Eksoplaneter kommer i alle størrelser og utførelser. Her er en ung, gigantisk gassplanet i bane rundt en fjern sol. Nå kan du være med på å stemme fram navnet på 20 utvalgte eksoplaneter av de nærmere 2000 som alt er oppdaget med teleskoper på jorda og i verdensrommet. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)
Eksoplaneter kommer i alle størrelser og utførelser. Her er en ung, gigantisk gassplanet i bane rundt en fjern sol. Nå kan du være med på å stemme fram navnet på 20 utvalgte eksoplaneter av de nærmere 2000 som alt er oppdaget med teleskoper på jorda og i verdensrommet. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)

Hva skal planeten hete?

Nå kan du være med på å bestemme hva en fjern planet rundt en annen sol skal hete.

Publisert

Du kan riktignok ikke døpe den Ågot etter din favorittante eller Labbetuss etter bikkja. Du må velge mellom navn som alt er foreslått av astronomiklubber fra 45 land.

Likevel – de 20 heldige planetene gleder seg sikkert til å få navn som Maru, en kjempebaby, framfor det mer 91 Stomperud-lignende 18 Delphini b.

Eksklusiv dåp

De 20 planetene kan virkelig føle seg eksklusive. Nesten 2000 eksoplaneter er hittil oppdaget, og stadig nye popper ut av kurvene fra lysmålere og spektrometre til teleskoper på jorda og i verdensrommet.

Det er Den internasjonale astronomiske unionen som nå for første gang gir Hvermannsen mulighet til å delta i dåpen av himmelske objekter.

Svovelstinkende gudinne

Planetene i vårt solsystem ble stort sett kuppet av de gamle romere.  Den solsvidde kjappingen som freser innerst rundt sola kalte de Mercurius. Han var romergudenes svar på den alltid stressede børsmegleren.

Lille solsvidde Merkur haster rundt sola, og er kalt opp etter romernes gud for blant annet handel og fortjeneste. Bildet til venstre er tatt fra romsonden Messenger da den passerte planeten i oktober 2008. Figuren til høyre er laget av G. Bologne fra Firenze. (Foto: NASA (t.h), William Henry Goodyear, Brooklyn Museum (t.v)
Lille solsvidde Merkur haster rundt sola, og er kalt opp etter romernes gud for blant annet handel og fortjeneste. Bildet til venstre er tatt fra romsonden Messenger da den passerte planeten i oktober 2008. Figuren til høyre er laget av G. Bologne fra Firenze. (Foto: NASA (t.h), William Henry Goodyear, Brooklyn Museum (t.v)

Vår kjære morgen- og aftenstjerne Venus døpte de etter kjærlighetsgudinnen, på grunn av dens vakre glans.

De skulle bare visst at atmosfæren er et svovelstinkende helvete, ødelagt av en galopperende drivhuseffekt.

Swingin’ Saturn

Mars fikk navn etter den romerske krigsguden på grunn av sin blodrøde farge. Vel ­­– blodrød og blodrød fru Blom. Den gamle rustholken av oksiderte mineraler i langsom seilas utafor jorda kunne like gjerne tatt egypternes navn Her Desher – den røde.

Jupiter er størst. Ingen tvil om det. Så fikk den også navn etter romernes sjefsgud. «Zevs» hvisket grekerne, men ingen hørte på dem, som vanlig.

Swingin’ Saturn med rockeringene er den siste planeten som romerne døpte selv. Saturn er den ytterste planeten som kan sees uten kikkert. Romerne hadde ennå ikke tatt seg bryet med å finne opp kikkerten.

Thor i saxa

Først da den gale Galileo rettet glassrøret vekk fra glippen i naboens gardiner og opp mot firmamentet to tusen år seinere, fikk han se at ikke bare tilårskomne stjernekikkere har måner.

Galileo Galilei viser Venezias doger hvordan de kan bruke kikkerten til å spionere på naboen ... eh, se på vakre landskaper. (Foto: (Maleri: Guiseppe Bertini, 1858.))
Galileo Galilei viser Venezias doger hvordan de kan bruke kikkerten til å spionere på naboen ... eh, se på vakre landskaper. (Foto: (Maleri: Guiseppe Bertini, 1858.))

Vi nordmenn kan jo være stolte av at Saturns rikholdige månesamling. Den fått navn som vil gjøre en hvilken som helst svartmetall-fan lykkelig.

Her er både Farbauti, faren til Loke, monsterulven Fenrir, vindkjempen Kari, ildguden Loge og Thors elskerinne, Járnsaxa.

Kongenavnet som glapp

Uranus var den første planeten som opplevde navnestrid. Planetens oppdager William Herschel prøvde uten hell å døpe den Georgium Sidus – Stjernen til George – etter den britiske kong George den tredje. Han finansierte det rekordstore teleskopet til Herschel.

