400 år gammel mose står opp fra de døde

Hvordan kan det gro grønne grener ut av svarte moserester som har tilbragt århundrer under is? Svaret forbløffet forskerne.

Publisert
Mosen Aulacomnium turgidum smelter fram fra Teardrop Glacier på Ellesmereøya, Nunavut. (Foto: Catherine La Farge)
Mosen Aulacomnium turgidum smelter fram fra Teardrop Glacier på Ellesmereøya, Nunavut. (Foto: Catherine La Farge)

Planten har rett og slett overlevd.

Og den er ikke alene. I mange tiår har forskere observert et karakteristisk fenomen:

Flere steder der gamle isbreer trekker seg tilbake, kommer de misfargede restene av eldgamle plantesamfunn fram i dagen. Og oppi noen av de gamle mosedottene, bare meter eller centimeter fra iskanten, skyter grønne skudd i været.

Tidligere har forskerne antatt at de levende skuddene må stamme fra sporer – en slags ørsmå frø – som enten har sovet igjennom tida under isen eller som har kommet flygende igjennom lufta.

Den gamle mosedotten er blitt ansett som død, og bare et egnet voksested for de nye plantene.

Men nå må vi tenke helt nytt, mener Catherine La Farge og kollegaene hennes. De har nemlig vist at det er selve mosen som har overlevd århundrene i isgrava, og som skyter nye skudd.

Begravd siden den lille istida

Mosene forskerne har undersøkt, har dukket fram fra Teardrop-isbreen på Ellesmereøya nord i Canada.

Denne breen vokste i løpet av den lille istida – fra år 1550 til 1850. Men i de siste hundre åra, særlig siden 2004, har breen krympet med rundt 200 meter.

Karbondateringer viser at plantene som nå smelter fram, ble innkapslet av isen for rundt 400 år siden. Likevel la forskerne altså merke til at noen var grønnaktige i toppen.

Da teamet begynte å se nøyere på disse dottene ved breen og på laboratoriet, oppdaget de at noen av de gamle stammene i mosen så ut til å ha skutt nye grener.

Men det mest overbevisende resultatet til La Farge og co kommer rett og slett fra et dyrkingsforsøk i laboratoriet.

Vokste til ny mose

Forskerne pulveriserte stilker og blader fra de gamle mosene, og strødde dem ut over sterilisert jord eller vekstmedium. Så ble skålene vannet ofte med destillert vann.

Resultatet kan du bedømme selv:

Her vokser mosen Aulacomnium turgidum. Den har spirt opp fra mose som har ligget under isen i 400 år. (Foto: Catherine La Farge)
Her vokser mosen Aulacomnium turgidum. Den har spirt opp fra mose som har ligget under isen i 400 år. (Foto: Catherine La Farge)

Dette endrer forståelsen vår av planter i arktiske strøk, mener forskerne. Før har man antatt at landet som issmeltinga åpenbarer er goldt og livløst, og at nye planter må spire fra frø og sporer som kommer inn fra områder hvor isen aldri la seg.

Men nå må vi i stedet finne ut hva som overlever under isen.

Ikke bare reduserte karplanter

Undersøkelsene viser at moser har en bemerkelsesverdig evne til å klare seg, skriver forskere. Disse små vekstene kan framstå som enklere utgaver av karplantene (alle de andre landplantene). Men designet er kanskje perfekt for tornerosesøvn.

Mosene har ikke noen mekanismer for å hindre uttørking, slik karplantene har. I stedet kan de slå av aktiviteten i cellene når de tørker, og slå den på igjen når forholdene er bedre.

I tillegg er mosene gode på å klone seg selv. Cellene i stengelen og bladene kan vokse ut til nye individer.

De nye resultatene framhever hvordan disse skapningene er spesielt godt tilpasset ekstreme polare strøk, skriver forskerne, og understreker:

Disse tøffingene er slett ikke bare reduserte karplanter.

En av forskerne foran østgrensa av Teardrop-breen på Ellesmereøya. Der isen trekker seg tilbake dukker det fram gamle planterester. (Foto: Catherine La Farge)
En av forskerne foran østgrensa av Teardrop-breen på Ellesmereøya. Der isen trekker seg tilbake dukker det fram gamle planterester. (Foto: Catherine La Farge)

Referanse:

C. La Farge, K. H. Williams & J. H. England, Regeneration of Little Ice Age bryophytes emerging from a polar glacier with implications of totipotency in extreme environments, PNAS Early Edition, 27. mai 2013.