Mandag legges regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 frem. I fjor ble det bevilget 37,88 milliarder til høyere utdanning, i år blir det mer.
Når snaut 40 milliarder kroner skal fordeles er det mange som vil ha sin del av kaken. Studieplasser, infrastruktur og studentenes levevilkår er blant ønskene som går igjen når sektoren snakker om 2019-budsjettet.
UHR etterlyser plan for bygg og infrastruktur
Mari Sundli Tveit, leder for Universitets- og høyskolerådet(UHR), mener universitetene og høyskolene spiller en avgjørende rolle i den omstillingen og de utfordringen Norge står foran og oppi. Derfor er en sterk satsing på sektoren nødvendig, sier hun.
- UHR forventer at regjeringen følger opp de høye ambisjonene sine for sektoren. Vi forventer dessuten fortsatt opptrapping av studiefinansiering og studentboliger, sier Sundli Tveit.
I tillegg forventer hun at høyere utdanning blir sterkere ivaretatt i den reviderte langtidsplanen som også skal presenteres mandag, og at det settes opptrappingsmål for den nasjonale arenaen for kvalitet i høyere utdanning.
- I så måte er nyheten om 25 millioner for å styrke denne arenaen gledelig. I tillegg har vi meldt inn et ønske om en nasjonal satsing på IKT, digitalisering og sikkerhet. Her bør regjeringen satse både på forskning og utdanning, samt kompetanseheving og infrastruktur, sier Sundli Tveit.
Hun forteller at UHR også lenge har etterlyst en plan for bygg og infrastruktur.
- En vesentlig andel av universiteters og høyskolers budsjetter er knyttet til vedlikehold, husleiekostnader og infrastruktur, uavhengig av om man eier eller leier bygningene, påpeker hun.
NTNU forventer campusmidler
- Vi har gode resultater knyttet til utdanning og forskning. Derfor forventer vi at bevilgningene våre øker inn i 2019. I tillegg forventer vi også at avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen videreføres. Der har vi sagt at vi må se mer på helhet og ikke bare årsverk, sier økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU.
I tillegg forventer NTNU å fortsatt få planleggingsmidler til campusprosjektet.
- Det er viktig for oss. En annen sak som også er viktig, og som vi er veldig spente på, er om Elgeseter gate 10 kommer med i statsbudsjettet for 2019.
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har allerede vedtatt å investere 300 millioner kroner i det nye flerbruksbygget som i tillegg til treningssenter blant annet skal huse areal for utdanning og forskning for helse- og sosialfagene, samt arealer for studentfrivilligheten.
Arntsen forteller at NTNU også er spente på å se om de får bevilget flere studieplasser.
- Vi har allerede hatt en ganske god økning i nye studieplasser, blant annet innen IKT, og er spente på å se om det skjer noe mer når det gjelder både studieplasser og rekrutteringsstillinger, sier Arntsen.
OsloMet håper det ikke kommer penger til utviklingsavtalene
Ved OsloMet sier rektor Curt Rice at det er avgjørende for en revidert langtidsplan at regjeringen øker ambisjonsnivået for fornyelse av offentlig sektor, og det er noe han forventer at de ivaretar i budsjettet. I tillegg peker han på bedre vilkår for studentene.
- I min rolle som rektor for over 20.000 studenter er jeg ekstremt opptatt av at de får best mulig utbytte av sine studieår. Derfor er det mitt håp og min sterke forventning at regjeringen satser på studentenes levevilkår, sier Rice.
I tillegg håper OsloMet-rektoren at det ikke settes av penger til utviklingsavtalene mellom statlige høyskoler og universiteter på den ene siden og departementet på den andre.
- Jeg tror ikke vi trenger å knytte penger til de avtalene for å få gode resultater. Og det er ikke bare det at jeg ikke tror vi trenger det, men jeg tror også det vil være utilfredsstillende for alle. En slik ordning gir jo bare mening om noen får midler og andre ikke.
Avtalene skal i utgangspunktet være en enighet mellom den enkelte institusjon og departementet om hvilke mål og ambisjoner institusjonen skal ha. Hensikten er at institusjonene skal få en tydeligere profil, og det har vært diskutert å knytte måloppnåelse opp mot en bevilgninger.
