Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer
ExoMars Trace Gas Orbiter skal snuse på sporgassene i Mars-atmosfæren, som metan som kan skyldes biologisk aktivitet. Romsonden skytes opp denne måneden.

Forløper for bemannet romferd til Mars

ExoMars 2016 skytes snart opp for å undersøke atmosfæren og teste landingsplattform på Mars. Prosjektet er en tidlig forløper for en bemannet romferd.

3.3 2016 04:00

Tidligere romsonder har oppdaget metan i atmosfæren på vår røde naboplanet, men mengden av metan varierer mye gjennom året. Dermed er forskerne ikke sikre på om metanet skyldes mikroorganismer i eller under overflaten eller en form for geologisk aktivitet.

Det skal den europeiske banesonden Trace Gas Orbiter (TGO) i romprosjektet ExoMars 2016 finne ut av. TGOs instrumenter vil måle gassene i Mars-atmosfæren tre ganger mer nøyaktig enn noen tidligere romsonde.

Mengden metan, men også vanndamp, nitrogenoksider, svoveldioksid, hydrogensulfid, acetylen, etylen, etan, karbonmonoksid, oksygen, ozon, og andre sporgasser, skal undersøkes.

Økt kunnskap om sporgassene i atmosfæren på Mars vil si mye om planetens geologiske historie og dens mulige biologiske og geologiske aktivitet.

Ny modul for Mars-landinger

Med seg i lasten har TGO en 600 kilo tung modul som heter Schiaparelli, en testplattform for landing av rovere og romfartøy på Mars. Modulen bruker atmosfæren, fallskjerm og rakettmotorer til å bremse seg selv opp fra 21 000 kilometer i timen til mindre enn 5 kilometer i timen.

Når Schiaparelli så svever to meter over bakken, vil den lande med et spesielt underlag bygget inn i modulen.


Slik skal Schiaparelli, ExoMars 2016 sin testmodul for roverlanding, lande i Oxia Planum på vår røde naboplanet. (Illustrasjon: ESA/ATG medialab)

Landingen skjer på Meridani Planum nær ekvator på Mars, et område med geologiske formasjoner som kan være dannet av eller i vann og som derfor er meget interessant for forskerne. Schiaparelli skal også samle inn data om atmosfæren under landingen og foreta målinger på landingsstedet.

I 2018 skytes ExoMars-prosjektets rover opp til Meridani Planum. Roveren har blant annet en norsk georadar for å lete under overflaten etter tegn til vann og liv. Men denne roveren er bare begynnelsen. Senere skal en prøve fra Mars sendes tilbake til jorda, som igjen kan føre til at astronauter lander på vår røde naboplanet.

– Selv om de to planlagte ExoMars-ferdene ikke er bemannet, vil de lede frem til en bemannet ferd til vår røde naboplanet en gang i fremtiden, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romforsking og utforskning ved Norsk Romsenter.

Hun er også norsk representant i den europeiske romorganisasjonen ESAs programkomité for bemannet romfart.

– Vi p synes det er veldig flott å se at enestående norsk teknologi og kompetanse blir med ikke bare på ESAs forskningsprosjekter, men også på veien til Mars, sier Tantillo.

Norsk teknologi styrer solcellepanelene

Kongsberg Defence & Aerospace har levert teknologi til den nye Mars-sonden.

– Dette er elektronikk som styrer solcellepanelene slik at de står i riktig posisjon og overfører strøm fra panelene til romsondens batterier, sier Ole Fiskum, leder for romaktivitetene i Kongsberg Space.

Bedriften har levert liknende teknologi til flere av ESAs romsonder, som Mars Express og Venus Express, den kommende solsatellitten Solar Orbiter og Merkur-sonden BepiColombo, samt miljøsatellittene Sentinel-1 og Sentinel-3.

Nå står de nye europeiske værsatellittene MetOp Second Generation for tur som neste store prosjekt.


Roveren til ExoMars skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. (Illustrasjon: ESA)

Det hele begynte med kometsonden Rosetta og en produktstrategi utviklet i 1997 som gjorde at det norske selskapet vant kontrakt på dette store romprosjektet.

ExoMars 2016 er et russisk-europeisk samarbeid. TGO og Schiaparelli skytes opp med en russisk Proton-bærerakett fra rombasen i Bajkonur i Kasakhstan mellom 14. og 25. mars 2016. De to romfartøyene vil være fremme ved Mars i oktober 2016.

Se video fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA):

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.

Et solsystem som ikke ligner noe annet vi tidligere har sett.

En vulkan på Mars har vært aktiv i to milliarder år, ifølge nye analyser av en meteoritt fra den røde planeten.