Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En nyklekket tobakksvermerlarve (Manduca sexta) blir angrepet av rovinsektet Geocoris. (Foto: Matthey Film)
Planter kan i utgangspunktet virke temmelig forsvarsløse. De står jo bare der, og kan verken slåss eller flykte.
Dermed er det lett å tro at vekstene er forsvarsløse sveklinger som bare kan håper på at ingen planteetende krapyler oppdager dem.
Men den gang ei.
De grønne har faktisk kraftige kjemiske våpen på lager. De kan for eksempel kjenne igjen fordøyelsesstoffer i spyttet til larver og andre uhumskheter, og svare på angrepene ved å lage giftige stoffer.
Men tobakksplanten nøyer seg ikke med å prøve å forgifte sine fiender. Når den blir invadert av tobakksvermerlarver (Manduca sexta), sender den bud på Geocoris, et rovinsekt med nettopp larve på menyen.
Spesielt stoff
Tobakksplanter har ikke telefon, så det er igjen kjemi som er hemmeligheten i forsvaret, ifølge Silke Allmann og Ian Baldwin fra Max Planck Institute for Chemical Ecology i Tyskland.
Når planter får skader på bladene sine, sender de fra seg spesielle luktstoffer. Det er for eksempel slike stoffer som gir den karakteristiske lukta av nyklipt gress.
Rovinsektet Geocoris kommer toakksplantene til unnsetning. (Foto: Matthey Film)
De tyske forskerne undersøkte de ulike komponentene i tobakksplantenes cocktail av disse kjemiske luktstoffer, da de snublet over en sammenheng:
Det så ut til at nivået av en spesiell forbindelse – (E)-2-hexenal – økte plutselig når spytt fra tobakksvermerlarven ble smurt på de skadede bladene.
Limte egg på plantene
Forsøk i felten: Egg av tobakksvermer (Manduca sexta) er limt fast på baksida av et tobakksblad, og rovinsektet har alt kommet. (Foto: Max Planck Institute for Chemical Ecology/Danny Kessler)
- Vi mistenkte at (E)-2-hexenal kunne tiltrekke seg kjøttetere, fordi vi alltid oppdaget Geocoris når unge Manduca-larver nettopp hadde klekket ut og begynt å spise av tobakksbladene, sier Baldwin i ei pressemelding fra instituttet.
For å finne ut mer, limte forskerne toakksvermeregg til bladene på ulike planter, og plasserte bomullsdotter med forskjellige blandinger av (E)-2-hexenal og andre plantestoffer ved siden av. Etter 12 og 24 timer var saken klar.
Der bomullsdotten hadde inneholdt mye (E)-2-hexenal, var en vesenlig større del av eggene spist opp av Geocoris.
Bakteriedrepende middel
Et interessant spørsmål er imidlertid hvorfor larven ikke har kvittet seg med stoffene i spyttet som får tobakksplanten til å kalle inn det livsfarlige kavaleriet.
Det er faktisk mulig at larven vil at planten skal begynne å pumpe ut (E)-2-hexenal, spekulerer forskerne.
Annonse
Egg av tobakksvermer (Manduca sexta) en nyklekket larve og rovinsektet Geocora, alle på baksida av et tobakksblad. (Foto: Max Planck Institute for Chemical Ecology/Danny Kessler)
Stoffet kan nemlig også virke mot larvens egne fiender.
Mens åmen gnafser i seg grønt, eter den også en hel del bakterier som bor på bladene. Noen av disse kan være skadelige.
(E)-2-hexenal er kjent for sine antibakterielle egenskaper, skriver forskerne. Det er ikke umulig at fordelen ved å få planten til å spy ut dette kjemikaliet kan faktisk være større enn ulempen ved at eimen også påkaller skumle rovkryp.
Referanse:
Silke Allmann & Ian T. Baldwin, Insects Betray Themselves in Nature to Predators by Rapid Isomerization of Green Leaf Volatiles, Science, vol. 329, 20. august 2010, s. 1075 – 1078.
