Annonse
Kanskje kan denne rosa banantypen bli løsningen på problemet? (Foto: Waddell Images / Shutterstock / NTB scanpix)

Farvel til den gamle gule: Fremtidens banan kan bli rosa 

Bananen er verdens mest dyrkede og eksporterte frukt. Dessverre er den også en av verdens mest truede. En løsning kan innebære at vi spiser helt andre typer bananer i fremtiden, tror forsker.

Publisert

De gule fingerfruktene 

Bananen er av slekten Musa, og ordet «banan» stammer fra arabisk og betyr «finger». 

Det finnes opp mot 1000 forskjellige banantyper, men den mest utbredte er svart Cavendish, som står for mesteparten av verdenshandelen. 

Bananer dyrkes særlig i Asia og Latin-Amerika, hvor den i mange land er en viktig inntektskilde. 

Kilde: Sven-Erik Jacobsen, KU, og Den Store Danske. 

Andre planter kan også rammes av sykdommer 

Det tryggeste er å dyrke planter som er forskjellige, forteller professor Mogens Hovmøller. For sykdommene kan ramme alle typer av matplaner. 

– Man har det samme problemet for hvete som for bananer når man dyrker samme sort over store områder, forteller han. 

– Hveten angripes av soppsykdommer som man kaller rust, og de er et stort problem i mange land i Afrika, Midtøsten og Asia, fordi man her har dyrket nærmest identiske typer hvete over en årrekke, forklarer Hovmøller. 

Hvetesoppen gjør at bladene på hveteplanten visner. Derfor setter plantene færre og mindre korn, forklarer han. 

I motsetning til banan er det i hvete heldigvis gode muligheter for å utvikle nye varianter som er motstandsdyktige overfor både rust og andre soppsykdommer. 

Dansk hvete er sunn 

I Danmark har vi ifølge Mogens Hovmøller så stor diversitet i hveten at rustsoppene aldri blir et stort problem på alle jorder samtidig. 

Derfor har man større sjanse for å unngå de helt store sykdomsepidemiene. Når én variant blir for mottakelig for rust, vil bonden neste år velge en type som er mer motstandsdyktig, forklarer Hovmøller. 

– Mangfold er bra. Hvis man vil unngå omfattende sykdomsspredning, må man forsøke å ha mer mangfold, både når det gjelder bananer og hvete, sier han. 

Den populære frukten er under angrep fra sykdommer, senest soppsykdommen svart sigatoka, ifølge en studie i tidsskriftet PLOS Genetics

Den samme studien konkluderer med at bananens undergang kanskje kan utsettes. 

Ved å analysere genmaterialet i både bananpalmen og sigatokasoppen forskerne fram til gener som kanskje kan brukes til å gjøre bananpalmene mer motstandsdyktige og soppene mer følsomme for gift. 

Dansk matforsker er likevel skeptisk. 

– Det er symptombehandling på et system som ikke er bærekraftig. Det ville være bedre å se på helheten, sier Sven-Erik Jacobsen, førsteamanuensis ved Københavns Universitet. 

Bananene er for like 

Ifølge Jacobsen er det ikke bare bananene som er syke. Det er hele produksjonssystemet som er bygget opp rundt dem. 

– Vi har basert hele verdens bananproduksjon på én type banan, nemlig Cavendish. Stort sett alle bananer som selges rundt omkring i verden, er av denne typen. Og det er et problem, sier Jacobsen. 

Bananene blir nemlig spesielt sårbare overfor angrep av sopp og en lang rekke andre sykdommer fordi de har blitt for like, forteller han. 

Spredning foregår raskere i monokultur 

Den oppfatningen deler Mogens Hovmøller, professor ved Institut for Agroøkologi – Entomologi og Plantepatologi ved Aarhus Universitet. 

– Bananenes problem er at de er kloner. Mesteparten av produksjonen er ett enkelt slag som dyrkes i monokulturer. Og jo større områder som finnes med genetisk like planter, jo større risiko for epidemi, sier han. 

Normalt lever det mange sopper og bakterier i og omkring planter, men en enkelt mutasjon i bare en enkelt sykdomsfremkallende sopp kan endre den fra å være uskadelig til å være livstruende for plantene, forklarer Hovmøller. 

– Når det skjer, kan soppen spre seg til hele planten. Hvis den står tett sammen med andre planter som er identiske, så er det grobunn for en epidemi, forklarer han. 

Svart sigatoka angriper bananpalmenes blader, noe reduserer utbyttet av bananer. (Foto: Scot Nelson/Flickr/CC BY 2.0)

Vanskelig og dyrt å endre gener 

Den nye genstudien foreslår bruk av foredling eller kloning for å gjøre bananplantene mer motstandsdyktige. 

Men det er ikke den beste veien å gå, mener Sven-Erik Jacobsen. 

– Det vil være uhyre vanskelig og dyrt å bygge inn resistensgener. Selv hvis vi gjorde det, ville det ikke fungere særlig lenge fordi sykdommen hele tiden utvikler seg, mener han. 

I stedet burde det forskes mer på alternative dyrkingsmetoder og andre bananvarianter, synes han. 

– Alle må vel ikke spise den samme typen banan? Det finnes utrolig mange, påpeker han, faktisk omkring 1000 forskjellige slag. 

Farvel til bananen som vi kjenner den 

Storproduksjonen av Cavendish-bananen kan ikke fortsette som i dag, mener Jacobsen. Hvis ikke produksjonen skaleres ned, vil denne bananen bli utryddet. 

– Hvis den dør ut, betyr det mindre press fra sykdommer og et lavere nivå av press på miljøet, sier Jacobsen. 

– I de opprinnelige banantypene kan man finne et mangfold å bygge videre på, slik at det kan komme mindre sykdomsutsatte typer inn i produksjonen, sier Mogens Hovmøller. 

– Det blir absolutt ikke lett, men fordi sykdomsangrepet på bananer i dag er så alvorlig, er det helt nødvendig, mener han. 

Nye bananer i fremtiden 

På sikt vil vi trolig finne flere forskjellige banantyper i butikken, mener forskerne. 

– Vi kan bare se på et tilfeldig marked i Ecuador. Der kan du velge mellom 10–15 banantyper, alt etter hva du skal bruke dem til. Det er matbananer, vanlige bananer, rosa, svarte og røde bananer, sier Jacobsen. 

Han har håp på bananenes vegne, men innrømmer at det noen ganger vanskelig. 

– Noen ganger, når motstanderne er firmaer med større økonomi enn mange land i EU, kan det være veldig vanskelig å være optimist. Men jeg synes at man bør prøve, sier han. 

Referanse:

Isaza, R.E. (m.fl) «Combating a Global Threat to a Clonal Crop: Banana Black Sigatoka Pathogen Pseudocercospora fijiensis (Synonym Mycosphaerella fijiensis) Genomes Reveal Clues for Disease Control». http://dx.doi.org/10.1371/journal.pgen. 1005876

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS