Sonden Mars 2020 er nå på vei mot Mars. Og med om bord er en liten aluminiumsplate som er belagt med både gull og sølv.

Platen vil bli et av de mest fotograferte objektene på Mars, og forskere fra Københavns Universitet har derfor utnyttet sjansen til å inngravere både et motto, en tegneserie og en beskjed til framtidens astronauter.

– Vi har holdt kortene veldig tett til brystet. Men nå er vi klare til å avsløre hva slags en historie vi vil fortelle, forteller Kjartan Kinch, som er førsteamanuensis i astrofysikk og planetforskning ved Niels Bohr Instituttet ved Københavns Universitet.

Lyset på Mars

Før vi røper hva som har blitt sendt ut i verdensrommet, skal vi fortelle litt om selve platen.

Den måler 8 x 8 centimeter og er et såkalt kalibreringstarget – en slags fargereferanse som skal hjelpe forskerne med å stille inn fargebalansen riktig når de tar bilder på Mars.

– Det er en liten plate med ulike farger og gråtoner. De skal hjelpe oss med å sikre at vi får fram de korrekte fargene når vi tar bilder på Mars, forteller Kinch.

På Mars har lyset nemlig en annen fargesammensetning. Derfor trenger forskerne å kunne ta bilder av et objekt kjente farger.

Dermed kan de finjustere – kalibrere – fargene på alle bilder som sendes ned til jorden fra naboplaneten vår.

Zoom for første gang

Den danskbygde kalibreringsplaten hører til et avansert kamera, Mastcam-Z, som sitter på en robotarm på en Mars-bil.

Mastcam-Z er det hittil første kameraet på Mars som kan zoome.

– Hvis kameraet tar et bilde av en stein og like før eller like etter tar et bilde av kalibreringsplaten, kan vi korrigere lyset på bildet, forklarer Kinch.

Forskerne har faktisk bygget to kalibreringsplater. Den ene blir den primære, mens den andre bare skal brukes til å kryssjekke fargene for sikkerhets skyld.

Komplisert teknologi

Det høres enkelt ut å lage to små aluminiumsplater med ulike farger på. Men det er veldig dyrt og tidkrevende å utvikle dingser til et romfartøy.

Forskerne har brukt utallige arbeidstimer til design, materialvalg, montering, tester og ikke minst tankevirksomhet.

Melding er med

Forskerne har altså også inngravert skrifttegn og tegninger på platen.

– Vi har utviklet konseptet i København og lagt det fram for samarbeidspartnerne våre i USA. Tegningene er laget av en illustratør i California som arbeider for Planetary Society, men de har blitt inngravert med en laser i Ishøj, forteller Kjartan Kinch.

Tidligere kalibreringsplater har også hatt hemmelige beskjeder, men det er første gang noen har hatt med en billedserie, forteller de danske forskerne.

– Det blir et av de mest fotograferte objektene på Mars, så vi har dekorert det med bilder som forteller en liten historie om hvordan jorden og Mars har utviklet seg, forteller Kinch.

Tegneserie på vei til Mars

I første omgang gjennomgår vi bildene, deretter mottoet og til slutt den hemmelige beskjeden til framtidens astronauter.

De sju inngraverte tegningene forestiller:

1. Merkur, Venus, jorden og Mars, som går i bane rundt solen, noe som ifølge forskerne skal symbolisere solsystemet som blir til. Mars er på den posisjonen i banen som planeten vil være i når Mars 2020 lander i februar 2021.
2. En DNA-streng, som symboliserer den genetiske koden og livets oppstandelse på jorden. «Kanskje ble livet skapt med en lignende genetisk kode på Mars omkring samme tidspunkt?» spekulerer de danske forskerne i en beskrivelse av tegningene sine.
3. Cyanobakterier, som symboliserer den tidlige spredningen av mikroorganismer på planeten vår. «Dette kunne også symbolisere mulighetene for at mikroorganismer eksisterte tidlig på Mars,» påpeker forskerne.
4. En bregne, som skal symbolisere grønne planters spredning på jorden.
5. En dinosaur (Apatosaurus) symboliserer dyr og den store diversiteten i livet på jorden.
6. Mennesker. Både mannen og kvinnen vinker, noe som ifølge forskerne skal tolkes som «en vennlig hilsen.»
7. En romrakett, som symboliserer romfarten og potensielle framtidige reiser til Mars.

