Dollarens dominans står for fall

Dollaren er på vei ned som verdens ledende valuta, mener den amerikanske økonomen Barry Eichengreen. Men ingen valuta står klar til å ta over.

Publisert
Dollaren står for fall som enerådende verdensvaluta, mener amerikansk økonom. Kinesisk yuan (bildet) og euro blir seriøse konkurrenter. (Foto: iStockphoto)
Dollaren står for fall som enerådende verdensvaluta, mener amerikansk økonom. Kinesisk yuan (bildet) og euro blir seriøse konkurrenter. (Foto: iStockphoto)

Viktige råvarer, som olje, selges i amerikanske dollar. Verdens sentralbanker kjøper dollar som trygghet for egen valuta.

Dollar er gangbar mynt overalt. Det er den valutaen alle etterspør, fra somaliske pirater til taxisjåfører i Bangkok.

Slik har det vært siden annen verdenskrig. Dollarens globale maktposisjon gir USA store fordeler, blant annet ved at landet kan låne penger billigere enn andre og at amerikanske selskaper og banker opererer lettere utenlands.

Dollarens epoke som enerådende global valuta er imidlertid på hell, mener økonomiprofessor Barry Eichengreen ved University of California i Berkeley, USA.

- Dollaren vil miste monopolet sitt i løpet av de neste ti år. Det kan skje mykt og gradvis eller det kan skje brått, sier han i dette intervjuet med forskning.no.

Tre verdensvalutaer

Eichengreen, som tidligere i år ga ut boka Exorbitant Privilege om dollarens fall, er en av verdens ledende eksperter på global finanshistorie.

Han ser for seg at vi om ti år vil ha ikke én, men tre verdensvalutaer. Ved siden av dollaren seiler euroen og Kinas yuan opp som utfordrere.

Det trenger ikke bli et stort smell. En gradvis og ganske smertefri overgang til en verden der flere valutaer er sidestilt er fullt mulig.

- Ikke voksne

Hvor smertefritt dette går, vil til syvende og sist avgjøres av tilliten til amerikansk økonomi.

Eichengreen har lite tro på at dollaren vil kollapse som følge av en handelskrig med Kina eller at markedene plutselig skulle miste tilliten til dollaren.

Derimot kan amerikanske beslutningstagere risikere å svekke dollaren dramatisk dersom de ikke greier å få ned USAs gjeld og finne en vei ut av dagens økonomiske uføre.

Eichengreen tror ikke på noen snarlig løsning på hjemmebane. De amerikanske politikerne er ute av kontakt med virkeligheten, og få av dem er voksne nok til å innse realitetene, mener han.

Drakampen tidligere i høst mellom president Barack Obama og det republikanske flertallet i Kongressen om USAs gjeld, lover ikke bra for det kommende året.

- Historien har fortalt oss at finanskriser kommer i perioder med politiske kriser, sier Berkeley-professoren, og minner om at USA står foran et presidentvalg neste år.

Barry Eichengreen. (Foto: Privat)
Barry Eichengreen. (Foto: Privat)

Historisk rolle


Dollarens posisjon i verden er et historisk fenomen som er knyttet til at USA sto igjen som eneste oppegående vestlige økonomi med en velfungerende valuta i ruinene etter annen verdenskrig.

USA hadde en dominerende rolle i verdens bruttonasjonalprodukt, eksport og valutatransaksjoner.

I de vel seksti åra som har gått er vi blitt så vant med dollarens ledende rolle at denne valutaen for mange har blitt ensbetydende med penger.

Vi har vanskelig for å tenke oss en verden med flere verdensvalutaer. Det er imidlertid ikke en historisk nødvendighet å ha én ledende valuta.

Kan dele

Eichengreen viser at britiske pund og amerikanske dollar delte på rollen som viktigste valuta i mellomkrigstida, og at pund, franske franc og tyske mark på samme måte alle var ledende valutaer i perioden før første verdenskrig.

Derfor kan vi fint tenke oss en verden med dollar, euro og kinesiske yuan (renminbi) som regionale dominerende valutaer.

I debatten som nå går verden over om alternativer til dollaren har enkelte tatt til orde for at såkalte spesielle trekkrettigheter (SDR) hos det internasjonale pengefondet kan bli den nye verdensvalutaen. Eichengreen avviser dette som urealistisk.

