Norske lønnstakere har hatt solid lønnsvekst på 2000-tallet. Kjøpekraften har økt med 42 prosent fra 2000 til 2015.

Men selv om det norske arbeidsmarkedet er preget av små lønnsforskjeller i forhold til i mange andre land, er tendensen at forskjellene øker også i Norge.

Det viser rapporter som forskere nylig la frem hos Fafo på oppdrag fra LO.

– De ti prosent dårligst betalte har omtrent ikke hatt reallønnsvekst siden 2008, forklarte forsker Bård Jordfald i Fafo.

De lavtlønnede har ikke hatt lønnsvekst

Jordfald forklarte hvordan de har identifisert denne gruppen. Lønnsøkningen de siste årene er hentet fra Teknisk Beregningsutvalgs rapport.

– Arbeidstakerne er delt inn i ti grupper etter lønnsnivå. Så har de sett på hvor mye lønnsøkning hver av de ti gruppene har fått fra 2008 fram til 2015, og trukket fra prisveksten i samme periode, sa Jordfald.

Den gruppen som tjente minst i privat sektor, har fått minst i lønnsøkning i perioden. Gruppen tjener i snitt 252 000 kroner i året. Alle andre grupper har fått mer.

De har fått 14 prosent i lønnsvekst fra 2008 til 2015, eller to prosent i snitt pr år. Men fratrukket prisveksten sitter de igjen med skarve 0,5 prosent i reallønnsvekst.

Alle de andre gruppene både i privat og offentlig sektor, har hatt betydelig kraftigere reallønnsvekst.

De best lønnede har fått mest

I kronetillegg har de lavest lønte i privat sektor fått bare 31 000 i lønnsøkning fra 2008 til 2015.

De ti prosent høyeste lønte i privat sektor har i snitt økt lønnen med 245 000 kroner i denne perioden. 

Det er åtte ganger så mye.

De som er i midten på lønnsskalaen har fått 153 000 kroner mer i lønn de siste syv årene. 

– De i midten tjener 1,7 ganger mer enn de ti prosentene som tjener minst i 2015. I 2000 tjente de 1,4 ganger så mye. 

Senter for lønnsdannelse ville finne ut mer om denne gruppen. Hva jobber de med? Hvem er de? Hvor gamle er de, og er de kvinner eller menn? På seminaret på Fafo kom det noen svar.

• Les også: Lederlønningene stiger igjen

Butikkjobber og servitører

Ni av ti av de lavest lønnede i privat sektor jobber i service-næringen.

Av de som jobber i detaljhandelen, eller butikker på godt norsk, befant hele én av tre seg i den lavest lønnede gruppen.

Men andelen er høyest i serveringsvirksomhet. Der var nesten halvparten blant de ti prosent lavest lønnede i landet.

Snaut halvparten av de med lavest lønn er nå under 25 år.

Forskerne har ikke fulgt de samme personene. De som er i den gruppen som tjener minst, er blitt yngre enn før.  

–  Det tyder på at de som jobber i disse yrkene, får bedre betalte jobber etter hvert som de blir eldre, og det er jo bra, kommenterte Jordfald.

Denne NHH-studien fra sepember i år viser at inntektsforskjeller gjør at folk bidrar mindre til fellesskapet.

En av fem er over 30 år

Mange av de som jobber i de dårligst betalte yrkene nesten uten lønnsøkning, er voksne mennesker.

Mange av disse jobber i transportsektoren. De jobber typisk som taxisjåfører eller med godstransport.

Det er også en del som jobber med salg og i ulike serviceyrker.

– Og det er ikke mulig å kjøpe seg en bolig med en slik inntekt, sa Jon Erik Dølvik.

Nylig viste en amerikansk studie at visse typer jobber øker dødsrisikoen.

• Les mer om den her: Disse jobbene kan gi deg et kortere liv

De fleste er nordmenn

Fire av fem i gruppen som tjener minst, er født i Norge.

– Men tallene har en svakhet. Vi har ikke klart å fange opp de mange unge svenske arbeidstakerne, fordi de ofte flytter inn og ut av Norge mellom jobber, sier forskeren.

