Den snille dronen

Ikke alle ubemannede fly er militære predatorer, ute på rov. Droner kan også kartlegge isdekke og forurensing, eller finne folk som faller over bord.

Publisert
Dronen Cryowing MK II i laboratoriet til NORUT i Tromsø. (Foto: Arnfinn Christensen)
Dronen Cryowing MK II i laboratoriet til NORUT i Tromsø. (Foto: Arnfinn Christensen)

I laboratoriet til forskningsinstituttet Norut i Tromsø står noe som vel må være modellflyentusiastens ultimate drøm: Et smekkert vingespenn på 5,2 meter over en prosjektilformet kropp.

- Dette er CryoWing Mark II, sier RuneStorvold og lar hånden gli over blankpolert glassfiber. Han leder avdelingen for ubemannede fly.

Denne fuglen har ennå ikke forlatt redet i laboratoriet til NORUT. Men når hun får frisk polarluft under vingene, kan propellen puffe henne hele veien fra Tromsø til Oslo - og tilbake. CryoWing kunne ha navigert hele veien selv, med forhåndsprogrammert kurs og GPS.

Likevel, Oslo får neppe besøk av denne fuglen. Kursen settes heller nordover, mot skinnende isflater.

Polarfugl

Tøffe værforhold under montering av CryoWing på Svalbard. (Foto: NORUT)
Tøffe værforhold under montering av CryoWing på Svalbard. (Foto: NORUT)

- CryoWing skal kartlegge havisen i Arktis. Vi skal følge med på smeltedammer på isen og hvordan de fanger energien i sollyset og påvirker smeltingen videre, forteller Storvold.

Cryo er gresk for iskald, og CryoWing har levd opp til navnet sitt. En eldre og mindre versjon av flyet ble tatt i bruk under Det internasjonale polaråret i 2007-2008.

- Vi har fløyet over Svalbard, Grønland og Antarktis. Der har vi deltatt i store, internasjonale forskningsprosjekter og blant annet målt bevegelser i isbreer, sotpartikler i isen og luftforurensing, sier Storvold.

Allsidig

Rune Storvold ved instrumentrommet i dronen CryoWing Mk II på NORUT. (Foto: Arnfinn Christensen)
Rune Storvold ved instrumentrommet i dronen CryoWing Mk II på NORUT. (Foto: Arnfinn Christensen)

Han løfter til side et deksel foran på skroget. Her er det plass til 15 kilo med instrumenter.

- CryoWing er flygende plattform som kan brukes til veldig mange forskjellige oppdrag, sier Storvold.

Et digitalkamera kan sende bilder av kraftlinjer, lage 3D-kart eller følge med på skipstrafikk og oljevirksomhet og flokker av sel, reindyr eller isbjørner.

Et spektrometer kan se algeoppblomstring, luftforurensing eller endringer i vegetasjon på land. En radar kan lage nøyaktige høydekart av landskap, eller oppdage dempning i bølgene på grunn av oljesøl.

Risikovillig og billig

Bakkekontrollen under flygninger med dronen CryoWing ved Framstredet mellom Grønland og Svalbard. (Foto: NORUT)
Bakkekontrollen under flygninger med dronen CryoWing ved Framstredet mellom Grønland og Svalbard. (Foto: NORUT)

Akkurat som sine mer krigerske slektninger i Afghanistan, kan dronen CryoWing også ta oppdrag som er for farlige, monotone eller kostbare til å bruke vanlige fly.

Etter Eyjafjallajökul-utbruddet i 2010, utviklet forskeren Fred Prata ved Norsk institutt for luftforskning askedetektoren AVOID, som blant annet er montert på nye passasjerfly som selskapet EasyJet har anskaffet. Dermed kan flyene oppdage askeskyer på 100 kilometers hold, og styre unna.

