viktig at Finland og Sverige skal gå i takt og tar samme beslutning. Det tror jeg vi gjør mer nå.

Det skulle innebære at vi får en veldig sterk nordisk blokk inn i Nato.

– Det vil også være bra for Norge, Danmark og Island om Finland og Sverige kommer inn i unionen, mener han.

Overrasker ikke Kreml

Julie Wilhelmsen er seniorforsker ved NUPI og har i mange år forsket på Russland. Hun kjenner godt til russisk politikk og hvordan politikerne i Kreml snakker om oss i Vesten.

Wilhelmsen mener at det ikke vil komme som en overraskelse på Putin og hans folk om Sverige og Finland søker Nato-medlemskap.

– Kreml har på en måte snakket om dem som Nato-medlemmer i flere år allerede.

Etter Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014, så har bare små dreininger i sikkerhetspolitikken i Norden blitt tolket av Kreml som en større offensiv mot dem.

Nato kan bli klokere

Dette er kanskje et mindre farlig øyeblikk for en utvidelse av Nato til Sverige og Finland, mener Wilhelmsen.

Hun tror også at med Sverige og Finland som Nato-medlemmer, så vil Norges lange linje i sikkerhetspolitikken stå sterkere i alliansen.

Norges linje har dreid seg om å forsøke å balansere mellom avskrekking og å berolige Russland.

På den ene siden har vi avskrekket gjennom vårt Nato-medlemskap. På den andre siden har vi hatt noen selvpålagte restriksjoner siden den kalde krigen. Russerne skulle ikke behøve å frykte at norsk territorium kunne komme til å bli brukt som utgangspunkt for et angrep på Russland.

Nato kan få et tyngdepunkt her i nord som kanskje kan komme til å legge økt vekt på å berolige, ved siden av å avskrekke, tror Wilhelmsen.

– Det kan bli et klokere Nato.

Vi trenger også å berolige russerne

NUPI-forskeren mener det blir et problem om avskrekking er den eneste tilnærmingsmåten til Russland.

– En for ensidig avskrekking er en visjonsløs politikk overfor Russland. Et land med 144 millioner mennesker på et territorium som vi grenser til.

Wilhelmsen mener at vi også må berolige den russiske befolkningen.

– Vi må avkrefte Kremls løgn om at Nato har offensive intensjoner mot Russland og russere.

------

Denne artikkelen kan også leses på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Dette er det militære utstyret Norge sender til Ukraina

– Vestlig utstyr har endret krigen, men vi burde gitt mye mer, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.