Hedda Laier Nybø og Vilde Sofie Enge Westlie ved Edvard Munchs videregående skole i Oslo var blant de mange tusen ungdommene i Norge som gikk ut og samlet inn penger til Operasjon Dagsverk i går. – Vi deltar fordi vi mener at alle ungdommer skal ha det bra, uansett hvor de bor, sier Hedda. Vilde Sofie mener at de som ikke deltar skal få lov til å bestemme det selv, men hun synes det er litt dumt. – Det skal jo ikke være politisk, men det er det mange som mener at det er, sier hun. (Foto: Karoline Spanthus Bjørnfeldt).
Gir Operasjon Dagsverk norske ungdommer skyldfølelse?
Elevaksjonen Operasjon Dagsverk (OD) har en helt unik posisjon i Norge, både i antall elever som deltar og innsamlede midler. Men skaper aksjonen et skille mellom «de gode» elevene og de som ikke er så gode?
«Drit i regnskogen!», «Hvem bryr seg?», «Det nytter ikke å sitte på ræva».
Dette er noen av titlene på temaheftene til OD de siste årene.
– Operasjon Dagsverk har et uttalt ønske om at norske ungdommer ikke skal føle skyld for at de bor her og for at de har det bra. Men det er mye i materialet til kampanjene som antyder at du bør føle skyld om du ikke bryr deg om noe som er større enn deg selv, mener Ylva Frøjd.
Hun mener det ligger implisitt i disse titlene at det er noen som ikke bryr seg og som bare sitter mye på ræva og driter i regnskogen.
Det er en fare for at det skapes en splittelse i elevgruppen mellom de som deltar, og de som ikke deltar. Det kan fremstå som et skille mellom «de gode» og de som ikke er fullt så gode, mener forskeren. Hun har tatt for seg OD i sin doktorgradsavhandling som nylig er levert ved Universitetet i Oslo.
– Stiller du spørsmålet «Hvem bryr seg?», tar du nesten retten fra folk til å si nei til å delta, sier Frøjd.
Den skandinaviske skyldfølelsen
Forskningsprosjektet til Ylva Frøjd er en del av et større prosjekt som tar for seg den skandinaviske skyldfølelsen, kalt «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid».
Prosjektleder for dette prosjektet, Elisabeth Oxfeldt, sa til forskning.no i 2017 at det er typisk skandinavisk å føle skyld. Hun kan fortelle at det finnes et vell av film og litteratur som griper fatt i nettopp disse problemstillingene.
I 1964 gikk en ung mann på talerstolen i Norges Gymnasiastforbund og sa at nå var det på tide at norske ungdommer så ut i verden.
Det ble feil å jobbe bare for å bedre sin egen skolehverdag, når ungdom i andre land ikke engang hadde muligheten til å gå på skole, mente han.
Etter dette har norske elever hvert år gått ut på gater og torg og solgt boller, saft, kaffe eller spilt gitar for å samle inn penger til ungdom i andre land.
– OD har blitt en del av norsk dannelse, mener Frøjd.
Norge er det landet der flest elever deltar i en OD-aksjon. I fjor var nesten 100 000 elever fra ungdomsskolen og videregående skole med. De samlet inn 21 millioner kroner.
Danmark har nest flest deltagere, men kommer langt etter med 15 000 elever.
Appellerer mer til samvittigheten
Forskeren har først og fremst vært interessert i å studere hvordan OD appellerer til elever om at de må engasjere seg.
Annonse
For å finne ut av det har hun studert OD-materiale som er produsert siden 1960-tallet og fram til i dag. Hun har særlig tatt for seg temahefter og filmer. I tillegg har hun vært ute på skolene og bedt elever om å skrive om OD.
Forskeren ser en tydelig utvikling i materiellet.
Mens bildene på temaforsidene fra 1980- og 1990-tallet appellerer til medlidenhet med «de andre», så appellerer forsidene de siste årene mer til elevenes samvittighet.
– Fortsatt ser vi barn med triste øyne.Men det har skjedd en utvikling mer i retning av å nå dem som skal gi. Materiellet henvender seg i dag mer til elevene med oppfordring om å delta – fordi det er det man bør gjøre.
«Vi» og «dem» er dempet
Det er ikke lenger så mange bilder i OD-materiellet som viser hvor fremmede «de andre» er, mener Frøjd.