- Jeg går ut ifra at det det ikke vil komme friske penger til dette, noe som betyr at en bevilgning her vil måtte bli tatt fra basisbevilgningen. Og avtalene er såpass forskjellige fra institusjon til institusjon, og ikke alle er veldig kvantitative, så det er vanskelig å måle oppnåelse. Derfor tror jeg det blir umulig å foreta en vurdering som har legitimitet, og jeg tror det vil være bedre å kun bruke avtalene som grunnlag for dialog mellom partene. Det vil det komme gode ting ut av, sier Rice.
UiO: - Et paradoks at vi har lavest budsjettvekst
Ved Universitetet i Oslo forventer rektor Svein Stølen flere studieplasser, oppfølging av kvalitetsmeldingen og humaniorameldingen, samt en ytterligere vekst i bevilgningene til forskning.
- Vi regner også med at involveringen i Plan S (EUs initiativ for å flytte statlig finansiert forskning over til publikasjoner med åpen tilgang, journ.anm.) følges opp med økonomiske virkemidler. Det mest prekære handler imidlertid om situasjonen for vikingskipene på Bygdøy. Vi er svært bekymret for at fremdriften av arbeidet med sikrings- og flyttemetoder for skipene forsinkes ytterligere ved at nødvendige bevilgninger uteblir. Det er er avgjørende med snarlig finansiering av nytt museum for å redde denne unike delen av verdensarven, skip vi forvalter på vegne av nasjonen, sier Stølen.
Han sier at de også forventer mårettende forslag om bevilgninger som til forskning som tar utgangspunktet i kvalitet og resultater.
- Om en ser på budsjettutviklingen for sektoren de senere år mener vi det er et stort paradoks at vi har den laveste budsjettveksten, mens høyskolene og de nye universitetene har den beste. I tillegg må det gis svar på hvordan moderniseringsbehovet for våre bygninger skal løses i forbindelse med både budsjettet og langtidsplanen. Dette er avgjørende for å skape et handlingsrom som gjør at vi som institusjon kan løfte oss og dyrke frem de fremregande miljøene regjeringen har som mål at vi skal ha, sier UiO-rektoren.
USN ønsker flere studieplasser
Norges yngste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, sier de ikke har de helt store forventningene til budsjettet, men at de håper at noen av innspillene de har kommet med er med når regjeringen presenterer sitt forslag til budsjett.
- Vi spilte i fjor høst inn forslag til flere rekrutteringsstillinger, postdoktorstillinger, nye studieplasser til implementering av femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå og nye studieplasser på masternivå innen teknologi- og industri, helse og økonomi og ledelse, sier rektor Petter Aasen.
- I tillegg foreslo vi en endring i finansieringskategori for maritime profesjonsfag, optometri(optikerfaget, journ.anm.) og de kunstfaglige utdanningene innenfor tradisjonskunst og folkemusikk. Også foreslo vi også midler til å styrke simuleringsfasiliteter i tilknytning til profesjonsutdanningene. Vi har ingen forventninger, men det må være lov å håpe.
UiB forventer tydelig kobling mellom statsbudsjett og langtidsplan
Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, forteller at hans største forventninger til mandagen er en sammenheng mellom det som blir lagt frem i statsbudsjettet og det som blir lagt frem i den reviderte planen for forskning og høyere utdanning noen timer senere.
- Jeg forventer en tydelig kobling. Det vil være viktig for at den planen skal ha troverdighet. Nå vet vi ikke nøyaktig hva den reviderte planen vil inneholde, men vi har blant annet spilt inn at vi ønsker en ny tydelig pilar i planen som går på ting knyttet til samfunnssikkerhet, migrasjon og inkludering. I første rekke vil dette by på muligheter for humaniora-fagene til å bidra mer i de tematisk orienterte forskningsområdene. En prioritering av dette håper jeg vi ser i både revidert langtidsplan og budsjett, sier UiB-rektoren.
Han legger også til grunn at IKT, hav og grønn omstilling er noe som vil prioriteres da dette er tema både statsråd Iselin Nybø og statsminister Erna Solberg tidligere har vist engasjement for.
- Det jeg er mest spent på er i hvor stor grad vi ser en satsning på kvalitet. Det er viktig for Norge å investere i ulike forskningssegmenter som er viktige for norsk næringsliv, men vi må også ha en en tydelig anerkjennelse for, og finansiering av, kvalitetsforskning uavhengig av tema, sier Olsen og legger til:
- Grunnforskningens betydning for samfunnsutviklingen er etter mine begreper undervurdert, og det håper jeg vi får en anerkjennelse av på mandag.
