Slik ser en kunstner for seg at overflaten på denne stjernen kan se ut, badet i det oransje/røde-lyset fra Barnards stjerne. (Bilde: IEEC/Science-Wave - Guillem Ramisa)
Slik ser en kunstner for seg at overflaten på denne stjernen kan se ut, badet i det oransje/røde-lyset fra Barnards stjerne. (Bilde: IEEC/Science-Wave - Guillem Ramisa)

En planet i vårt stjerne-nabolag

En av de nærmeste stjernene til vårt eget solsystem har sannsynligvis en planet.

Published

Solen har noen naboer, men i avstander som er forståelige for oss mennesker, er de fortsatt fryktelig langt unna, bare så det er sagt.

De nærmeste stjerne-naboene vår er Alpha Centauri-systemet, tre stjerner som ligger omtrent 4,4 lysår unna, i retning stjernebildet Tyren.

Den neste naboen er Barnards stjerne, en liten rød dverg rundt seks lysår unna. Hvis man snakker om ensomme stjerner, er dette den nærmeste. Den ble oppdaget av astronomen E.E. Barnard, noe som har gitt den navn.

Til sammenligning har Voyager 1-sonden, som ble skutt opp i 1977 og er det menneskelige objektet som har reist lengst, nå dekket en avstand som tilsvarer omtrent 0,002 lysår.

Men nå annonserer en stor internasjonal forskergruppe at Barnards stjerne kan ha en planet i bane rundt seg.

Forskerne er enda ikke helt sikre, men de mener å se klare tegn på en planet. Selv om vi har funnet eksoplaneter som ligger tusenvis av lysår unna jorden, så har det vært svært vanskelig å finne noe rundt denne stjernen.

Slik ser en kunstner for seg at en rød dverg kan se ut i det virkelige liv. (Bilde: NASA/Walt Feimer)
Slik ser en kunstner for seg at en rød dverg kan se ut i det virkelige liv. (Bilde: NASA/Walt Feimer)

Rød dverg

Barnards stjerne er en rød dverg. Dette betyr at den er liten og veldig svak sammenlignet med solen. Den er bare rundt 14 prosent av solens masse.

Den sender også ut lite informasjon som kan brukes av astronomer, den er generelt lite aktiv. Stjernen er svært gammel, og blir anslått til å være mellom 7 og 12 milliarder år gammel, mot solens 4,5 milliarder år.

Ved hjelp av en rekke forskjellige instrumenter, mener forskerne at de har funnet spor etter denne ukjente planeten.

Alle disse instrumentene viser en liten forstyrrelse i rotasjonen til Barnards stjerne som repeteres hver 233. dag, noe som indikerer at det er en stor planet som haler og drar i den røde dvergen.

Basert på denne forstyrrelsen, har forskerne regnet seg fram til at det er planet som er 3,2 ganger så stor som jorden.

Denne planeten er dermed sannsynligvis en steinplanet, og den vil være kald, basert på strålingen fra Barnards stjerne og den ukjente planetens avstand fra stjernen.

Hvis det er vann på denne planeten, vil det være bånnfryst med andre ord.

Samtidig er denne mulige planeten såpass nærme oss at den vil være en god kandidat til videre observasjon, hvis man faktisk klarer å få øye på den, ifølge forskerne.

Referanse:

Harvati: A candidate super-Earth planet orbiting near the snow line of Barnard’s star. Nature, 2018. DOI: 10.1038/s41586-018-0696-8. Sammendrag