Avviser merkefeil

Norsk isbjørnforsker mener deres merking av isbjørn ikke har samme påvirkning som for brunbjørn i Canada. Brunbjørnforsker er ikke overbevist.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Isbjørn (Foto: Istockphoto)
Isbjørn (Foto: Istockphoto)

Blir dyra påvirket av at forskerne merker dem for å studere dem? Blir forskningen påvirket? Diskusjonen fortsetter i fagmiljøene.

Marc Cattet fant at fangst og merking hadde store konsekvenser for brun- og svartbjørn i sin studie fra 2008, og han uttalte til forskning.no tidligere denne uken at han mener de samme resultatene kan være gyldige også for isbjørnforskningen som pågår i polområdene.

Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt, som forsker på isbjørn på Svalbard, er ikke overbevist om det samme:

- Jeg har problemer med å skjønne at han kan mene at påvirkningen er så stor, sier han til forskning.no.

Ser forskjell fra år til år

Isbjørnforskningen konsentrerer seg for tiden om hvordan bjørnene blir påvirket av endringene i det arktiske isdekket. Aars mener resultatene fra den typen forskning ikke kan påvirkes av merkemetodene forskerne benytter seg av:

- I Hudsonbukta, som er der disse tingene primært undersøkes, ser vi forskjell på gode og dårlige isår. Bjørnen har bedre kondisjon i år med tykkere sjøis, og dårligere når isen er tynnere. Den varierer fra sesong til sesong, og da bør ikke fangst og merking påvirke resultatene.

Kondisjon er et mål for bjørnens energilagringskapasitet, og måles ut fra forholdet mellom bjørnens vekt og lengde.

- Hadde det vært slik at du så en nedadgående trend over tid, og det samtidig ble merket mer og mer, så ville Cattets resultater vært logiske. Men slik er det ikke, sier han.

På Svalbard er det ikke observerte sterke nok endringer i sjøisen til at det samme kan undersøkes.

Aars forteller at det har vært gjort studier av merking på isbjørn. Canadierne Malcolm Ramsay og Ian Stirling studerte langtidseffektene av neddoping og håndtering av over 2000 isbjørn på 80-tallet.

Dessuten ble det publisert en mindre studie av påvirkningen som menneskelige forstyrrelser hadde på valg av hi for binner, i 2004.

Resultatene var at det – på tross av noe påvirkning på visse grupper – generelt sett ikke var store effekter å spore fra forskningsarbeidet.

Forskere i institusjoner tilknyttet Framsenteret innehar stor kompetanse på forskning og overvåking på klima og miljø i nordområdene. Her er Jon Aars (Norsk Polarinstitutt) sammen med Jenny Bytingsvik på tokt med R/V Lance i 2007. Isbjørnbinna er bedøvd slik at forskerne kan ta prøver. (Foto: Magnus Andersen, Norsk Polarinstitutt)
Forskere i institusjoner tilknyttet Framsenteret innehar stor kompetanse på forskning og overvåking på klima og miljø i nordområdene. Her er Jon Aars (Norsk Polarinstitutt) sammen med Jenny Bytingsvik på tokt med R/V Lance i 2007. Isbjørnbinna er bedøvd slik at forskerne kan ta prøver. (Foto: Magnus Andersen, Norsk Polarinstitutt)

Ikke så stor påvirkning at den er fanget opp

Aars påpeker dessuten at det er svært vanskelig å utarbeide skikkelige metoder for å teste slik påvirkning:

- Hvordan sikrer du at det er tilfeldig hvilke bjørner du fanger? Si at én isbjørn holder seg ganske mye i ro på fastlandet. Da vil den ha større sjanse for å bli fanget og merket flere ganger. En annen bjørn, en som streifer mer over isen, vil derimot sannsynligvis fanges inn sjeldnere.

- Men mattilgangen er bedre ute på isen, og dermed vil streifbjørnen kanskje være i bedre kondisjon enn den andre. Da er det ikke merkingen som har skylden, men det kan se sånn ut, forklarer han.

Aars sier likevel det ikke er utenkelig at merkingen har en effekt – og da er den sannsynligvis negativ.

- Det er jo svært sjelden at den merkingen vi gjør gir fordeler for dyrene, så om det er noen effekt, så er den negativ, sier han.

- Men det ser ikke ut til at effekten av fangst og merking er så kraftig at vi har fanget den opp ennå, og dermed er den sannsynligvis heller ikke så stor.

Spekulasjoner fra begge sider

Marc Cattet mener det er umulig å avgjøre hvem som har rett på dette tidspunktet.

Den amerikanske svartbjørnen (Foto: iStockphoto)
Den amerikanske svartbjørnen (Foto: iStockphoto)

- Både jeg og Aars spekulerer jo når vi sier at merkingen har en effekt eller ikke har en effekt på isbjørn, for ingen av oss sitter på data som kan verifisere eller avkrefte påstandene våre, sier han.

- Men, uansett hvor partisk det høres ut, så tror jeg det er mine spekulasjoner som er riktige, rett og slett fordi studien vi gjorde på brun- og svarbjørner viste så tydelig at to forskjellige bjørnearter i to forskjellige forskningsprosjekter hadde en tydelig negativ påvirkning.

Han mener derfor at lignende resultater er sannsynlige også for andre bjørnearter, inkludert isbjørn, så vel som andre ville dyr.

Kan bare avgjøres vitenskapelig

Cattet forteller at han og kollegene kontrollerte for problemet med tilfeldighet i utvalget som Aars nevner, da de gjorde sin studie i 2008. Han er dessuten ikke overbevist om Ramsay og Stirlings arbeid fra 80-tallet burde være noen trygghet for dagens forskere.

- De studiene er virkelig utdaterte. Både målene de brukte, altså vekt, og den typen statistisk analyse de utførte er for primitive til å fange opp den påvirkningen vi har målt.

For Cattet er det bare én måte å avslutte denne diskusjonen én gang for alle.

- Man må gjennomføre skikkelige, vitenskapelige studier for å se om fangstrelatert påvirkning er en faktor eller ikke. Det er dét de franske forskerne gjorde med kongepingvinene, det er det vi gjorde med bjørnene, men jeg har ennå til gode å se en detaljert gjennomgang fra våre kolleger i isbjørnmiljøet, sier han.

Kilder:

M. Ramsay og I. Stirling (1986) Long-term effects of drugging and handling free-ranging polar bears Journal of Wildlife Management Vol. 40, nr. 4, side 619-626 (les sammendrag)

M. Ramsay og I. Stirling (1988) Reproductive biology and ecology of female polar bears (Ursus maritimus). Journal of Zoology (London) Vol 214, nr. 4, side 601–634. (les sammendrag)

N.J Lunn, I. Stirling og D. Andriashek (2004) Selection of maternity dens by female polar bears in western Hudson Bay, Canada and the effects of human disturbance Polar Biology, Vol 27, side 350-356 (les sammendrag)

Les også:

forskning.no: Skadelig merking gir klimafeil

forskning.no: Dyremerking på ville veier

Powered by Labrador CMS