Forskerne samler småtrær til analyse. (Foto: Bettina Ohse/UL/iDiv)

Trær vet hvem som angriper dem

Om du river av et bøkeblad, reagerer treet. Men ikke på samme måte som hvis bladet blir spist av et rådyr.

Planter er ikke så teite som vi tror.

Forskning har allerede vist at de kan kjenne igjen og hjelpe familien. Og når en plante blir angrepet av insekter, kan de sende advarsler til naboene igjennom røttene. Noen planter lokker sågar på rovinsekter dersom de blir angrepet av larver.

En forsker mener til og med at planter – i dette tilfelle en chili og en basilikum – kommuniserer via lydbølger, selv om det skal sies at en norsk forsker syntes dette virket litt usannsynlig.

Nå har imidlertid tyske forskere funnet ut at bøketrær og platanlønn faktisk vet om bladene deres blir spist av rådyr eller bare brukket av. Og det er viktig for hva som skjer etterpå.

Kontrer angrep

Dersom sultne rådyr gnafser av knoppene til et ungt bøketre, svarer planten på tiltale, skriver Bettina Ohse og kollegaene hennes i tidsskriftet Functional Ecology.

Treet skiller ut visse hormoner, som igjen øker produksjonen av usmakelige stoffer som tanniner. De vil kanskje beskytte mot ytterligere gnafsing fra rådyras side.

I tillegg lager planten hormoner som gir raskere vekst i knoppene som ikke er spist.

Liksom-rådyrangrep. Forskerne drypper på rådyrspytt med pipette. (Foto: Bettina Ohse/UL/iDiv)

Blir bladet derimot bare brukket av, produserer planeten bare stoffer som skal hjelpe til med helingen av såret.

Men planter har jo verken øyne eller ører. Hvordan kan de vite hvordan bladene ble skadet?

Avslørende spytt

Det er rådyrenes spytt som avslører dem, ifølge Ohse og co.

Forskerne testet ideen ut ved å simulere et rådyrangrep. De rev selv av knopper på små bøketrær og platanlønner. Hos noen av plantene helte de rådyrspytt i sårene. Da ble det altså klart at plantene som ble utsatt for spyttet, reagerte på en annen måte enn de som bare fikk knoppene knekt av.

Men plantene reagerte ikke helt som forskerne hadde ventet. Før forsøkene hadde de spådd at spyttet skulle få trærne til å øke produksjonen av andre typer hormoner også. Men det skjedde ikke.

Det trengs mer forskning før vi vet noe sikkert om både hvordan trærne reagerer på ulike angrep, konkluderer forskerne.

Referanse:

B. Ohse, A. Hammerbacher, C. Seele, S. Meldau, M. Reichelt, Salivary cues: simulated roe deer browsing induces systemic changes in phytohormones and defence chemistry in wild-grown maple and beech saplings, Functional Ecology.

Powered by Labrador CMS