Nordmenn lager første flystripe i Antarktis

I Antarktis er det sommer. Sist fredag fløy en hel skokk nordmenn mot verdens sydligste punkt. Planen er blant annet å fortsette arbeidet med å hakke ut den aller første flystripa på et kontinent som er 40 ganger større enn Norge (Foto: Bertrand Kiil).

Flystripa kommer ikke til å ta imot det første flyet i Antarktis, for man kan lande der allerede nå, men dagens landingsplass er en naturlig flate på isen langt vekk fra områdene forskerne arbeider i. Det betyr en solid porsjon mas og stress før man er framme.

Første stripe i rein is

"Troll. (Foto: Bertran Kiil)"
"Troll. (Foto: Bertran Kiil)"

Derfor ble de første forberedelsene til en ny landingsplass gjort allerede for tre år siden, og nå er arbeidet altså godt i gang, med isknusere og snøfresere og det
hele. Det er Norsk Polarinstitutt som står bak prosjektet, og stripa blir hugget ut i rein blåis, bare sju-åtte kilometer fra den norske sommerstasjonen Troll. Noe slikt har ingen prøvd før.

- Vi hakker bort kuler og skraper vekk støvpartikler som kan få isen til å smelte ujevnt, forteller Svalbarddirektør Jan Erling Haugland på telefon fra Cape Town, bare noen timer før avreise. Og så sørger de for å jevne ut den 150 kvadratmeter store flata.

Når stripa står ferdig skal store fly kunne lande på isen. Maskinene forskerne vanligvis bruker kan være større enn Herkules-fly, og gjerne romme over 50 mennesker og en hel masse utstyr.

- For den saks skyld er det ingen ting i veien for at man kunne sette ned en helt vanlig Boeing 737, sier Haugland. Hvis alt går etter planen skal den første prøveflygningen skje i slutten av sommersesongen 2004.

Sløsing med tid og penger

Motivasjonen for all hakkingen og skrapingen er rett og slett mer midler til forskning. Kollektivtransporten til klodens sydligste breddegrader er nemlig ikke særlig bra utbygd, og slik situasjonen er i dag går mye av vitenskapsfolkenes tid og penger bort til transport.

"(Foto: Stein Tronstad)"
"(Foto: Stein Tronstad)"

- En del forskere trenger kanskje bare noen få uker til observasjoner, forteller Haugland, men bruker fort en måned eller to på båtturen nedover. Og selv når man kommer i land er det kanskje 250 kilometer igjen med snøskuter til stedet man skal arbeide.

Ulike forskere må kanskje også komme på forskjellige tidspunkter, alt etter hva de skal studere, og dermed passer det ikke alltid å dra sammen. Med en skikkelig landingsplass for fly vil man kunne bruke både tiden og pengene på det man virkelig er der for å gjøre - nemlig å forske.

Forurenser ikke mer

"(Foto: Steinar Vårdal)"
"(Foto: Steinar Vårdal)"

Man skulle kanskje tro at det å dundre inn svære fly i Antarktis vil bety en mye større belastning på det sårbare miljøet, men situasjonen er heller det motsatte,
forteller Haugland. Etter en grundig konsekvensanalyse kom forskerne frem til at flyene er en mindre trussel enn snøskuterkjøring over lange strekninger.

- Dette er definitivt ikke snakk om noen flyplass slik folk flest kanskje tenker seg, sier Jan Erling Haugland, Norsk Polarinstitutts Svalbard-direktør. Men det er en helt brukbar landingsflate hvor fly kan komme seg ned, bare noen få kilometer fra den norske forskningsstasjonen Troll.

Og når flata først er hakket ut, vil den antagelig holde seg fin i årevis framover. Det er lite bevegelser i isen, og det vil kanskje ta 100 år før støvpartiklene fra fjellkjeden 10-12 kilometer unna igjen blir noe problem.

- Selv om flystripa er et norsk prosjekt vil vi nok få hjelp til å vedlikeholde den med tida, mener Haugland. Over ti andre nasjoner driver forskning i Antarktis, og de vil nok også få god nytte av landingsplassen, som altså skal være ferdig til bruk rundt slutten av neste vår.

Norsk Polarinstitutt

Powered by Labrador CMS