- Å montere slike askekameraer på nye passasjerfly, er kanskje lønnsomt. Men å ettermontere dem på eldre fly blir dyrt, på grunn av sertifiseringen. Derfor mener vi at AVOID også kunne flys på en flåte av droner som CryoWing, sier Storvold.

- En slik flåte kunne komme på vingene og fly inn i askeskyen nær vulkanen, der bemannede fly ikke får lov til å ferdes. Sammen med satellittdata kunne målingene fra dronene gi relativt billige og mer pålitelige askevarsler, mener Storvold.

Først i lufta, så i rommet

CryoWing "Fox" møter forsyningsflyet "Lidia" under tokt på Sydpolplatået. (Foto: NORUT)
CryoWing "Fox" møter forsyningsflyet "Lidia" under tokt på Sydpolplatået. (Foto: NORUT)

CryoWing kan også brukes til å prøve ut instrumenter som seinere skal fly i rommet.

- I løpet av året skal vi prøve ut hvor godt instrumentene virker på satellitten CoReH2O, som kanskje skal sendes opp om tre-fire år, sier Storvold.

Denne radaren skal kartlegge snø og is på breer og overflatevann, for å gi bedre modeller av vannkretsløpene på høye breddegrader.

- En rimelig utprøving av måleprinsippene om bord på CryoWing vil sikre at de satellittene vi sender opp klarer å gjøre målinger med den kvaliteten vi forventer, sier Storvold.

Ingen pusling

Selv om CryoWing Mark II er større enn forgjengeren, er den liten i forhold til store militære droner som Northrop Grumman RQ-40 Global Hawk, med sitt vingespenn på nesten 15 meter.

Så koster også Global Hawk nærmere 600 millioner kroner per stykk, mot rundt tusendelen for CryoWing, rundt 400 000 kroner. Likevel er ikke CryoWing noen pusling i forhold til sine militære slektninger.

- Det er ingen stor forskjell på CryoWing og militære droner på samme størrelse, sier Storvold. Noen militære framtidsplaner for fuglen fra NORUT finnes likevel ikke. Den vil fortsatt fly i forskningens tjeneste.

Finner mann overbord

- Vi planlegger også en mye mindre drone som kan bli en livredder, fortsetter Storvold.

Denne dronen skal bygges så rimelig som mulig, i isopor. Den kan være en del av redningsutstyret om bord på oljeinstallasjoner, supplyskip eller cruisebåter.

- Hvis noen faller over bord, teller hvert minutt. Da må dronen være enkel å sende opp, slik at den raskt kan oppdage varmestrålingen fra den savnede med et infrarødt kamera, selv i grov sjø, sier Storvold.

Instrumentene vil bli langt dyrere enn selve flyskroget. Utfordringen blir å gjøre dem lette å betjene i en hektisk krisesituasjon.

Luftig byråkrati

Modellflygerens drøm: Dronen CryoWing lander vanligvis under manuell kontroll. (Foto: Torbjørn Houge, NORUT)
Modellflygerens drøm: Dronen CryoWing lander vanligvis under manuell kontroll. (Foto: Torbjørn Houge, NORUT)

En annen utfordring er å forenkle regelverket rundt flygninger med droner.

- I dag må vi ha spesiell tillatelse fra Luftfartstilsynet for hver enkelt flygning, fordi den må annonseres via meldingstjenesten for annen luftfart, forteller Storvold.

Byråkratiet forverres ytterligere fordi de nasjonale sektorene i luftrommet i nordområdene snurper seg inn mot selve polpunktet. En flygning kan risikere å måtte forholde seg til regelverk fra flere land.

- Den amerikanske kongressen har nettopp pålagt amerikanske luftfartsmyndigheter å finne en løsning for ubemannede forskningsfly i arktis innen et år. Vi håper på en strømlinjeforming av regelverket som gjør det enklere å samle inn data i disse viktige områdene, avslutter Storvold.

Lenker:

NORUTs nettsider om ubemannede fly

Om satellitten CoReH2O