Anmeldelse av romkunst

Vi har bedt førsteamanuensis Christian Mosbæk Johannessen, som forsker på grafisk design og logoer, om å vurdere de danske romforskernes valg av illustrasjoner.

Han er positiv og mener det er «en spennende plattform for kommunikasjon.»

Han liker ideen med å anskueliggjøre evolusjonen av mennesket fram til et tidspunkt der vi kan sende sonder til andre planeter.

– Det er interessant at man prøver å kommunisere identitet fra forskergruppens side og samtidig gir hele Mars-prosjektet en form for identitet ved å fortelle en historie i bilder. I det lyset har de truffet noen interessante valg til utformingen av ikonene, sier Johannesen, som er førsteamanuensis ved Institut for Sprog og Kommunikation ved Syddansk Universitet.

«Skjønnsom blanding av stilarter»

Christian Mosbæk Johannesen påpeker imidlertid at de sju tegningene eller ikonene utgjør en «skjønnsom blanding av stilarter.» Seks av tegningene har nemlig en realistisk stil, mens raketten skiller seg ut, påpeker han.

– De andre ikonene er veldig godt innfelt i en naturligvitenskapelig, visuell stilart, mens for eksempel dinosauren like godt kunne være tatt rett fra en lærebok. Men raketten bryter mønsteret med en mye mer løssluppen tegneseriestrek, som endrer hele tonen i ikonserien, sier han.

Nettopp utformingen av raketten har også skapt mye hodebry for de danske romforskerne og den amerikanske illustratøren.

I en tidligere versjon av rakettegningen var det snakk om en mer realistisk tegning av en Atlas V-rakett – den typen rakett som løftet Mars 2020-sonden ut i verdensrommet i juli 2020.

Et sterkt budskap til nerder

Men romforskerne var nervøse for om tegningen kunne oppfattes som et missil (et våpen) i stedet for en fredelig rakett.

Derfor hentet de i stedet inspirasjon fra science fiction og laget en mer stilisert og tegneserieaktig rakett.

– Jeg kan godt forstå dilemmaet, for det er ikke lett å lage ikoner som skal være helt utvetydige. Det ligger i ikonenes natur at de skal være enkle, men det betyr også at designerne ikke har særlig mye båndbredde å ta i bruk. Og forskjellen på et missil og en løfterakett er strengt tatt veldig liten, sier Johannesen.

Nettopp fordi raketten skiller seg ut fra de andre ikonene, kommer den faktisk til å bære på et av de «sterkeste identitetsbudskapene», mener han.

– Det er forskerne som forteller at de selv er science fiction-nerder, og de kommuniserer et innforstått budskap til andre med samme interesser, konstaterer han.

Lett å avkode

Han mener fortellingen i de små bildene vil være relativt lett å avkode for de fleste.

Bortsett fra at leseretningen på historien kanskje kan være forvirrende. I vår del av verden er vi nemlig vant til at leseretningen foregår fra toppen og mot høyre, forklarer han.

– Det er naturlig at historien går med klokken, men det undrer meg at utgangspunktet for historien ikke er plassert ved det som svarer til klokken tolv.

– Hvis de hadde plassert slagordet klokken 12 og deretter satt inn den første tegningen klokken 13, tror jeg at det ville ha vært lettere, sier han.

Andre beskjeder til verdensrommet

Ideen om å sende tegninger og visuell kommunikasjon ut i verdensrommet, er ikke ny.

Om bord på romsondene Pioneer 10, Pioneer 11, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt opp på 1970-tallet, var det for eksempel illustrasjoner som hadde til formål å kommunisere med eventuelt intelligent liv i verdensrommet.

Den gang ble illustrasjonene laget med den legendariske romforskeren og kommunikasjonsarbeideren Carl Sagan i spissen.

Sagan ville at en ikke-jordisk observatør skulle kunne forstå illustrasjonene. Man skal virkelig spisse blyanten for å forstå illustrasjonene hans. Det er for eksempel diagrammer som forklarer hydrogenatomets hastighet, og som man nok må ha en bachelorgrad i fysikk for å forstå, sier Christian Mosbæk Johannesen.

