Snusbruken har økt de siste tiårene i Norge, særlig blant unge voksne. På bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet nå kommet med en ny rapport om mulige helseskadelige effekter av snus.

Rapporten er på 260 sider og er basert på en gjennomgang av forskning på mennesker som bruker snus, sammenlignet med de som ikke bruker det.

I tillegg er rapporten basert på kunnskap om snusens innhold av nitrosaminer og nikotin, samt dyrestudier.

For tidlig fødsel

Kvinner som bruker snus i svangerskapet, har sannsynligvis økt risiko for å føde for tidlig, ifølge rapporten.

Det har også mulig at snusing under graviditet gir økt risiko for dødfødsel, redusert fødselsvekt og keisersnitt.

Det er også mulig økt risiko for at den nyfødte får kortvarig pustestans eller leppe- eller ganedefekter.

Sannsynlig økt risiko for kreft i spiserør

Ifølge den nye rapporten er det sannsynlig at bruk av snus blant menn øker risikoen for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen.

At snus øker risiko for bukspyttkjertelkreft, strider mot en stor samlestudie fra 2017. Den såkalt Araghi-studien frikjente snus, og slo fast at snusere ikke hadde større risiko for å få bukspyttkjertelkreft sammenlignet med dem som ikke snuste.

Samlestudien besto av 418 500 svenske menn fra ni studier. En av studiene gjaldt
273 000 bygningsarbeidere som ble fulgt i 35 år, og det var denne studien som ikke viste noen økt risiko for bukspyttkjertelkreft.

Denne studien har Folkehelseinstituttet valgt å se bort fra, og begrunner det med at studien ikke sier noe om hvor mange som eventuelt hadde sluttet å snuse.

– Ser ikke på forskjell i risiko ved røyking

Forskning.no har tatt kontakt med seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet. Han har tidligere tatt til orde for at snus er langt mindre farlig enn røyking og har flere innvendinger mot rapporten.

- Den unnlater å sammenligne risiko fra snusbruk med risiko fra røyking. Majoriteten av snusbrukere kommer fortsatt fra røykerne. For røykerne og tidligere røykere ville det vært nyttig å få kunnskap om risikoforskjell mellom produktene, skriver han i en epost til forskning.no.

Han mener dette er særlig viktig siden en rekke undersøkelser har vist at røykere vurderer snus som nesten like farlig som sigaretter.

Ifølge Lund kan fraværet av sammenligning med risiko ved røyking, kan skyldes at oppdragsgiver Helse- og omsorgsdepartementet, ikke har ønsket at skadereduksjonsperspektivet skal være med i rapporten.

Departementet har tidligere skrevet at de ønsker at snusbruk primært skal sammenlignes med fravær av bruk, og ikke med røyking.

• Les også: Snus er langt mindre farlig enn antatt

Mulig økt risiko for andre kreftformer

Ifølge den nye rapporten fra FHI er det mulig at snus øker risikoen for kreft i magesekk og endetarm.

Bruk av snus øker også muligens dødeligheten hvis man først får en kreftdiagnose.

Derimot er det usikkert om bruk av snus påvirker risikoen for kreft i munnhule og svelg, lunger, inngangen til magesekk, tykktarm og endetarm.

Hjerte- karsykdom og høyt blodtrykk

Det er sannsynlig at snusbruk øker risikoen for høyt blodtrykk, ifølge rapporten.

Det er usikkert om bruk av snus øker risikoen for å få hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og kronisk hjertesvikt.

Men det er sannsynlig at snusing øker risikoen for å dø de første ukene etter et eventuelt hjerteinfarkt og hjerneslag.

Det er mulig at de som slutter å bruke snus etter hjerteinfarkt, halverer risikoen for å dø etter hjerteinfarkt sammenlignet med om man fortsetter, ifølge rapporten.

Det fins ingen studier om kvinners snusbruk påvirker risikoen for hjerte-karsykdom.

Angir ingen nøyaktig økning i risiko

Seniorforsker Karl Erik Lund savner dessuten anslag for hvor stor risikoøkningen er for de sykdomsutfall som kan tenkes å ha sammenheng med snus.

- Rapporten gir ikke svar på hvor farlig snus er. Røyking tar årlig omlag 5 000 liv. Hvor mange liv tar snus i løpet av et år i Norge? spør han.

Etter 255 sider har man fortsatt ikke fått svar på disse spørsmålene, skriver han i en epost til forskning.no.

