ESA-astronaut Thomas Pesquet på romvandring utenfor Den internasjonale romstasjonen.
ESA-astronaut Thomas Pesquet på romvandring utenfor Den internasjonale romstasjonen.

Vil Ukraina-krigen ramme samarbeidet om den internasjonale romstasjonen?

Mye tyder på at internasjonalt samarbeid i rommet kommer til å bli vanskeligere fremover, sier administrerende direktør i Norsk romsenter.

Den internasjonale romstasjonen (ISS) er et samarbeid mellom romorganisasjonene i USA, Japan, Canada, Russland og Europa.

Monteringen begynte i 1998. Siden år 2000 har romstasjonen vært kontinuerlig bemannet av astronauter. Mange forskingsprosjekter er gjennomført under de spesielle forholdene som romstasjonen gjør mulig.

NASA ønsker å opprettholde romstasjonen til 2030, ifølge Space.com. Men krigen i Ukraina og det nå dårlige forholdet mellom Russland, USA og EU kan gjøre at prosjektet må avsluttes tidligere.

Skeptiske til forlengelse

Den russiske romfartsorganisasjonen Roscosmos sa tirsdag at den har myndighet til å operere i bare to år til, skriver Politico.

Ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS er Roscosmos skeptisk til å forlenge levetiden for romstasjonen etter 2024 under nåværende sanksjoner.

Det vil være vanskelig å drive Den internasjonale romstasjonen videre dersom Russland trekker seg. Ifølge Politico er det mulig, men kan bli så kostbart og komplisert at det ikke er verdt det.

«Vi må investere en haug med ekstra penger for å få det til», sier Brian Weeden, romforsker ved Secure World Foundation til avisa.

«ISS var aldri ment å bli brutt fra hverandre.»

Sanksjoner

Russland har ansvar for flere viktige funksjoner ved driften. Romfartøyet Progress leverer jevnlig mat og utstyr. Romfartøyet brukes også for å løfte romstasjonen, slik at ISS holder seg i bane i en høyde på rundt 400 kilometer.

24. februar kunngjorde USAs president Joe Biden sanksjoner mot Russland. De var også rettet mot romindustrien i landet.

«Vi anslår at vi vil kutte av mer enn halvparten av Russlands høyteknologiske import, og det vil slå et slag mot deres evne til å fortsette å modernisere militæret. Det vil forringe deres luftfartsindustri, inkludert romprogrammet deres,» sa Biden ifølge SpaceNews.

NASA sa i en uttalelse at eksportrestriksjonene ikke vil påvirke deres arbeid med Roscosmos i driften av den internasjonale romstasjonen.

Reagerte på Twitter

Direktør for Roscomos, Dmitry Rogozin, reagerte på Bidens kunngjøring. I en serie med Twitter-meldinger spurte han om USA ønsket å ødelegge samarbeidet om ISS.

«Hvis du blokkerer samarbeidet med oss, hvem skal da redde ISS fra en ukontrollert nedstigning fra bane og deretter falle ned på territoriet til USA eller Europa?», skrev han, ifølge en oversettelse fra Reuters.

Han siktet da til at det er et russisk fartøy som sørger for at romstasjonen holder seg i en trygg høyde.

Den internasjonale romstasjonen.
Den internasjonale romstasjonen.

– Ikke så rart at diskusjonen kommer opp

Christian Hauglie-Hanssen er administrerende direktør ved Norsk romsenter.

Han sier at det i flere år er diskutert om man skal avslutte i 2024, 2025 eller senere. NASA ønsker å opprettholde driften til 2030.

– Det er derfor ikke så rart at denne diskusjonen kommer opp nå, sier Hauglie-Hanssen til forskning.no.

Foreløpig går operasjonen av romstasjonen som normalt, ifølge en artikkel fra NTB tirsdag.

– Teamene jobber sammen akkurat som de gjorde for tre uker siden, sa Kathy Lueders, leder for NASAs bemannede romprogram.

– Vi har jobbet i slike situasjoner før, og begge sider har alltid operert veldig profesjonelt. De to landene fortsetter sitt fredelige forhold i verdensrommet, sa Lueders.

Skal etter planen sitte på med russisk fartøy

Nå er det sju astronauter på romstasjonen: Fire amerikanske, to russiske og en tysk. En av NASA-astronautene, Mark Vande Hei, er sendt opp med det russiske romfartøyet Soyuz.

NASA har ikke hatt et eget system for å sende opp astronauter siden 2011 og amerikanske astronauter har sittet på med Soyuz-fartøyet. Siden 2020 har imidlertid SpaceX begynt å frakte folk til romstasjonen.

Det er planlagt at Mark Vande Hei skal sitte på tilbake med Soyuz i april, ifølge Space.com.

– Det er klart at det blir en politisk problemstilling. Astronautene har en tilmålt periode på romstasjonen i henhold til oppdrag og planlegging. Det er nå uavklart om hvordan man skal håndtere denne biten, sier Hauglie-Hanssen.