Han mener imidlertid at vi heller kan se for oss indiske rupi og brasilianske reais som kandidater lenger fram i tid.

Om dollaren må dele plassen på toppen av pyramiden med andre valutaer betyr det at USA må gi fra seg noen av de økonomiske gevinstene ved å ha en dominerende valuta.

USA vil dessuten miste den unike handlefriheten i den økonomiske politikken, både i forhold til rentenivå og tilførsel av penger i en krise.

Utfordrerne

Ikke bare amerikansk økonomi sliter - også de alternative valutaene har store utfordringer.

Eichengreen kan vanskelig underslå at euroens krise blir stadig dypere. Euroens problem er at det er en valuta uten enhetlig stat bak seg. Samtidig har euroen en slagkraftig støtte i den europeiske sentralbanken.

Den har dessuten et volum som er stort nok for en potensiell verdensvaluta. Euroen sto i 2009 for hele 28 prosent av valutabeholdningen til verdens sentralbanker, bare slått av dollaren, og eurosonen har dobbelt så stor eksport som USA.

- Jeg er fortsatt av den oppfatning av euroen er her for å bli, sier Eichengreen.

Kina står på sin side, med sin enorme beholdning av dollar, i et skjebnefellesskap med amerikanerne. Faller dollaren mye i verdi vil kineserne miste sparepengene sine.

I motsetning til forholdene i amerikansk politikk som truer med å sette tilliten til landets økonomi over styr, framstiller Eichengreen kinesiske beslutningstagere som ganske rasjonelle der de langsomt trapper ned avhengigheten av dollaren.

Mister styring

Dersom Kinas yuan skal få en større rolle internasjonalt, vil det imidlertid kreve at kinesiske myndigheter legger om den økonomiske politikken sin og åpner for finansielle investeringer som i dag ikke er tillatt.

Dagens system gjør det mulig for Kina å styre kapital til de industrigrenene der man vil ha vekst, og prisen som myndighetene må betale dersom de skal gi slipp på dette er svekket styring.

Det vil ikke være lett å oppgi vekstpolitikken som har vært en slik suksess de siste tretti åra.

"Renner tiden ut for dollarens ledende rolle?"
"Renner tiden ut for dollarens ledende rolle?"

Dette peker mot at Kina bare gradvis vil bevege seg mot friere handel med valutaen, og at yuan på kort sikt vil få størst betydning i Asia på samme måte som euroen vil dominere i vår del av verden.

Politisk valg

Eichengreen viser imidlertid til dollarens historiske utvikling, og hvordan dette i stor grad var et resultat av politiske prosesser. 

To faktorer var viktige - første verdenskrig som svekket de etablerte europeiske valutaene, og avgjørelsen i 1913 om å opprette USAs Federal Reserve - The Fed - som et motstykke til de europeiske sentralbankene.

På kort tid gikk dollaren fra å være ubetydelig i internasjonal sammenheng til å bli en dominerende global valuta i mellomkrigstida.

At politiske vedtak kan være så betydningsfulle og virke så raskt, hinter mot at den kinesiske valutaens økte internasjonale rolle kan komme raskere enn mange tror - gitt en politisk vilje i Kina.

Valgmuligheter

Også Norge, med et oljefond med en verdi nær 3000 milliarder kroner, har et valg i forhold til hvor vi skal plassere pengene.

- Dersom Norge ikke vil være fanget av dollaren kan man være en av pionerene i forhold til å investere i nye områder, sier Eichengreen.

Finansaktørene vil helst ikke investere i markeder der det er et begrenset antall kjøpere og som kan være vanskelige å komme seg ut av. Fordelen med den amerikanske statsgjelden er at den er svært lett å omsette.

Noen må imidlertid være de første til å investere i nye områder, påpeker den amerikanske professoren.

Han viser til at Kina nå snuser på investeringer i Europa på bred front.

- Norge kan ikke gjøre dette alene, men kan spille en rolle sammen med andre, sier han.

(Foto forside: Istockphoto)

Referanse:

Barry Eichengreen: Exorbitant Privilege. The Rise and Fall of the Dollar. Oxford University Press, 2011.