Radikal islam gir følelse av kontroll

En markant ideologi, kombinert med fellesskap og følelse av kontroll, får unge menn til å søke radikale islamistiske miljøer, ifølge en ny dansk doktoravhandling.

Publisert
Den danske forskeren Ann-Sophie Hemmingsen har undersøkt hva det er som får særlig unge menn til å søke de radikale islamistiske gruppene. Bildet viser al-Qaedas irakiske flagg. (Illustrasjon: al-Qaeda)
Den danske forskeren Ann-Sophie Hemmingsen har undersøkt hva det er som får særlig unge menn til å søke de radikale islamistiske gruppene. Bildet viser al-Qaedas irakiske flagg. (Illustrasjon: al-Qaeda)

En ung mann som ser ut til å komme fra Midtøsten, opplever at andre passasjerer ikke vil sitte ved siden av ham på bussen.

Han kunne forklare opplevelsen som hverdagsrasisme, eller det kunne være paranoia hos ham selv. Men han kan også tenke at det skyldes at medpassasjerene i virkeligheten frykter ham.

– Ved å snu situasjonen hvor han var offer for andres fordømmelse, slik at det blir de andre som var utsatt for trusselen fra ham, kan den unge mannen gjenvinne sin verdighet og selvrespekt.

– I stedet for å være en person som blir sett ned på, er han en farlig kar som andre frykter, sier Ann-Sophie Hemmingsen, cand. mag. i arabisk og ph.d. ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, om en av informantene sine fra feltarbeidet til en ny avhandling om radikal Islam.

Hun har nylig forsvart avhandlingen, som er en undersøkelse av hva som tiltrekker særlig unge menn ved de radikale islamistiske miljøene. Den kontroversielle gruppen som sympatiserer med det de betrakter som voldelig forsvar av Islam, kaller hun for jihadister.

Mektig motkultur

Hemmingsens feltarbeid viser hvordan radikal Islam blir en attraktiv motkultur, blant annet fordi den oppfattes som noe som truer hele verdensordenen og settes i forbindelse med nettverk som Al-Qaeda.

– Det kan bidra til å skape et sterkt og mektig selvbilde, forklarer hun.

Forskeren har fulgt de i alt fem rettssakene i forbindelse med tre terrorsaker i Danmark.

– Ganske raskt gikk det opp for meg at det var mange av de samme personene som gikk igjen. Det var tydelig at det både på anklagebenken og blant tilskuerne var snakk om en gruppe som hadde definert et felles “vi”, som blant annet handlet om å være i opposisjon, og som kunne forstås som en motkultur, sier Hemmingsen.

I tillegg til å følge rettssakene, foretok hun observasjoner, en del uformelle samtaler og intervjuer. I alt bygger feltarbeidet hennes på kontakt med 50 personer fra det radikale, islamistiske miljøet.

Drømmer om en annen verden

Gruppen Hemmingsen har observert, følger en særlig kleskode med svært tradisjonelle klær. Kvinnene er dekket til, og mennene har blant annet langt skjegg og udekkede ankler.

Motkulturen er også kjennetegnet av et særlig språk med nye ord eller eksisterende ord brukt på nye måter. For eksempel blir «modernistisk» brukt som et skjellsord, og man er svært opptatt av å følge religiøse forskrifter for hvordan man hilser hverandre og omgås.

De religiøse skriftene skal følges bokstavelig, for de betraktes som perfekte. Men straffer som piskeslag og steinkast, som også er en del av reglene, snakket ikke informantene så mye om.

– Det framtidige samfunnet, kalifatet, de beskrev for meg, er et Utopia hvor det ikke var bruk for et straffesystem. Ingen ville mangle noe, få ville ha for mye og få for lite, forteller Hemmingsen.

Tiltrekningen ved miljøet ligger ikke bare i ideologien og i terroren i seg selv, men også i å få en sosial tilhørighet, intellektuelle utfordringer og en klar identitet.

Å snakke om volden er en del av motkulturen, men forskeren mener at det er langt mellom holdning og handling.

Skille mellom holdninger og handlinger

– Men er det ikke naivt å tro at de ville fortelle deg om det hvis de hadde forbindelser til terror?

– Det var heller ikke det jeg forsøkte å finne svar på, og det er klart at den typen kunnskap ville jeg ikke få tak i, sier Hemmingsen.

– Men ett av de svarene jeg kom fram til, var at volden og ideologien i seg selv ikke later til å være den primære tiltrekningsfaktoren for de som er tilknyttet jihadismen, fortsetter hun.

Hemmingsen forklarer at det skal et svært komplekst samspill til for at holdningene blir til handlinger, og sammenligner det med andre ekstreme politiske miljøer, som for eksempel venstreekstremisme og nynazisme.

Motkulturen skapes sammen med mainstreamkulturen, og derfor er det heller ikke mulig å fjerne jihadisme.

– Kan kunnskap fra avhandlingen din brukes til å redusere tilstrømmingen til jihadismen?

– Vi må spørre oss selv hvorfor vi gjerne vil redusere tilstrømmingen. Innenfor nynazisme ser vi også en rekke holdninger vi som samfunn aksepterer, mens vi krever at nynazistene avstår fra noen bestemte handlinger. Radikal islam kan betraktes på samme måte, svarer hun.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanser

Ann-Sophie Hemmingsen