Stipendiat Herman Kruse ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo har gransket hva kvinnelige og mannlige norske 63-åringer valgte å gjøre da ektefellen gikk av med pensjon.

– Dersom mannen valgte å gå av med AFP-pensjon, var det 21,5 prosentpoeng mer sannsynlig at kvinnen også gikk av med pensjon.

–Dette er en sterk effekt, konstaterer samfunnsøkonomen.

– Men dersom kvinnen i et forhold valgte å gå av med AFP-pensjon, finner vi ingen indikasjon på at menn responderte på kvinnens valg.

Kruse tok for sikkerhets skyld også en kikk på hva 64-årige kvinner og menn valgte å gjøre. Da finner han en enda sterkere effekt for kvinnene, på 23,2 prosentpoeng.

Mer arbeid eller mer fritid

Når den ene personen i et parforhold går av med pensjon, står den andre personen overfor tre mulige valg.

Hun eller han kan velge å jobbe mindre. Slik får vedkommende mulighet til å tilbringe mer fritid sammen med ektefellen eller samboeren.

Hun eller han kan også jobbe like mye som før eller til og med jobbe mer. Slik kan vedkommende kompensere for at familien får lavere inntekt når den andre jobber mindre.

Herman Kruse sin studie viser oss altså hva henholdsvis kvinner og menn valgte å gjøre.

Når kvinnen ligner mannen

– I tillegg fant jeg at desto mer lik de to ektefellene er når det kommer til inntekt, utdannelse og valg av arbeidsplass, desto mer sannsynlig er det at kvinner velger å pensjonere seg når mannen deres gjør det, forteller Kruse.

Dette mener han støtter opp under en antakelse om at kvinners ønske om mer fritid sammen med mannen, er en viktig drivkraft når kvinner pensjonerer seg samtidig med menn.

Kvinners nytte av å få fritid øker tilsynelatende altså når menn også har fritid. Men ikke omvendt.

Begge kjønn jobber mer

Et av de viktigste målene med den store pensjonsreformen Norge gjennomførte i 2011 var å få godt voksne og eldre til å stå lenger i arbeid. De siste årene er det gjort flere studier der forskere har gransket om pensjonsreformen fikk denne effekten.

Les mer

– Pensjonsreformen er vellykket

Det har forskerne klart fått bekreftet. Både kvinner og menn jobber mer etter pensjonsreformen.

Ulik effekt av tiltak

Men forskningsfunnet til doktorgradsstipendiaten ved Universitetet i Oslo forteller oss at det også kan være er en viktig kjønnsdimensjon her.

Klarer samfunnet å få menn til å jobbe lenger etter fylte 62 år (når de fleste arbeidstagere nå har mulighet til å gå av med pensjon) så påvirkes også ektefellene deres til å jobbe lenger.

Men om samfunnet ved hjelp av ulike virkemidler klarer å få kvinner til å stå lenger i arbeid etter fylte 62 år, så påvirker ikke det menn til å jobbe mer.

– Dersom vi bare ser på personer som enkeltindivider og ikke som par, så risikerer vi å undervurdere effekten av de tiltakene vi gjør for å få personer i 60-årene til å jobbe mer, sier Kruse.

Eldre født på 1950-tallet

Det er viktig å huske på at disse forskningsfunnene gjelder kvinner og menn som i dag er i 60-årsalderen. Dette er personer født på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet.

Holdninger og tankegang hos denne generasjonen kan være annerledes enn hos pensjonistene som kommer etter dem.

Så på alle 63- og 64-åringene

Kruse har ikke bare sett på et utvalg godt voksne i sin studie.

De gode befolkningsdataene vi har i Norge gjorde det mulig for ham å få tall for alle aktuelle kvinner og menn som er 63 og 64 år gamle. Norske befolkningsdata satte altså forskeren i stand til å si noe svært presist om det han forsket på.

Det er ikke foretatt mange tilsvarende studier som dette i verden.

En studie gjort i Sveits publisert i 2016, finner omtrent det samme som Herman Kruse. Altså at menn påvirker kvinner, men ikke omvendt. En fransk studie på tusen ektepar har også funnet det samme.

Referanse:

Herman Kruse: «Joint Retirement in Couples», artikkel hos Økonomisk institutt ved UiO, juni 2018. Artikkelen.

Les også

Norge har det mest utjevnende pensjonssystemet i Europa