– Her er den danske platen helt annerledes i sin brede appell. Alle ikonene er umiddelbart enkle å forstå for de fleste, og de kan opptre som lettforståelige ikoner på en cornflakespakke.

På andre romsonder finnes det typisk også inngraverte illustrasjoner som amerikanske flagg, verdenskart og underskrifter av presidenter.

– Slike ting har en helt annen autoritet over seg, med massevis av presidentaktig patos, mens de danske tegningene er mer lekne og uhøytidelige, sier Johannesen.

Mottoet på vei til Mars

Mottoet på den danskbygde platen, som er inngravert ved siden av illustrasjonene, lyder:

«Two worlds, one beginning.»

Altså: «To verdener, en begynnelse.»

– Det handler om at jorden og Mars er født fra samme sky. Opprinnelig minnet de to planetene mye om hverandre, men de har utviklet seg vidt forskjellig. Vi forsøker nettopp å finne ut hvorfor Mars har utviklet seg så annerledes enn jorden, forteller Kjartan Kinch.

Mottoet skal dessuten ses «som et ekko» fra tidligere mottoer på kalibreringsplater på Mars-rovere, forteller Kinch.

Et ekko fra fortiden

Mars-roverne Spirit og Opportunity, som begge ble sendt opp i 2003, bar mottoet «Two worlds, one Sun» (to verdener, en sol).

På den siste Mars-roveren, Curiosity, har «To Mars To Explore» (til Mars for å utforske).

Den «hemmelige beskjeden» som er inngravert på den smale kanten på aluminiumsplaten, er også et ekko av andre lignende beskjeder.

Beskjeden er ikke synlig for kameraet, men den er tiltenkt å bli lest fra eventuelle framtidige mennesker som reiser til Mars.

Den hemmelige beskjeden

Teksten på «den hemmelige beskjeden» lyder: «Er vi alene? Vi reiste hit for å lete etter tegn på liv og for å samle inn prøver fra Mars, som skal studeres på jorden. Til dem som følger etter oss, ønsker vi en trygg reise og oppdagelsens glede.»

Teksten er litt kortere enn tidligere beskjeder.

– Vår plate måler åtte gange åtte centimeter. Så den er fylt opp, konstaterer Kinch.

De danske illustrasjonene og beskjedene er imidlertid ikke de eneste kunstneriske verkene som har blitt med Mars 2020-sonden.

Korona kommer til Mars

Under den endelige monteringen av Mars-roveren i mai 2020 ble det montert en liten aluminiumsplate som skal minne om COVID-19-pandemien og hylle helsearbeideres innsats verden over.

Illustrasjonen viser en såkalt asklepiosstav med en slange rundt seg – et velkjent symbol på legekunsten, men staven over den er det en jordklode og et fartøy på vei mot Mars.

– Det er selvfølgelig politisk branding og identitetsarbeid. Nasa gjerne vil knytte an til større problemstillinger på jorden og vise respekt til helsearbeidere, sier Christian Mosbæk Johannesen.

– Det mest interessante er nok at Nasa sender et stykke metall millioner av kilometer unna fra jorden for å gjøre mennesker nede på jorden oppmerksomme på sine holdninger. Fordi man vet at roveren vil bli fotografert tusenvis av ganger og ende i pressen, har den blitt en kommunikativ murbrekker, som man også bruker til politisk kommunikasjon, sier han.

Mars-kommunikasjon til jorden

Med andre ord er roveren på Mars ironisk nok en sterk plattform å sende et budskap ut til mennesker på jorden.

Og selv om de danske forskernes melding kanskje ikke i like høy grad bærer et politisk budskap, kommer det ut blant vanlige folk.

– Det er en kraftanstrengelse for et samfunn å sende en robot til en annen planet. Så hvis man dedikerer det til noe viktig, blir det et sterkt budskap. Litt som når idrettsstjerner dedikerer anstrengelsene sine til noen de er glade i eller har respekt for, eller når forfattere dedikerer bøker til noen, påpeker Christian Mosbæk Johannesen.

Dermed er det nok ikke siste gang at et romfartøy har med hemmelige beskjeder og illustrasjoner ut i verdensrommet.

Referanse:

Radiometric Calibration Targets for the Mastcam-Z Camera on the Mars 2020 Rover Mission, Space Science Reviews (2020), DOI: 10.1007/s11214-020-00774-8

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.