Ansatte i helsevesenet trives på jobben. Når mange likevel pensjonerer seg tidlig, handler det mye om hvilke signaler de får fra sjefen. Mange opplever at de aldri har diskutert muligheten for å bli lenger i arbeid.  (Foto: Tore Meek, NTB scanpix)
Ansatte i helsevesenet trives på jobben. Når mange likevel pensjonerer seg tidlig, handler det mye om hvilke signaler de får fra sjefen. Mange opplever at de aldri har diskutert muligheten for å bli lenger i arbeid. (Foto: Tore Meek, NTB scanpix)

Trives på jobben – slutter likevel

Ansatte i helsevesenet opplever jobben som trivelig og meningsfull. Likevel tar mange ut tidlig pensjon. 

Publisert

Helse-Norge trenger flere hender, får vi stadig høre. Men arbeidslivet klarer ikke å holde på hendene når de blir over 62 år. For mange lar seg friste av gode offentlige pensjonsordninger.

Heller ikke når det ligger godt til rette for å bli i jobb, står ansatte løpet ut.

Mange av dem som pensjonerer seg tidlig fra jobber i helsevesenet, er friske og trives godt på jobben, viser en ny studie.

«Jeg er glad i jobben»

– Her er det mye å gå på. Potensialet er stort for å holde på folk lenger. Det handler mye om at lederne gir de rette signalene til de ansatte, sier Anne Inga Hilsen.

Hun er forsker ved Fafo og har ledet arbeidet med en analyse av sluttsamtaler som ledere i tre ulike helseforetak har gjort med 306 seniorer som alle har søkt om pensjon. Det dreier seg om alt fra leger til rengjøringspersonale.

«Jeg er glad i jobben min,» lyder tittelen på rapporten, som nylig er lansert.

– Grunnen til tittelen er jobbmotivasjonen og trivselen som så åpenbart preger disse sluttsamtalene. Selv om dette er mennesker som har et slitsomt arbeid, er det gjennomgående at de er glade i jobben sin, forteller forskeren.

Savner samtaler med lederne

De tre helseforetakene som er med i undersøkelsen, er Sykehuset Innlandet, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark.

Disse har alle forpliktet seg til å jobbe med seniorpolitikk, for å redusere tidligpensjoneringen.

Likevel sier flere av seniorene i sluttsamtalene at de ikke har hatt formelle samtaler med lederen sin. De opplever derfor at de ikke har diskutert muligheten for å bli lenger i arbeid.

– Den største utfordringen for helseforetakene ser ut til å være å implementere seniorpolitikken over hele linja. Helseforetakene er store virksomheter, det er  vanskelig å få alle til å målbære det samme budskapet, sier Hilsen.

Gunstige pensjonsordninger

En del sier at de gjerne ville ha fortsatt selv etter at de har fylt 67. Noen opplever det som negativt at de blir fratatt en jobb som de gjerne vil beholde, på grunn av alder.  

Noen slutter tidlig fordi helsa skranter. Andre slutter fordi helsa er god. De sistnevnte vil utnytte tiden til mer samvær med familien.

Gunstige pensjonsordninger gjør det også mulig for dem å starte pensjonstilværelsen tidligere enn de må.

– Vi vet at dagens pensjoner for offentlig ansatte bidrar til tidligpensjonering. Når ansatte har sett pensjonsregnestykket sitt, ser de at det er fult mulig å gå av med pensjon når de er 62 år. Dette avgjør valget for noen.

Dagens pensjonsregler åpner for at du kan heve pensjon, og jobbe litt ved siden av.

Mange fortsetter derfor som ekstravakt, som tilkallingsvakt eller i små stillingsandeler etter pensjonering.

Mange vil ha mye

Flere av dem som er intervjuet, sier de skulle ønske at pensjonssystemet hadde sterkere økonomiske sporer for å kombinere arbeid og pensjon.

– For noen ville nok en mild oppfordring fra nærmeste leder ha vært nok til å få dem til å stå lenger i arbeid. Samtidig er det mange seniorer i dag som vil ha veldig mye. De vil ha turnusfritak og de vil ha bonuser. Og de vil ha arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Mange av disse ønskene og behovene er det opplagt at arbeidsgiverne ikke har mulighet til å møte de ansatte på, sier Hilsen.

– Seniorer har høye forventninger

To HR-arbeidere ved helseforetakene bekrefter dette bildet overfor forskning.no.

Konstituert HR-direktør Jorunn Brekke ved Sykehuset i Vestfold er en av dem:

– Mange i helsevesenet jobber turnus. Det er en løpende utfordring for oss å tilrettelegge for gravide, midlertidig syke, de som ammer og har små barn. Alt dette er lovhjemlet.

Å tilrettelegge for det som ikke er lovpålagt, men ønskelig, blir ofte vanskelig, mener Brekke. 

– Alle medarbeider skal ha årlig medarbeidersamtale, der seniortemaet er et eget punkt for de over 55 år. Noen ledere svikter kanskje på dette. Det er i tilfelle beklagelig, både for virksomheten og den ansatte.

Men det er mer sammensatt enn som så, mener hun. 

 – Samtidig er det noen eldre som har veldig høye forventninger til hva vi skal tilrettelegge for.

Ville spart pensjonsutgifter

Også HR-rådgiver Odd Dagsgard ved Sykehuset Innlandet mener at årsaken til tidligpensjonering er sammensatt. Han er enig i hovedkonklusjonen i rapporten. Han mener arbeidsgiverne har interesse av at ansatte jobber lengst mulig.

– Det sparer arbeidsgiver for pensjonsutgifter, ettersom mange helseforetak har selvfinansiering av tidligpensjon fra 62 år. I tillegg er kompetansen til seniorer verdifull for sykehusene i Sykehuset Innlandet.

Ansatte ved sykehuset som har særaldersgrense på 62 år, kan gå av med full pensjon og samtidig jobbe inntil 167,5 timer i kvartalet i helseforetakene uten at pensjonen reduseres. Forutsetningen er at de har opptjeningstid i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

– Dette er en god ordning for arbeidstaker, men ikke for arbeidsgiver som vil ha de ansatte til å jobbe utover 62 år, mener Dagsgard.

Mange føler seg ikke som eldre

Opplevelsen av alder knyttes til helse, viser undersøkelsen fra Fafo. «Eldre» er en merkelapp som knyttes til sviktende helse eller yteevne.

– Det er interessant at så mange sier at de ikke opplever seg som eldre, forteller Hilsen.

«Bare positivt å være eldre. Får respekt for den erfaringen og kunnskapen jeg har. Man er ikke så opptatt av alder – alle jobber godt sammen,» forteller en av dem som har blitt intervjuet.

Eldre er de over 57,4 år

I Norsk seniorpolitisk barometer, som Senter for seniorpolitikk gjennomfører årlig, stilles spørsmålet: «Ved hvilken alder vil du anslå at folk begynner å bli regnet som ”eldre” i arbeidslivet?»

I gjennomsnitt svarer yrkesaktive at alderen 57,4 år er grensen for å bli ansett som eldre.

Spør du dem som er 60 år eller eldre i Norge, så er det under halvparten som sier de er «eldre». 

Referanse: 

Anne Inga Hilsen: «Jeg er glad i jobben min». Sluttsamtaler med seniorer i tre helseforetak. Fafo, 2015.