Diabetes 2 og vektøkning

Det sannsynlig at høyt forbruk av snus – altså mer enn fire bokser snus i uken - øker risikoen for diabetes type 2 og metabolsk syndrom blant menn, ifølge rapporten. Dette er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer som øker risikoen for diabetes 2 og hjertesykdom.

Det er også mulig at snusbruk fører til vektøkning og øker risikoen for fedme.

På den andre siden er det mulig at snusing reduserer risikoen for Parkinsons sykdom.

For mange andre helseutfall var det for lite informasjon til å konkludere om snus påvirker risikoen for helseutfallet og i hvilken retning, skriver FHI på sin nettside.

Observasjonsstudier

Rapporten er basert på observasjonsstudier av grupper over tid. Men det er få studier på snus og helserisiko.

I Norge brukes i all hovedsak svensk snus. Forskning på helserisikoen ved snusbruk, gjelder derfor bruk av svensk snus. Norge og Sverige er de eneste landene i EU/EØS hvor det er tillatt å selge snus.

Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner basert på befolkningsstudier alene, fordi så mange andre forhold ved deltakerne kan spille inn. Derfor er rapportens konklusjoner også basert på en helhetsvurdering av innholdsstoffene i snus.

Den er også basert på kunnskap om helseskader ved bruk av andre tobakksprodukter.

Færre røyker eller snuser

Både blant unge menn og kvinner har andelen som enten røyker eller snuser gått ned de siste årene.

I 2018 brukte 15 prosent av unge kvinner mellom 16 og 24 år snus, mens bare to prosent var daglige røykere. Andelen unge kvinner som enten røyker eller snuser har sunket fra 30 prosent i 2001 til 17 prosent nå.

I 2018 snuste 25 prosent av mennene mellom 16 og 24 år, mens bare fem prosent var daglige røykere. Andelen menn som enten røyker eller snuser har minket fra 42 prosent i 2006 til 30 prosent i 2018.

Uvitenskapelig å utelukke visse studier

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke ønsket at forskning som er initiert av tobakksindustrien skal telle med.

Lund er kritisk til dette kravet.

Vanligvis er det kvalitet på studien, ikke finansieringskilde, som ligger til grunn når fagmiljøer oppsummerer forskning, påpeker han.

– Det er gode grunner for å ha antipatier mot tobakksindustrien. Men så lenge industrifinansierte forskningsartikler er fagfellevurdert og er publisert i vitenskapelige tidsskrift, vil det være uvitenskapelig å utelukke dem fordi forfatterne har hatt tilknytning til en industri med dårlig omdømme, mener han.

Studie om helseeffekt av å slutte å røyke, utelatt

Han er redd konsekvensen av å bruke finansiering istedet for kvalitet som kriterium for å ekskludere studier, vil være at man kan komme i skade for å utelukke resultater av betydning for konklusjonen.

Som eksempel nevner han ni relevante studier av Peter Lee som er utelatt fra rapporten. En av disse tar for seg helseeffekten av å bytte fra sigaretter til snus.

Alle er publisert i renommerte vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdring, men som har vært støttet av industrien. Mange av dem er metaanalyser.

Lund viser til denne eksklusjonen bryter med tidligere praksis i FHI.

Ved oppsummeringer av forskning om effekter av røykeavvenningsmetoder, er studier som legemiddelindustrien har finansiert, tatt med, viser han til.

Lund har selv bidratt med et kapittel i rapporten, Vekting av brukermønstre ved snus.

Der står det blant annet «Fram til nå har flertallet av snusbrukerne i Norge bestått av personer med forutgående røykeerfaring. Dette kan ha trukket helseeffekten fra snus i befolkningen i positiv retning, sammenlignet med en situasjon der røykerne hadde fortsatt å røyke.»

- Det var stor motstand i redaksjonen mot å ta dette perspektivet med, skriver Lund til forskning.no.

Flere snuser uten å ha røyket først

Selv om flertallet av de som bruker snus er tidligere røykere, er det nå en større andel som starter å snuse uten å ha røyket før.

Hver tredje mann og hver fjerde kvinne som snuste i årene mellom 2016 og 2018 hadde ikke røyket før de begynte med snus. Dette er en økning fra perioden 2004 til 2006, da 23 prosent av mennene 12 prosent av kvinnene som brukte snus, aldri hadde røyket.

Referanse:

FHI: Helserisiko ved snusbruk. 2019.