Hvilken skole elevene går på forklarer mindre enn 15 prosent av forskjellene i prestasjoner. Indikatorene på gode skoler er imidlertid for dårlige, ifølge ny rapport.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
- Gjennomgående forklarer indikatorene på ressursbruk, aktiviteter og læringsmiljø på skolen svært lite av variasjonen i elevenes resultater, skriver Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) i en ny rapport.
Det overordnede spørsmålet for prosjektet har vært: I hvilken grad samvarierer elevenes og skolenes læringsresultater med ulikheter i ressursbruk, læringsmiljø, skolebasert vurdering og hvordan det arbeides med kvalitetsutvikling?
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Den er basert på et stort datamateriale hentet inn om skolene og grunnskolens fjerde, sjuende og tiende trinn, i tillegg til grunnkurs i videregående skole i skoleåret 2004-2005.
Sosial bakgrunn viktig
Mens indikatorene for skolemiljø ikke forklarer mye av variasjonen i prestasjoner, er det klart at bakgrunnsfaktorene på sin side spiller en stor rolle.
På alle undersøkte trinn er effekten av sosial bakgrunn viktig. Det vil blant annet si foreldrenes utdanning og mors og fars arbeidsmarkedsstatus.
Det er også viktig hvorvidt foreldrene kommer fra et ikke-vestlig land, om foreldrene bor sammen eller ikke. En annen viktig faktor er elevens kjønn.
- Disse bakgrunnsfaktorene er sterke og signifikante, og har en mye mer konsistent effekt enn noen av skoleindikatorene, skriver NIFU STEP.
For dårlige indikatorer
En av hovedkonklusjonene i rapporten er at dagens indikatorer på skolenivå ikke er gode nok til å fange opp forklaringer av forskjeller mellom ulike skolers bidrag til elevenes læring.
Dette settes i sammenheng med den internasjonale forskningslitteraturen om hva som utgjør gode skoler, og er ikke overraskende for NIFU STEP.
Rapporten poengterer at det har skjedd en forskyvning i letingen etter utslagskivende karakteristika ved skoler. Fra et fokus på innsatsfaktorer som ekstern ressurstilførsel og endringer i regelverk, er forskerne nå stadig mer opptatt av mer prosessnære karakteristika.
Betydningen av faglig og pedagogisk dyktige lærere blir stadig tillagt større vekt. Det vektlegges også at slik dyktighet ikke fanges godt nok opp av de rent formelle kvalifikasjoner som kreves for en lærerstilling.
En av verdens største utdanningsstudier konkluderte nylig med at kvaliteten på lærerne er mest avgjørende for gode resultater i klasserommet.
NIFU STEP og Utdanningsdirektoratet synes å tolke NIFU STEP-rapporten litt ulikt.
- Det er tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre, skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.
Annonse
NIFU STEP skriver på sin side at bare enkelte analyser tyder på at miljøet på skolen spiller en rolle:
- I videregående finner vi positive effekter av andel elever på en studeikompetansegivende studieretning. På tiende trinn finner vi positive effekter av andel av skolens elever som har valgt tysk.
- Andre uttrykk for dette miljøet (sic!) er variablene fra Elevinspektørene, og de ser også ut til å ha relativt robuste effekter, skriver NIFU STEP på sine egne nettsider.
- Det at lærerne kan starte undervisningen med en gang uten å bruke tid på å få ro i klassen, det å ha mange elver som synes de har god arbeidsinnsats og at elevene trives med sine medelever har moderat positiv effekt på elevenes læring, skriver NIFU STEP.
Timetall og datamaskiner
- Rapporten viser en sammenheng mellom økning i årstimetallet for elevene og oppnådde resultater. Det er også en statistisk sammenheng mellom tilgang til datamaskiner og oppnådde resultater, skriver Utdanningsdirektoratet.
Direktoratet understreker dessuten viktigheten av at skolene regelmessig følger opp læringsmiljøet for elevene. Det fremheves at systematisk bruk av Elevundersøkelsen er et viktig redskap for dette. Dette er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