Også ved UiB er det et ønske om flere studieplasser og stipendiat- og rekrutteringsstillinger, men Olsen mener slike ønsker må begrunnes i noe annet enn bare et ønske om mer penger.
- Det er lett å si «send mer penger hit», men nye studieplasser og stipendiat- og rekrutteringsstillinger må begrunnes med at de skal gå til områder en ønsker å prioritere. Da er det legitimt å be om flere plasser. Det må en annen begrunnelse enn bare et ønske om mer penger til, og det mener jeg vi har, sier han.
Nye studieplasser og stillinger er gjengangeren
- Det er viktig for oss at regjeringen fortsetter å satse på studentboliger slik at studentene slipper å stå i boligkø og at presset på leiemarkedet ikke øker, sier Mari Sundli Tveit, denne gang som rektor for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Hun mener det er avgjørende at det i budsjettet er en tydelig satsning på forskning, utdanning og innovasjon for bærekraft og mener at en viktig del av dette er å satse på bygg og infrastruktur slik at forholdene ligger godt til rette for å utvikle kunnskap for en bærekraftig fremtid.
I tillegg har også NMBU-rektoren en klar forventning om flere studieplasser.
- Vi forventer at regjeringen har lagt inn i budsjettet den planlagte økningen i studieplasser på veterinærstudiet som er lagt til grunn i forbindelse med fusjonen og flyttingen til Ås, sier rektor Sundli Tveit.
Nye studieplasser er også ønsket i Agder og Stavanger.
- Vi har tre hovedønsker i forbindelse med dette budsjettet. Det ene er studieplasser til et nytt femårig program i barnevern, det andre er at de midlertidige rekrutteringsstil lingene gjøres faste, og til slutt ønsker vi også midler til yrkesfaglærersenteret i samarbeid med Oslomet, sier Frank Reichert, rektor ved Universitetet i Agder.
- Vi håper på startbevilgning til påbygg på Arkeologisk museum, i tillegg til nye nye stipendiatstillinger og nye studieplasser til blant annet jordmorutdanningen, sier rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger.
Studentene forventer opptrapping
Også studentorganisasjonene har sine forventninger til budsjettfremleggingene mandag. Studentorganisasjonen for norske studenter i utlandet (Ansa) at opptrappingen av studiestøtten og finansieringen av et psykisk helsetilbud for studenter videreføres. I 2019 skal studiestøtten etter planen vare i 10,75 måneder. I tillegg mener Ansa det er viktig at det i statsbudsjettet for neste år blir gjort noe med støtten for utenlandsstudenter.
- Per dags dato får bachelorstudenter lavere stipendandel enn masterstudenter og doktogradsstipendiater, uten at det er noen god grunn til det. Vi synes også det er problematisk at studenter som ønsker å studere ved institusjoner hvor skolepengene overskrider 131 000 kroner får opptil 100 000 kroner i rent lån. For å begrense lånebyrden burde dette legges inn under stipendomgjøringsordningen, sier Ansa-president Hannah Flood.
I Norsk studentorganisasjon (NSO) mener de at det i statsbudsjettet for 2019 må ligge inn tilskudd til 3000 studentboliger. I deres krav til statsbudsjettet skriver de at kostnadsrammen må heves og at tilskuddet må økes til 50 prosent av konstandsrammen. I tillegg krever de økning i studiestøtten.
- Den må økes, knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og fordeles over elleve måneder, mens en beholder dagens konverteringsordning med omgjøring til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng, sier NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen og legger til:
- Slik det er nå er en prisgitt politisk vilje for at studiestøtten i det hele tatt skal justeres etter prisvekst.
De forventer også at regjeringen følger opp Stortinget sitt vedtak om elleve måneders studiestøtte i undervisningsåret 2019-2020.
- Selv om støtteperioden utvides er det fortsatt behov for å heve det totale beløpet. Undersøkelser viser stadig at studenter jobber mye ved siden av, mange har økonomiske utfordringer og arbeidet utenfor studiene går ut over resultatene i utdanningen, sier Mikalsen.
Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.
