Merkur er solsystemets innerste planet, og et svært ugjestmildt sted sett med våre øyne.

Den lille planeten har nesten ikke noe atmosfære, og fordi den er så nærme solen, gjør det at temperaturene på overflaten varierer til det ekstreme.

Ingen annen planet i solsystemet har så voldsomme svingninger, som går mellom -173 grader på nattesiden og opp mot 427 grader på dagsiden. Siden den er så nærme solen, bruker den bare rundt 88 jord-dager på en runde rundt stjernen vår - ett Merkur-år.

I de siste årene har det kommet en rekke nye forskningsresultater om Merkur, basert på data fra MESSENGER-sonden, som gikk i bane rundt planeten fra 2011 til 2015 - da den (med vilje) ble krasjet inn i overflaten.

Målinger fra sonden har vist at Merkur fortsatt er geologisk aktiv, ifølge denne studien fra 2016. Dette passet egentlig ikke med forskernes tidligere forståelse av planeten. Den burde vært kald og død, ifølge forskeren Alan Duffy, i denne artikkelen hos The Conversation.

Jordas overflate består av flere tektoniske plater som presser mot hverandre, og spenninger mellom platene kan utløse jordskjelv.

På Merkur er det ganske annerledes, og hvordan dette kanskje fungerer er beskrevet i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Communcations Earth & Environment.

En stor plate

Merkur består sannsynligvis av én, gigantisk tektonisk plate. Da solsystemet fortsatt var ungt, for rundt 4 milliarder år siden, ble planetene utsatt for det som elegant kalles Det sene tunge bombardementet.

Dette var en periode i solsystemets historie med langt flere asteroider på vandring enn det er i dag, og planetene i det indre solsystemet ble bombardert med asteroider i mye større grad enn nå.

Under denne perioden ville Merkurs overflate vært langt varmere enn den er i dag på grunn av alle nedslagene, og siden den gang har planeten blitt kjølt mer og mer ned. Dette har også ført til at hele overflaten har trukket seg sammen, etter hvert som Merkurs kjerne har blitt kaldere.

Denne sammentrekningen har skapt forkastninger, linjer i landskapet hvor platen har sprukket og forskjøvet seg, ifølge den nye studien.

Akkurat hvor mye den digre Merkur-platen har trukket seg sammen er fortsatt uklart, og den nye studien argumenterer for at overflaten har krympet med bare 1-2 kilometer siden den gang. Merkur har nå en radius på rundt 2440 kilometer.

Andre modeller av Merkur sier at den kan ha krympet med så mye som 7 kilometer, men forskeren Thomas R. Watters ved Smithsonian Institution, som har skrevet den siste artikkelen, mener ikke målingene støtter dette.

Han har jobbet med MESSENGER-målingene i lang tid, og har gjort en ny analyse av forkastninger og endringer på Merkurs overflate, og kommer fram til at mindre krymping er mer sannsynlig.

Hva er inne i planeten?

Denne sammentrekningen fortsetter kanskje fortsatt, som betyr at det er tektonisk aktivitet på Merkur nå.

Dette kan bety at Merkurs indre bruker svært lang tid på å kjøles ned, og er varmere enn tidligere antatt. Dette kan være fordi kjernen er dekket av et tykt lag med veldig isolerende egenskaper, som holder bedre på varmen.

Watters har også analysert ett annet fenomen på overflaten, nemlig at det er langt flere forkastninger og mindre jevne områder på den sørlige halvkulen enn den nordlige.

Dette er vanskelig å forklare, siden Merkur bare har én tektonisk plate, ifølge studien. Det kan være at tykkelsen på det ytterste laget på planeten varierer, og er tynnere der det er mer forkastninger, spekulerer forskeren.

Referanse:

Watters: A case for limited global contraction of Mercury. Communcations Earth & Environment , 2020. DOI: 10.1038/s43247-020-00076-5 . Sammendrag

les også

Danske forskere har sendt tegninger og hemmelig beskjed til Mars