Det ble tyskeren Johann Bode som fikk æren av å kalle planeten for Uranus, romernes himmelgud. Bode var med på å bestemme banen til denne fjerne gasskjempen.

Kikkerter kan brukes til å mangt. Her har tydeligvis Storbritannias kong George III brukt kikkerten feil vei for å få et komfortabelt overblikk over sin erkerival, Napoleon. Dette er en karikatur i ånden til Jonathan Swifts fortelling Gullivers reiser, der George figurerer som kongen i kjempenes land Brobdingnag. (Foto: (Illustrasjon: James Gillray))
Kikkerter kan brukes til å mangt. Her har tydeligvis Storbritannias kong George III brukt kikkerten feil vei for å få et komfortabelt overblikk over sin erkerival, Napoleon. Dette er en karikatur i ånden til Jonathan Swifts fortelling Gullivers reiser, der George figurerer som kongen i kjempenes land Brobdingnag. (Foto: (Illustrasjon: James Gillray))

Le Verrier, da!

Sjøblå Neptun var den første planeten som ikke først ble funnet i et teleskop. Den franske astronomen Urbain Le Verrier forutsa hvor den burde ligge ut fra avvik i banene til de andre planetene.

Den tyske astronomen Gottfried Galle fulgte Le Verriers forutsigelser, og smakk – der var den, bare en grad fra midten av synsfeltet.

Galle ville kalle planeten for Janus, og Le Verrier ville kalle den – kremt – Le Verrier. Dette var lite populært, i alle fall utenfor Frankrike.

Derfor ble planeten døpt Neptun etter den romerske havguden. St. Petersburgs vitenskapsakademi sto for dåpen, sikkert med store mengder sterkt vann.

Rather not, Constance

Lille Pluto, som ikke lenger er en planet, ble oppdaget av amatørastronomen Clyde Tombaugh på Lovell-observatoriet i Arizona.

Observatoriet var grunnlagt av Percival Lovell, og hans kone Constance foreslo at planeten skulle hete Percival. Da det ikke gikk, foreslo hun – kremt – Constance.

Percival Lowell observerer gjennom 24-tommers linseteleskopet ved observatoriet han grunnla i Flagstaff, Arizona. Lowell var intenst opptatt av å finne den mystiske kjempeplaneten Planet X utenfor Neptuns bane, ikke minst for å gjenopprette kollegers faglige tillit til ham. På begynnelsen av 1900-tallet hadde han nemlig lansert idéen om at de imaginære kanalene på planeten Mars var laget av intelligente skapninger. Han fant aldri denne planeten, men Clyde Tombaugh brukte ett av teleskopene i observatoriet hans for å ta bildene der dvergkloden første gang hoppet inn i synsfeltet.  (Foto: Ukjent/Public domain)
Percival Lowell observerer gjennom 24-tommers linseteleskopet ved observatoriet han grunnla i Flagstaff, Arizona. Lowell var intenst opptatt av å finne den mystiske kjempeplaneten Planet X utenfor Neptuns bane, ikke minst for å gjenopprette kollegers faglige tillit til ham. På begynnelsen av 1900-tallet hadde han nemlig lansert idéen om at de imaginære kanalene på planeten Mars var laget av intelligente skapninger. Han fant aldri denne planeten, men Clyde Tombaugh brukte ett av teleskopene i observatoriet hans for å ta bildene der dvergkloden første gang hoppet inn i synsfeltet. (Foto: Ukjent/Public domain)

Navnet som slo igjennom kom fra Venetia Burney, det 11-årige barnebarnet til en pensjonert bibliotekar ved Universitetet i Oxford.

Venetia, som altså ikke foreslo seg selv, fikk til gjengjeld oppkalt asteroiden 6235 Burney etter seg. Det lønner seg å være litt beskjeden, unntatt kanskje for små planeter som ikke lenger får lov til å være planeter.

Skummende hevn

Problemet med alle disse planetnavnene er selvfølgelig det samme for planeter som for folk: Ingen spør babyene sine hva de selv vil hete.

Det er kanskje greit nok, så lenge vi holder oss til å døpe våre egne babyer – og våre egne planeter. Men hva vil de hodeløse hevngjerrige hvalene i urhavet på planeten 18 Delphini b synes om at deres hjem kjære hjem blir oppkalt etter en kjempebaby?

Svaret kan henge over hodene våre om et uberegnelig antall lysår. Da klasker deres etterkommere en seksti tusen kilometer lang champagneflaske mot kloden vår og døper den til noe unevnelig.

Så får livet på jorden en svenskestart i kaskader av urskum.

Lenke:

Name Exoworlds, nettside fra Den internasjonale astronomiske unionen