I mange deler av landet er våren snart i full sving. De aller tidligste vårplantene er ute av startgropa. De blomstrer på bar kvist, skyter opp gjennom snøen og spiller høyt spill med nattefrosten.

Botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo forklarer at de plantene som først slår ut i blomst har fordeler gjennom at antallet konkurrenter er få.

For mange dreier det seg om insektenes gunst, og deres hjelp til den nødvendige bestøvningen.

- De første insektene må ha mat i form av nektar eller pollen, og de har få alternativer tidlig på sesongen, sier Bjureke.

Blomstrer i snøen

Noen planter er svært tidlig ute. Kinatrollhassel, Hamamelis mollis, er et eksempel på dette.

I  Botanisk hage på Tøyen i Oslo sto den i full blomst allerede i februar, mens snøen lå dypt. Allerede da var det insekter, i dette tilfellet tidlige fluer, som svermet om blomstene.

Men hvordan greier noen planter å være så tidlig ute? Nøkkelen til vårens suksess ligger i forberedelsene sist høst. Slik sett er ikke våren en begynnelse, men en fortsettelse på det som begynte høsten i forveien, framhever Bjureke.

Hos flerårige planter er høsten tiden for at knoppene dannes og opplagsnæring samles. I dette perspektivet blir vinteren bare en hvileperiode.

Samler opplagsnæring

Det er fotosyntesen som gir plantene energi til å blomstre. Fotosyntese tar tid og krever grønne blader.

De tidligste plantene har ikke tid til å vente på å få opp grønne blader og starte fotosyntesen, og må derfor ha nok opplagsnæring på plass fra høsten før.

Løkplanter og knollplanter er eksempler på planter som kalles geofytter. Disse plantene lagrer næring under jorda gjennom vinteren.

Blomsterløken som du planter i hagen om høsten inneholder nemlig en ”matpakke” eller opplagsnæring som gjør at påskeliljene eller krokusen får et forsprang på de andre plantene.

- Geofytter er planter som har tilpasset seg et vanskelig miljø med lange vintre eller lange tørkeperioder. Når forholdene blir gunstige, spretter de raskt opp, blomstrer, setter frø og visner relativt raskt, sier Bjureke.

En vinter utgjør i prinsippet samme type utfordring som en tørkeperiode – i begge tilfeller dreier det seg om å ”ligge lavt” en periode og så slå til når sjansen byr seg.

Mange av de kjente løkplantene i norske hager stammer opprinnelig fra tørre områder ved Middelhavet eller fjellområder i Kaukasus eller andre deler av Vest-Asia. Det gjelder arter både av krokus, snøstjerne og snøklokke.

Egenskaper utviklet i disse områdene kommer godt med i norske hager.

Strategien med å lage en solid ”matpakke” høsten i forveien innebærer også at plantene ikke trenger å vente på at telen går slik at røttene kan begynne å suge opp næringsstoffer fra jorda.

Med pelslue

En annen strategi hos tidlige arter er å utvikle blomsterknoppene så langt som mulig om høsten slik at de raskt kan springe ut når våren kommer.

Dette kan kreve at knoppene må beskyttes mot vinterkulda med varmeisolerende lag, slik at de ikke skades av frost.

Snømagnolia, Magnolia kobus, finnes også i Botanisk hage på Tøyen i Oslo, der den er et yndet fotoobjekt også før blomstring. Den har nemlig blomsterknopper dekket med et lag med hår, nesten som en pelslue.

- Det fungerer omtrent som når man bruker ullundertøy. Eller som ditt skjegg (henvendt til journalisten – red. anm.). Hårene skaper et beskyttende luftlag og bidrar dermed til å isolere knoppene, sier Bjureke.

Darwin i vårsola

I forhold til annen beskyttelse rundt knoppene representer en så eksklusiv påkledning en stor investering av energi fra plantens side, og kan kun ”betales” gjennom fordelene ved å være tidlig ute.

Hos blåveisen dannes blomsterknoppen i jordskorpa. Den er ikke beskyttet nede i jorda og må derfor ha ekstra isolasjon, i form av hår på bladene som dekker blomsterknoppen. Også blomsterstengelen er dekket av fine hår.

Ulike arter valmue som vokser i høyfjellsmiljø har også hår som varmeisolasjon.

Bjureke peker på at slike trekk har utviklet seg parallelt i ulike plantefamilier som et svar på spesielle utfordringer i plantenes miljø, og kan tjene som en god illustrasjon på utviklingslærens prinsipper.

Grønn på etterskudd

Hun viser til ulike oppgaver alle planter må greie på best mulig måte. Den første er å få opp grønne blad slik at fotosyntesen kommer i gang, deretter blomstre, sette frø og spre frøene.

For flerårige planter gjelder det dessuten å legge opp næring og forberede neste vekstsesong.

De plantene som er tidlig ute med blomstring er ofte også tidlig ferdig med avblomstring. Men noen av vårplantene stokker om på rekkefølgen, for eksempel ved å blomstre fra bar kvist.

Hestehov, som blomstrer før de grønne bladene kommer, bruker i likhet med løkplantene opplagsnæring til å blomstre.

Først etter blomstring kommer de store grønne bladene som brer seg utover i grøftekantene og først da starter fotosyntesen og produksjon av opplagsnæring for neste år.

- Når folk ser bladene, undrer noen seg på hva slags plante dette er, som ikke har blomster. Men det er altså hestehovens blader og den har allerede blomstret, sier Bjureke.