99 prosent av verdens forskere innen dette feltet er enige om at bruk av blyholdig ammunisjon, inkludert blyhagl, medfører en helserisiko både for mennesker og dyr, skriver Jon Martin Arnemo. (Foto: Daniel Sannum Lauten / VG / NTB scanpix)
99 prosent av verdens forskere innen dette feltet er enige om at bruk av blyholdig ammunisjon, inkludert blyhagl, medfører en helserisiko både for mennesker og dyr, skriver Jon Martin Arnemo. (Foto: Daniel Sannum Lauten / VG / NTB scanpix)

Kronikk: Blyhaglsaken – tidenes miljøpolitiske farse

Den 3. februar 2015 vedtok Stortinget med 79 mot 16 stemmer å oppheve forbudet mot blyhagl. Her er historien om hvordan lobbyister fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) lurte naive stortingspolitikere trill rundt.

Publisert

Bly er giftig og ethvert blyinntak medfører en helserisiko. Bly er et av de best undersøkte giftstoffer og listen over helseskadelige effekter er lang. Mest bekymringsfullt er reduksjon av IQ og økt risiko for ADHD hos barn. Blyeksponering hos unge knyttes til aggressiv kriminalitet senere i livet og gir også økt risiko for å dø av hjerte-karsjukdommer. Bly lagres i skjelettet, med en halveringstid på 10-30 år, og de skadelige effektene er i realiteten permanente.

Det har lenge vært vitenskapelig enighet om at bly fra ammunisjon utgjør en betydelig kilde til blyeksponering hos mennesker og viltlevende dyr. Norge innførte et totalforbud mot blyhagl i 2005. Fire år senere vedtok landsmøtet i NJFF å jobbe for å oppheve forbudet. NJFF startet en intensiv desinformasjonskampanje og lobbyerte politikere som trodde de snakket med fagfolk.

Ap-trioen som startet det hele

I 2014 fremmet Eva Kristin Hansen, miljøpolitisk talskvinne i Ap, sammen med partifellene Trond Giske og Dag Terje Andersen, et representantforslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor skytebaner og våtmarksområder. Forslaget må være det dårligst funderte i Stortingets historie. Ikke bare var det i strid med absolutt all dokumentert fagkunnskap på området, men det var også i direkte konflikt med den nasjonale målsettingen om å stanse utslipp av bly innen 2020.

Ikke lenge etter det ubegripelige blyhaglforslaget, fremmet åtte andre Ap-representanter et forslag om en handlingsplan for en giftfri hverdag.

Her må det ha skjedd en logisk kortslutning i Aps stortingsgruppe. Dette er som å innføre et røykeforbud der det gjøres unntak for de som røyker sigar og pipe.

Spill for galleriet

Blyhaglforslaget ble behandlet i Stortingets energi- og klimakomite. Underveis avga Miljødirektoratet to høringsuttalelser (2014 og 2015) som begge konkluderte entydig med at blyhaglforbudet ikke burde oppheves.

Så ble det holdt åpen høring om saken og komiteen hadde inviterte NJFF, Naturvernforbundet, Norsk institutt for naturforskning, Veterinærinstituttet og Norges skogeierforbund til å holde innlegg. Men ingen fra folkehelsesiden var invitert, til tross for at forgiftning av mennesker er det absolutt viktigste aspektet ved bruk av blyhagl. Under høringen ble det ikke lagt fram ett eneste faglig holdbart argument for å oppheve blyhaglforbudet.

Kort tid etter høringen deltok Norge på et møte i Bonnkonvensjonen der medlemslandene «forpliktet» seg til å fase ut all blyholdig ammunisjon innen 2017. Norge holdt en høy profil og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) hilste konferansen via videolink. De juridiske realitetene i avtalen betyr i praksis at vi skal redde miljøet men bare ikke på hjemmebane.

Sundtoft skal ha kreditt for at hun forsøkte å få blyhaglsaken utsatt. Dessverre ble hun ikke hørt. Komiteflertallet (Ap, H, Frp, Sp) gikk inn for å tillate bruk av blyhagl utenfor skytebaner og våtmarksområder og innstillingen ble fremmet for Stortinget.

Hodeløst stortingsvedtak

Så opprant dagen da stortingspolitikerne skulle diskutere og stemme over blyhaglsaken. Det ble en nedslående forestilling der NJFFs feilinformasjon ble gjentatt fra Stortingets talerstol.

