Norske elever havnet på 26. plass da Economist Intelligence Unit kombinerte resultater fra flere elevtester av OECD-landene, deriblant PISA-testen, og i den skandinaviske klassen var vi den klart dårligste. Finnene var som vanlig i toppsjiktet, og toppet hele rangeringen.

En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo har sett på forskjeller mellom norsk og finsk lærerutdanning. Forskeren Hilde Wågsås Afdal så blant annet på beslutningsprosesser og hvordan finske og norske lærere bruker utdannelsen sin i praksis.

Afdal fant at norske lærerutdanningsreformer i stor grad styres av politikere, mens finnene overlater jobben til lærerutdannere og forskere på feltet.

Høyt på den politiske agendaen

At norske elever underpresterer i realfag sammenlignet med barn i andre europeiske land er gammelt nytt, og nettopp derfor er utdanning høyt på den politiske agendaen her hjemme.

Det reflekteres blant annet i skolereformene som har kommet på rekke og rad, sist med Kunnskapsløftet som trådte i kraft august 2006 og omfattet hele grunnopplæringen.

Afdal fant at i Norge er lærerutdanningsreformer i stor grad styrt av politikken.

- Med politiske styrte prosesser så kommer den akademiske kunnskapen i bakgrunnen, og hvordan vi skal løse de praktiske problemene i forgrunnen, sier Afdal.

Et ferskt eksempel på dette er hvordan Arbeiderpartiet høsten 2012 foreslo å gi elever i barneskolen og ungdomsskolen flere mattetimer per uke, for å forbedre prestasjonene deres.

Noen av de som var involvert i skolereformen i 2006 sa i intervjuer med Afdal at selv om utdanningseksperter deltar i slike prosesser, så er det i all hovedsak politikerne om styrer opplegget.

- Reformen ble nøye overvåket av politikere. Utdanningsministeren hadde et godt grep på den, sa en som jobbet med Kunnskapsløftet til Afdal.

Komiteene som forberedte lærerplanen for den norske lærerutdanningen var også politisk utnevnt.

Trenden er at avgjørelsene tas av politikere som rådgis av personer med høye stillinger i akademia, som for eksempel fakultetsledere, men mens mange av disse har lang forskningserfaring så er få av dem direkte involvert i lærerutdanning.

På finsk vis

Den ferskeste lærerutdanningsreformen i Finland ble håndtert på motsatt vis - her kom forandringene innenfra. Fakulteter ved universitetene som tilbyr lærerutdanning valgte sine egne representanter som samlet ble hovedansvarlig for endringer i reformen.

- Ministeriet har lært at de ikke kan kontrollere denne typen oppgaver. Jeg tror tanken var at universitetene må ta seg av dette selv, sa en som var involvert i prosessen til Afdal.

Finske universiteter er altså langt mer autonome når de utreder sine egne lærerutdanningsplaner.

Lærernes erfaringer

Afdal gjorde inngående intervjuer med seks norske lærere og seks finske nyutdannede lærere, utdannet ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Helsinki. Hun forteller at det var mange likheter mellom de to gruppene, men fant også noen markante forskjeller når lærerne snakket om sin profesjonelle kunnskap.

- De lærerne jeg intervjuet er utdannet etter to ulike lærerplaner og de har en ganske forskjellig måte å tilnærme seg utfordringer i praksis. Spesielt det å definere hva et problem er, sier Afdal.

- Jeg synes disse forskjellene er veldig viktige fordi det handler om hvilken logikk man utdanner lærerne til å handle ut ifra, hvordan lærere tar utfordringer og hvor fokuset deres er i praksis.

Norske lærere var opptatt av gruppeprosesser og klasseledelse, mens de finske hadde et skarpere fokus på individuelle forskjeller hos elevene og hvordan de kan hjelpe hvert enkelt barn på ulike måter i læringsprosessen.

Kan vi kopiere den finske modellen?

Når vi spør Afdal om Norge bør lære av Finland og bruke landets utdanningssystem som en skisse, og pusse opp vår egen lærerutdanning, sier hun at norske politikeres rolle i utdanning har dype, historiske røtter, og at vi ikke kan forandre noe over natten.

- Jeg tror det er veldig viktig at lærerutdannere og forskere får rom til å utvikle hva en norsk forskningsbasert lærerutdanning skal være, istedet for at vi bare kjøper en fra Finland, sier Afdal.

En stor forskjell mellom norsk og finsk lærerutdanning, historisk sett, er at Finland har stilt andre utdanningskrav til lærere.

Mens de fleste lærerutdanningene i Norge er fire år, trenger finner en femårig mastergrad for å undervise, og slik har det vært i mer enn 40 år.

Læreryrket har også en vesentlig høyere status i Finland. Dette reflekteres i den knallsterke konkurransen om lærerskolenes studieplasser, som i tillegg til høye karakterkrav også inkluderer intervjuer og opptakstester.

Det ser ut som Norge har den politiske viljen til å rette seg etter Finland, i hvert fall på ett område. Både Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet støtter en gradvis implementering av en femårig mastergradsutdanning for aspirerende lærere. 

Oversatt fra sciencenordic.com

Referanse: 

Hilde Wågsås Afdal, Constructing knowledge for the teaching profession. A comparative analysis of policy making, curricula content, and novice teachers' knowledge relations in the cases of Finland and Norway, Ph. D. Thesis at the University of Oslo, 2012