- Kongsberg et godt eksempel på en byregion med imponerende høy vekst som følge av et kunnskapstungt næringsliv som retter seg mot maritim og offshore, skriver forskerne. (Foto: Bjørn-Owe Holmberg / Samfoto / NTB scanpix)
- Kongsberg et godt eksempel på en byregion med imponerende høy vekst som følge av et kunnskapstungt næringsliv som retter seg mot maritim og offshore, skriver forskerne. (Foto: Bjørn-Owe Holmberg / Samfoto / NTB scanpix)

Forskeren forteller: Formelen for vekst i norske småbyer

Vi blir stadig pepret med budskapet om at all norsk vekst finner sted i de store byene. Det er ikke sant.

Publisert

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på [email protected]

Siden årtusenskiftet har en lang rekke små og mellomstore byer i Norge vist imponerende vekst i både befolkning, sysselsetting og verdiskaping. Samlet sett har disse byregionene nå en befolkning på 2,3 millioner innbyggere, hele 10 prosent mer enn i år 2000. 

Det mest interessante er imidlertid den store forskjellen i veksten mellom disse byregionene. I en ny forskningsrapport fra IRIS og Menon avdekker vi hva som gjør at noen byer vokser raskere enn andre. Vi lanserer to hovedforklaringer, samt noen tilleggsforklaringer. De som er opptatt av at byen skal vokse videre bør merke seg dette.

Offshore, kraft, fisk og utdanning

Vi tar hovedforklaringene først: Byregioner som har klart å henge seg på den rivende utviklingen i offshore leverandørindustri og annen naturressursbasert virksomhet, som kraft og fisk, kan vise til høyere produktivitetsvekst enn andre byregioner, uavhengig av størrelse. Haugesund har for eksempel hatt langt høyere vekst enn Fredrikstad/Sarpsborg, og Mandal har hatt høyere vekst enn Arendal de siste ti årene. Dette kommer ikke som noen overraskelse.

Videre viser vi at arbeidsstyrkens utdanningsnivå er utslagsgivende for veksten.  Her er Kongsberg et godt eksempel på en byregion med imponerende høy vekst som følge av et kunnskapstungt næringsliv som retter seg mot maritim og offshore. Eigersund har mye offshorerettet næringsliv, men produktivitetsveksten er mer mager, sannsynligvis på grunn av en lavt utdannet arbeidsstyrke.

Trenger både privat og offentlig

Byregioner med stor andel statlig og fylkeskommunale arbeidsplasser som sykehus, høgskoler, videregående skoler, tilsyn og etater har høyere sysselsettingsvekst enn andre byregioner.

En nærmere titt på byregionene, viser at denne positive effekten først og fremst kommer dersom det også finnes mye privat næringsvirksomhet der. Bodø, Førde og til en viss grad Mo i Rana er gode eksempler på dette. De offentlige arbeidsplassene gjør da arbeidsmarkedet mer diversifisert, og det kan bli lettere å finne arbeid for begge voksne i en husholdning.

I Tromsø og Lillehammer, der det er mye stat og lite privat næringsliv, er denne effekten sannsynligvis mindre viktig. Studien viser at offentlig virksomhet bidrar til geografisk fordeling av kompetanse-arbeidsplasser, mens privat virksomhet bidrar til sentralisering. Dette bør man ha i mente ved ny lokalisering av statlige arbeidsplasser.

I byregioner med en bredt sammensatt næringsstruktur er det samlet sett lavere vekst enn i de to foran nevnte byregiontypene. I disse byregionene er det svært store forskjeller i veksten og utdanningsnivå har betydning. Analysene viser samvariasjon mellom høy sysselsettingsvekst og andel med høyere utdanning for byregioner som Kristiansand, Tønsberg, Sogndal og Alta. Tilsvarende er det lav sysselsettingsvekst og lav andel av sysselsatte med høyere utdannelse i byregioner som Kongsvinger, Fauske og Askim/Eidsberg.   

Sliter rundt hovedstaden

Studien viser videre at byregionene som ligger i randsonen rundt Oslo, som Gjøvik, Kongsvinger, Notodden og Halden, sliter med veksten. De ligger for langt unna til å nyte godt av å være en del av storbyregionens arbeidsmarked, men samtidig så nærme at Oslo-regionen stikker av med både folk og bedrifter.

I tillegg har flere av disse byene mangel på høyere utdannet arbeidskraft. Ved en markant utbedring av infrastrukturen inn til Oslo kan kanskje disse byene unngå denne fellen.

Høy vekst gjør godt

I byregioner som har høyere vekst enn det man skulle forvente ut fra næringsstruktur og utdanning, som for eksempel Molde, Ålesund og Stord, ser vi tydelige tegn til at de sosioøkonomiske forholdene er relativt gode. Vi finner lav forekomst av legemeldt sykefravær og lave utbetalinger av sosialstønad. Ledigheten er naturligvis også lav.

Byregioner som har tilsvarende lavere vekst enn det næringsstruktur og utdanning tilsier, viser samtidig svake sosioøkonomiske kjennetegn, her finner vi for eksempel Grenland, Kongsvinger og Moss.

Byregioners vekstmønstre er resultat av komplekse økonomiske, sosiale og geografiske mekanismer. Det finnes derfor også enkelte byer der vekstmønsteret avviker fra hva vi kunne forvente ut fra næringsstruktur og utdanningsnivå.

Utdanning er viktig for veksten

Mens tidligere studier har påpekt at utdanning ikke er så viktig for steders vekst i Norge, tyder våre funn på at utdanning er viktig for byers vekst. Videre finner vi flere eksempler som viser at regionale næringsrettede forsknings- og utviklingsmiljøer i tilknytning til utdanningsinstitusjonene er vekstfremmende, eksempelvis Ålesund og Haugesund.

Bedre infrastruktur som virkemiddel for vekst fremstår ikke entydig som bra for de mindre byenes vekst. Nyere forskning tyder på at det øker arbeidsmarkedsmobiliten, men dette kan også lede til økt sentralisering. Det trekker ned veksten i byer som ligger nært opp til andre større byer.