Et stort flertall (Ap, H, Frp, Sp) vedtok å oppheve totalforbudet mot blyhagl og å åpne for bruk av blyhagl utenfor skytebaner og våtmarksområder. Dette var sak nr. 4 på dagsorden. Neste sak var handlingsplanen for en giftfri hverdag.

Den ble enstemmig vedtatt. Først vedtas å gjeninnføre en betydelig forurensningskilde til bly, som til overmål er på myndighetenes prioriteringsliste over giftstoffer som skal fases helt ut innen 2020, deretter er alle enige om at det skal utarbeides en handlingsplan for å gi befolkningen en giftfri hverdag.

Kunnskapsvegring

Sammen med kolleger har jeg skrevet en rekke avisinnlegg om blyhagl spesielt og blyholdig ammunisjon generelt, både før og etter Stortingets famøse blyhaglvedtak. Formålet med disse har vært å opplyse allmenheten, inkludert politikere, om helsefaren ved bruk av blyholdig ammunisjon. Det har vært som å snakke for døve ører. Men mange stortingspolitikere er ikke bare tunghørte, de lider også av kunnskapsvegring.

Kort tid etter Stortingets blyhaglvedtak uttalte Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til senterpartiet.no at «det er gledelig at vi nå kvitter oss med et forbud som det ikke er faglig belegg for». Dette er et helt ubegripelig kunnskapsløst utsagn og på nivå med å påstå at jordkloden er flat.

Etter en kronikk i Hamar Arbeiderblad (21. september 2015), der vi skrev at «Stortingets avgjørelse om å gjeninnføre blyhagl under jakt er bare ett av flere eksempler på hvor galt det kan gå når dyktige lobbyister lurer politikerne», leverte Gunnar Gundersen (H) et tilsvar som var så rabiat at det ble kommentert på lederplass i forskning.no.

Gundersens utblåsning inneholdt beskyldninger om fanatisme og skremselspropaganda, men det alvorligste var likevel at han fremholdt at «Et stort flertall i Stortinget stemte for å gjøre unntak fra det generelle forbud mot å bruke bly. Det skjedde etter en lang og grundig behandling der alle parter ble hørt». Dette er en ren bløff. Faktum er at stortingsflertallet valgte å tro på udokumenterte påstander fra NJFF og å se helt bort fra en overveldende vitenskapelig dokumentasjon som viser at blyhagl forgifter både mennesker og dyr. Det er den triste sannheten.

Samrøre

Samme dag som Stortinget opphevet blyhaglforbudet, la NJFF ut denne saken på sine nettsider: «Blyseier for NJFF i Stortinget. Stortinget vedtok i dag med 79 mot 16 stemmer å lempe på blyforbudet. Forslagsstillerne vektla at verken forskere eller forvaltning har framlagt ny kunnskap om at blyhagl er skadelig på fastmark».

Bly fra ammunisjon forgifter mennesker, dyr og natur (Foto: (Illustrasjon: Diogo Guerra))
Bly fra ammunisjon forgifter mennesker, dyr og natur (Foto: (Illustrasjon: Diogo Guerra))

Dette er også en ren bløff, iscenesatt av NJFF. Samrøret mellom NJFF og politikerne ble kommentert av Aftenposten på lederplass: «… i flere saker [blyhagl og snøscooter] opplever vi at viktig kunnskap langt på vei overses, og at politikerne lar interessegruppenes argumenter veie for tungt.»

Fakta om blyhagl

Sammen med forskere fra Norge, Canada, Tyskland, Storbritannia og Spania har jeg publisert en vitenskapelig artikkel som oppsummerer kunnskapsstatus om blyholdig ammunisjon.

Artikkelen som baserer seg på en gjennomgang av all tilgjengelig vitenskapelig litteratur på området, dokumenterer at 99 prosent av verdens forskere innen dette feltet er enige om at bruk av blyholdig ammunisjon, inkludert blyhagl, medfører en helserisiko både for mennesker og dyr.

Artikkelen ledsages av en selvforklarende illustrasjon (gjengitt her) som viser blyets syklus fra ammunisjon til mennesker, dyr og miljø.

Stortingets opphevelse av blyhaglforbudet er en miljøpolitisk farse der folkevalgte ignoranter har påført mennesker og dyr en betydelig risiko for blyforgiftning.