– Begreper som «vi» og «dem» er dempet ned. Det blir nå lagt langt mer vekt på hvor like ungdom hos de andre er ungdom i Norge. Budskapet handler mye mer om identifikasjon: «Vi er alle ungdommer».
De andre kommer til orde
Frøjd ser også en utvikling som i større grad handler om å presentere ungdom i prosjektlandene som agenter i eget liv, ikke som passive mottakere.
Tekstene i materiellet er i dag oftere skrevet av ungdom i prosjektlandene.
– OD jobber mer og mer med å vise at dette er aktive ungdommer som er med på å endre sitt eget land og sine liv. Vi kommer ikke for å redde dem, men de har noen særlige utfordringer som innsamlede OD-midler kan hjelpe dem med å løse.
Unngår ikke skyldfølelsen
Annonse
Ylva Frøjd mener at til tross for OD-aksjonenes eksplisitte utgangspunkt i solidaritet, unngår ikke aksjonen at elevene påføres skyldfølelse.
Vi tok en tur ut og spurte ungdommer om de følte skyld når de ser ungdommer i andre deler av verden som ikke har det bra:
I elevtekstene hun har samlet inn, skriver elever om sin egen skyldfølelse.
– Flere skriver at de er heldige som bor i Norge. Dette har blitt en del av den nasjonale fortellingen vår. Jeg synes det er litt skummelt hvis ungdommene tror at vi har det godt i Norge, bare fordi vi har flaks. Når vi er rikere enn andre, skyldes det også politikk.
Politikk å ønske samfunnsendring
Operasjon Dagsverk legger skylden for verdens urettferdighet på fortiden og på kapitalismen. Slik kan dagens unge lettere gå fri. Men det er likevel ungdom som nå må ta ansvar og gjøre verden bedre.
Ylva Frøjd mener at lærere bør tilrettelegge for at elever kan drøfte motargumenter til den vanlige norske fortellingen om bistand og "godhet" i forbindelse med Operasjon Dagsverk. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Selv hevder OD at de er politisk og religiøst uavhengig.
Men da tenker de nok helst på partipolitikk, tror Frøjd.
– Det å ønske samfunnsendring, som jo OD gjør, det er politisk.
Årets aksjon har vært omdiskutert
Årets Operasjon Dagsverk skal bidra til å gi utdanning til ungdom i Palestina.
Annonse
Selv om OD sier at de ikke tar side i konflikten mellom Israel og Palestina, har mange reagert negativt og mener at aksjonen i år er pro Palestina.
Leo Holmertz Lien, elev ved Edvard Munch videregående skole i Oslo, sier at han har en god venn som ikke er med i år fordi hun er fra Israel.
– Hun er ikke imot Palestina på noen som helst måte, men hun føler at det er så mye som ikke er bra fra begge sider i den konflikten. Dels fordi hun også har familie der og ikke vil skuffe dem. Det er jo en helt annen situasjon for henne enn for meg, så jeg skjønner det veldig godt.
Selv føler han ikke skyld fordi andre ungdommer har det dårligere enn ham.
– Det er så mye som er tilfeldig, så det er ikke noe jeg har gjort noe med. Det er utrolig trist at noen er i vanskelige situasjoner, men vi kan jo hjelpe de. Så lenge jeg gjør det jeg kan, så er det greit, da trenger jeg ikke å ha noe skyldfølelse. Det er ikke så mye jeg kan gjøre med det bortsett fra det jeg gjør nå da.
Læreren kan hjelpe med motargumenter
Forskeren Ylva Frøjd mener at den elevstyrte kampanjen bør forankres bedre i skolene, slik at det elevene lærer, blir satt inn i en større historisk ramme.
– Det bør også slippes noen motstemmer til, foreslår hun.
– Den store forbedringsmuligheten for OD ligger kanskje ikke så mye på kampanjen, som på skolene. Skolen kan ta tak i dette på en bedre måte. Skolen kan gi elevene et bedre grunnlag for å diskutere og reflektere over verdien av OD og Norges rolle i bistands- og utviklingspolitikk.
Frøjd foreslår at læreren tilrettelegger for at elever også kan drøfte motargumenter til den vanlige norske fortellingen om bistand og «godhet».
– Å trekke inn andre argumenter enn dem som har vært herskende i OD fram til nå, er langt fra det samme som at man ikke bryr seg om mennesker i fattigere land enn Norge, minner hun om.