Drøyt halvparten er kvinner, og halvparten jobber deltid.

For deltidsansatte har forskerne beregnet inntekten som om den var heltidsstilling.

• Les også: Menn dominerer fortsatt på inntektstoppen

Norge størst forskjeller i Norden

I nordisk sammenheng skiller Norge seg ut med størst forskjeller mellom de lavest lønnede og de med vanlige lønninger midt på skalaen.

De siste 20 årene har stadig mindre andeler av lønnsmassen havnet blant de ti prosentene som tjener minst. Og stadig mer av lønnsmassen har havnet i de øvre gruppene.

– Fortsetter utviklingen, kan vi om noen år ha de samme lønnsforskjellene som Tyskland og England har i dag.

Der tjener den som står midt i lønnsfordelingen 1,8 til 1,9 ganger så mye som de lavest lønnede, sa forsker Bård Jordfall.

Må løftes kollektivt

LO og arbeidsgiverorganisasjonen Virke var invitert til å debattere funnene.

Bare én av fire som jobber i gruppen som tjener dårligst, jobber i bedrifter som har tariffavtale.

– Den dårlige lønnsutviklingen for denne gruppen er bekymringsfull, og mye av grunnen er at de ikke er omfattet av tariffavtaler. Løsningen har to ord som henger sammen, sa nestlederen i LO, Tor-Arne Solbakken.

– Det er organisering og tariffavtale, fordi den eneste måten vi kan løfte de lavtlønte på er å løfte dem kollektivt, sa han.

Men han innrømmer at det er vanskelig å nå og få vervet mange som jobber i slike bedrifter.

– Mange jobber i små servicebedrifter, og det popper nå opp stadig nye tjenester innen bilpleie og hundepass. Disse er det vanskelig å nå, sa Solbakken.

Dessuten er mange arbeidsinnvandrere fra land hvor de er skeptiske til fagforeninger. Folk fra baltiske land løper og gjemmer seg når vi kommer, sa han.

Virke er ikke veldig bekymret

Inger Lise Blyverket fra næringsorganisasjonen Virke er ikke fullt så bekymret. Hun er ansvarlig for forhandlinger og tariff i Virke, som organiserer bedrifter innen blant annet handel og turisme.

– Vi ser at alderen på dem som er i denne gruppen går ned. Og vi synes ikke det er bekymringsfullt at unge får arbeidserfaring, så lenge de er på vei mot en bedre betalt jobb, sa hun.

Hun mener at et av problemene er almengjøringsloven som sikrer samme lønn til innvandrere fra andre land i flere bransjer:

– Mange klarer kanskje ikke å være produktive nok til å tjene inn tarifflønnen. Lavlønte i Norge er relativt godt lønnede. Hvis lønnen blir for høy, kan bedriften få problemer med å holde seg flytende, sa Inger Lise Blyverket i Virke.

Men hun ser også faren ved at avtalefestede rettigheter og plikter i arbeidslivet kommer under press fra bedrifter og ansatte som står utenfor organisert arbeidsliv.

Markedskreftene presser på

Også forsker og sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse Roger Bjørnstad er enig i denne faren.

– Markedskreftene utenfor det organiserte arbeidslivet er forklaringen på denne utviklingen, sa han.

–  Vi har i stor grad klart å sikre forholdene for arbeidstakere gjennom forhandlingssystemet. Men så får vi en stor mengde arbeidstakere fra andre land som ikke vil organisere seg, sa han.

I de uorganiserte bedriftene kan det være slik at de ikke følger tariffen, og betaler mindre enn avtalt.

– Derfor må vi også se på hva myndighetene kan gjøre, mener Bjørnstad.

Han mener sertifiseringsordninger og godkjenningsordninger kan være veien å gå.

Referanser: 

Bård Jordfald og Ragnar Nymoen: Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor? Senter for lønnsdannelse. Rapport 8/2016. 

Sonja L. Berg, Roger Bjørnstad mf: Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidere. Rapport 5/2016.