Astronaut Mark Vande Hei er snart ferdig med sitt opphold på romstasjonen.
Astronaut Mark Vande Hei er snart ferdig med sitt opphold på romstasjonen.

Trenger jevnlige dytt

Hauglie-Hanssen sier at mange nå stiller spørsmål ved om man vil klare å bevare det fredelige samarbeidet på romstasjonen og generelt innenfor romfart.

– Det er mange ting som tyder på at det kommer til å bli forferdelig vanskelig. Det vil man finne ut av litt over tid.

Hauglie-Hanssen sier at romfartøyet Progress nylig ga romstasjonen et løft, slik at det ikke er et akutt behov for å få stasjonen opp i rett høyde igjen.

– Hvis man ikke gjør slike korreksjoner, så vil romstasjonen til syvende og sist ramle ned. Det ønsker man jo ikke.

– Det er på en måte en slags brekkstang som russerne har. På den annen side så er de avhengige av NASA igjen, for NASA leverer kraftforsyning, og det er noen tilkoblinger til den russiske modulen på romstasjonen. Så man er bokstavelig talt i samme båt her.

Christian Hauglie-Hanssen er administrerende direktør ved Norsk romsenter.
Christian Hauglie-Hanssen er administrerende direktør ved Norsk romsenter.

Usikkert uten Russland

– Tror du NASA, ESA og de andre partene vil klare å fortsette å holde romstasjonen i gang til 2030 dersom Russland trekker seg ut?

– Det blir litt spekulasjoner fra min side fordi dette har skjedd så nylig. Men jeg tror de vil ha ønske om det.

Det blir et budsjettspørsmål, sier Hauglie-Hanssen.

– Det er også et spørsmål rent teknisk om man greier å etablere nok kapasitet til å skyte opp astronauter, utstyr og proviant og få logistikken til å gå. Det er ingen tvil om at Russland har bidratt veldig til det.

SpaceX har etter hvert fått godt demonstrert kapasitet til å gjøre slike ferder, sier Hauglie-Hanssen.

– Hvis den politiske ambisjonen er der og man har budsjetter i ESA og NASA, så tror jeg man vil prøve å ha kontinuitet i programmet. Samtidig så vet jeg at NASA også sliter med budsjettgodkjenninger i kongressen.

NASA har andre prosjekter som koster. Det nye månelandingsprogrammet, Artemis, er ikke billig.

Romstasjonen over Australia.
Romstasjonen over Australia.

Ny Mars-rover står på vent

Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og Roscosmos samarbeider om ExoMars-programmet.

En ny Mars-rover kalt Rosalind Franklin står klar for å skytes opp. Roveren skulle egentlig opp i 2020, samtidig med NASAs rover, Perseverance. Men oppskytningen ble utsatt til 2022.

Nå ser det mørk ut for en gjennomføring i år også. Det er veldig, veldig synd, sier Hauglie-Hanssen.

– Det er allerede diskutert og sannsynligheten for at ExoMars ikke skytes opp nå i september, den er stor. Det betyr at man da eventuelt må vente på neste vindu i 2024.

Det er to år i mellom hver gang man kan skyte opp.

– Det vil ha voldsomme implikasjoner hvis Russland ikke er med, og man bryter samarbeidet. Hele landingsfarkosten for Rosalind Franklin-roveren er det Russland som har.

– Føler seg satt til side

Det økende konfliktnivået kan også påvirke retningen på romsamarbeid generelt.

NASA jobber med sitt månelandingsprogram. De har sett på hvordan partnerskapet ved romstasjonen kan videreføres her.

NASA skal sende astronauter til månen igjen. ESA og de andre partnerne i ISS jobber med en ny romstasjon, Gateway, som er planlagt å skulle gå i bane rundt månen. Men Russland er ikke med.

– Situasjonen har vært problematisk i alle fall de siste par-tre årene, fordi russerne føler seg satt til side.

– De har en voldsom kapasitet og kunnskap rundt dette, men de føler seg dårlig behandlet. Det er en av grunnene til at de nå har undertegnet en intensjonsavtale med Kina om en base på månen.

Synd med kappløp

Hauglie-Hanssen synes det er synd at det er i ferd med å utvikle seg et slikt skille på romfartsfeltet.

– Jeg er sterk tilhenger av at man opprettholder romvirksomhet som en fredfull arena. Det har vi faktisk fått til ganske lenge. Jeg tror også at det er den riktige måten å gjøre det på.

– Det er klart at det er et visst romkappløp både når det gjelder månen og Mars.

Men Hauglie-Hanssen tror at hvis man skal få til varig aktivitet, særlig mot Mars, så er det bedre med multinasjonalt samarbeid der russere, kinesere, europeere og så videre trekker i samme retning. En ferd til Mars vil være komplisert og kostbar.

– Det virker veldig merkelig hvis man skal ha et kappløp for å få mennesker til Mars. Men det kan dessverre hende at det er det som skjer.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS