Rundt en femtedel av verdens befolkning lever på mindre enn ti kroner om dagen. Et av FNs mål er at denne ekstreme fattigdommen skal være borte innen 2030.

Et nytt, digert forskningsprosjekt har tatt for seg en samling tiltak som har fungert i Bangladesh. Mellom 2007–2014 har prosjektet gått i seks forskjellige land, og forskerne mener at det førte til varige endringer for mange av de svært fattige menneskene som deltok.

Forskerne har også satt opp et stort og komplekst regnestykke som prøver å følge pengene som blir investert i prosjektet. Regnestykket skal si noe om hva slags langtidseffekter de investerte pengene har på familienes levestandard.

– Dette er en svært solid og god bistandsstudie, sier Øyvind Eggen til forskning.no. Han er fagdirektør i NORAD, direktoratet for utviklingssamarbeid.

• Les også: – Nøkkelen er rent vann og toaletter

Seks land

Rundt 11 000 husstander i seks land var med i undersøkelsen, som ble ledet av amerikanske, afrikanske og belgiske forskere. Landene var Etiopia, Ghana, Peru, Honduras, India og Pakistan.

Programmet gikk ut på at svært fattige familier var gjennom lignende opplegg i alle landene. Oppleggene ble drevet av forskjellige hjelpeorganisasjoner i de seks landene.

Ifølge forskerne er det viktigste tiltaket at familien får et eller annet levebrød. Dette endrer seg etter hvilket land det gjelder, men familiene fikk tilbud om å for eksempel få en geiteflokk eller okseflokk, eller starte en liten butikk. Dette er også den dyreste delen av prosjektet, og forskerne regner med at det kostet mellom 451 og 1228 dollar per familie.

Familiene fikk også trening i hvordan de skulle passe på dyreflokken eller butikken. De fikk litt penger eller mat per måned for å hindre at familiene solgte unna levebrødet hvis det skjedde noe uforutsett.

Familiene fikk også en sparekonto eller en obligatorisk spareplan og enkel helseopplæring. Folk fra hjelpeorganisasjonene kom på ukentlige hjemmebesøk, som skulle følge opp familiene og være oppmuntrende til prosjektet.

• Les også: Ingen ideell bistandspolitikk

Varige endringer

Hele prosjektet gikk over flere år. Etter at oppfølgningen var slutt, fortsatte forskerne å følge familiene i to år etterpå.

Det viste seg at opplegget var effektivt i alle landene bortsett fra Honduras. 

Forskerne har prøvd å regne ut hvor mye hver dollar som ble investert i en husholdning til slutt var verdt for familiene. I Ghana endte prosjektet som 133 prosent kostnadseffektivt. Det vil si at 1 investert dollar ble til 1 dollar og 33 cent på lang sikt for familiene.

Den største økningen skjedde i India, hvor det pengene vokste med 433 prosent.

– Dette opplegget takler flere forskjellige fattigdomsutfordringer på en gang, og folk fikk det bedre, selv tre år etter programmet, sier Dean Karlan i en pressemelding. Han er forsker ved Yale University og medforfatter av studien.

Det samme fungerte i flere land

– Dette er velkjente tiltak, og vi har lenge visst at det fungerte godt i Bangladesh, sier Øyvind Eggen i NORAD.

– Men forskerne har laget et veldig nøyaktig mål på hvordan hjelpen fungerer, noe som er sjelden vare.

En av de store debattene i bistand går på om det finnes like opplegg som fungerer i flere forskjellige land og kulturer, eller om det må skreddersys etter forholdene, forteller Eggen.

– Denne studien er et solid bidrag til den debatten.

• Les også: Lite likestilling i norsk bistand

Nøyaktig forskning

Selv om tiltakene ser ut til å fungere på flere steder, advarer Eggen mot å se seg blind på gode målinger.

– Det finnes mange gode bistandsprosjekter, men det er ikke alle som lar seg måle på denne måten.

– Faren er at vi velger prosjekter som lar seg måle på en enkel måte, istedenfor å gjennomføre tiltakene som kanskje funker best.

Han forteller at få hjelpeprosjekter er målt like godt som i denne studien.

– Selv om forskningen viser at tiltakene fungerte flere steder, vet vi enda ikke sikkert om dette prosjektet fungerer bedre enn noe annet.

Referanser:

Abhijit Banerjee mfl: A multifaceted program causes lasting progress for the very poor: Evidence from six countries. Science. Mai, 2015. DOI: 10.1126/science.1260799.