Schiaparelli på vei gjennom Mars' atmosfære, slik ESA har sett det for seg i en datasimulering. Det siste minuttet av landingen gikk sannsynligvis galt.  (Bilde: ESA/Skjermdump)
Schiaparelli på vei gjennom Mars' atmosfære, slik ESA har sett det for seg i en datasimulering. Det siste minuttet av landingen gikk sannsynligvis galt. (Bilde: ESA/Skjermdump)

– Vi vet ikke hva som skjedde de siste 50 sekundene

Schiaparelli-landeren skulle vise at Europa kunne lande på Mars. Det har kanskje ikke gått så bra.

Publisert

Landeren Schiaparelli skulle plassere seg selv trygt og godt på Mars’ overflate på ettermiddagen den 19. oktober.

Det gikk ikke etter planen. Det ble fort klart at ESAs kontrollsenter i Darmstadt I Tyskland mistet kontakt med Schiaparelli rett før landingen skulle skje, klokken 16.48.

I dag har ESA holdt en pressekonferanse om hva de så langt har funnet ut om landingstrøbbelet.

– Det er det aller siste minuttet hvor ting har gått galt, sier Terje Wahl til forskning.no. Han er avdelingsleder ved Norsk Romsenter, og vi snakket med ham etter ESAs pressekonferanse i dag.

En modell av Schiaparelli EDM-landeren. (Foto: Pline/CC BY-SA 3.0)
En modell av Schiaparelli EDM-landeren. (Foto: Pline/CC BY-SA 3.0)

Fallskjerm

ESA gikk ikke ut med masse informasjon, men vi vet litt mer enn i går.

Som du kan se på videoen under, skulle Schiaparelli gå gjennom flere stadier før den landet. Først løsnet den fra moderskipet, så seilte den ned mot Mars’ overflate.

I dette stadiet er det kritisk at varmeskjoldet fungerte. Mars har en tynn atmosfære, men det er nok til å skape masse friksjon mens sonden raser ned mot bakken.

Etter dette steget løser fallskjermen ut, og sonden bremser videre ned. Når sonden går sakte nok løsner fallskjermen, og sonden bruker raketter til å manøvrere det siste stykket ned mot bakken.

Andrea Accomazzo, som leder oppdragene til planeter i solsystemet ved ESA, opplyste på pressekonferansen at Schiaparellis landing gikk bra helt til fallskjermen skulle kobles fra sonden.

I løpet av de siste 50 sekundene før landing forsvant kontakten, fortalte Accomazzo på pressekonferansen. Rakettene fyrte også kortere enn forventet.

– Det kan være at fallskjermen ikke har bremset ned så mye som de trodde, og rakettene har dermed slått seg på for sent, sier Wahl.

– De har mottatt store mengder data fra sensorene på Schiaparelli, så de vet nok akkurat hva som skjedde i løpet av en dag eller to.

Accomazzo sa at de har analysert dataene gjennom natten, og de vet enda ikke akkurat hva som skjedde.

Vellykket varmeskjold

Schiaparelli er ikke et klassisk Mars-landingsfartøy. Det er en testplattform som europeisk romindustri har utviklet for å gjøre det samme som NASA har gjort i mange år, nemlig å gjennomføre myke landinger på Mars.

– Hensikten med Schiaparelli er å lære seg hvordan man kan lande på andre planeter, uten hjelp fra andre nasjoner, sier Terje Wahl.

Sonden har ikke solcellepaneler, og det var ikke planlagt at den skulle overleve i lengre enn mellom to og åtte Mars-døgn, som var så lenge batteriene varte. Sonden hadde sensorer som skulle registrere hvordan landingen gikk, og en liten værstasjon.

– Sånn sett er det ikke et viktig vitenskapelig oppdrag som har gått galt, men det er utvilsomt trist for forskergruppen som har laget værstasjonen.

– En god nyhet for ESA er at de har laget et varmeskjold som fungerer. Det er første gang de har brukt et varmeskjold på et oppdrag.

Gass i atmosfæren

Selv om det kanskje ikke har gått så bra med Schiaparelli, er ESA veldig opptatt av at Trace Gas Orbiter (TGO)-sonden er en suksess.

Dette er en ny satellitt som går i bane rundt Mars, og TGO bar Schiaparelli hele veien til den røde planeten.

TGO skal blant annet undersøke metan i Mars’ atmosfære. TGO har også en viktig jobb i framtiden. Den skal fungere som et bindeledd mellom roveren som ESA skal sende opp i 2020, og kontrollrommet på jorden.

Roveren er en del av ExoMars-programmet til ESA. Den er langt mindre enn for eksempel NASAs Curiosity, men det er et stort prosjekt for ESA.

Spørsmålet er om ESA kommer til å ta skade av at landeren ikke har fungert.

Neste lander med russisk design

– Det hadde selvfølgelig vært langt bedre for ESA hvis alt hadde fungert perfekt.

– Hvis de klarer å finne ut nøyaktig hva som gikk galt, tror jeg de kan begrense skadene. Hvis folk blir sittende igjen med ubesvarte spørsmål, er det verre, tror Terje Wahl.

Landeren som skal bringe ExoMars-roveren ned på Mars rundt 2020 kommer ikke til å være laget av Thales Alenia Space, det fransk-italienske selskapet som lagde Schiaparelli, forklarer Wahl.

Arbeidet med den nye landeren blir ledet av det russiske romfartsbyrået Roscosmos.

Det gjenstår fortsatt å se om Schiaparelli er helt borte. Sonden er programmert til å sende radiosignaler når NASAs satelitter går i bane over den lille landeren.

Så langt har Mars Reconnaissance Orbiter fløyet over Schiaparelli to ganger, opplyste forskerne på pressekonferansen, men Schiaparelli har ikke gitt lyd fra seg.