- Begredelig kunnskap om samer

Den norske stat viser liten vilje til å passe på at barn lærer om det samiske folk, til tross for at det er lovfestet.

Publisert
En samefamilie fra rundt 1900. (Foto: Photoglob AG Zürich/Wikimedia Commons)
En samefamilie fra rundt 1900. (Foto: Photoglob AG Zürich/Wikimedia Commons)

Forvaltning av samisk språk:

Samisk snakkes i Sverige, Norge, Finland og Russland, og det er 10 ulike hoveddialekter eller språk.

I Norge og Sverige er nordsamisk mest utbredt. I Sverige og Norge snakkes også sørsamisk og lulesamisk, mens ume- og pitesamisk kun snakekes i Sverige.

I Finland snakkes enaresamisk og skoltesamisk i tillegg til nordsamisk.

I Russland er kildinsamisk mest utbredt, men noen få snakker også tersamisk. Akkalasamisk er nærmest utdødd.

Det norske forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord og Snåsa.

De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet.

(kilde: regjeringen.no)

Artikkel 29 i FNs barnekonvensjon:

Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:

a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske
evner så langt det er mulig,

b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende
friheter og for prinsippene nedfelt i De forente
nasjoners pakt,

c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle
identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land
barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og
for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,

d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd
av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og
vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse
grupper og personer som tilhører urbefolkningen,

e) å fremme respekten for det naturlige miljø.

Det viser en studie som har tatt for seg opplæring om samer i ulike niendeklasser i Nord-Norge.

Studien viser også at det overveldende flertallet av lærerne som ble spurt svarte at de ikke hadde lært noe særlig om det samiske verken på lærerhøgskolen eller i form av etterutdanning.

Kunnskapsmessig viste resultatene at nesten ingen elever har lært det de skal eller bør i henhold til loven.

- Den viktigste delen av samenes historie er ikke med i Kunnskapsløftet. Hvordan kan man oppnå opplæringsmålet om respekt og forståelse for landets urbefolkning når elevene ikke lærer om fornorskningshistorien - en statlig styrt rasistisk opplæringspolitikk som pågikk i 112 år?

- Kunnskapsnivået om det norske urfolket er begredelig, sier Hadi Lile, ved Norsk senter for menneskerettigheter, til forskning.no.

Han har nylig avlagt doktorgrad om temaet ved Universitetet i Oslo.

Lile har tatt utgangspunkt i FNs Barnekonvensjon der det slås fast at respekt og forståelse for urfolk er et mål for utdanningen av barn. I studien har han innhentet data fra 15 skoler og gjennomført spørreundersøkelser blant både lærerne og elevene.

Lærere og elever

Lile startet studien med å tolke loven, nærmere bestemt FNs barnekonvensjon sin artikkel nummer 29 (se faktaboks). Ved å undertegne konvensjonen har Norge tatt på seg et ansvar som forplikter oss til å følge denne. Etterpå oversatte han lovens mening til sosiologiske spørsmål for å finne svar på om loven faktisk fungerer.

- Et grunnleggende opplæringsmål er å lære respekt for andre folk. I og med at artikkel 29 nevner urfolk spesifikt, har jeg valgt å se på hva barn lærer om det samiske folk, men artikkel 29 angir mål for hele opplæringen. Det barn skal lære om samene er bare et eksempel.

Han sier et av opplæringsmålene er å maksimere barns evner til å forstå samfunnet, og det innbefatter blant annet et fritt samfunn basert på respekt for menneskerettighetene.

I studien har 817 elever svart på et spørreskjema om hva de kan om samer, og 30 elever har i tillegg blitt intervjuet. Skolene var geografisk spredt med fem skoler i Finmark og tre skoler i forvaltningsområder for samiske språk. I tillegg var to skoler i Trøndelag med, to i Oslo og to i Østfold.

- Mange av elevene jeg intervjuet kunne mer om andre urfolk enn de kunne om sitt eget urfolk. Det finnes selvfølgelig elever som lærer om samenes historie, men det de lærer er i liten eller ingen grad i tråd med FNs barnekonvensjon.

- Det var et svært lavt kunnskapsnivå, også i Finmark. Det overrasket meg stort at også de som bodde i samiske områder viste så lite. Det som var oppløftende var at mange lærere svarte at de ønsket mer kunnskap, sier Lile.

Han fant også at mange lærere i de nordligste skolene har en negativ holdning overfor samene.

- Omlag halvparten av lærerne i Finnmark, utenfor forvaltningsområdene, syntes samene var ganske eller svært kravstore og sytete. Dette er ikke akkurat i tråd med opplæringsmålene at barn skal lære å utvikle respekt for samenes rettigheter.

Av 190 lærere som besvarte spørreundersøkelsen svarte også alle feil på spørsmålet om samene er et eget folk.

- Lærere bør lære mer og vi bør få bedre lærebøker. Skal Kunnskapsdepartementet forsette sin neglisjering av FNs barnekonvensjon, bør regjeringen, med mandat fra Stortinget, søke om reservasjon fra konvensjonen man har undertegnet, sier Lile.

Etterutdanning

Universitetet i Tromsø (UiT) har et særlig ansvar for samisk opplæring, og utdanner også lærere. Førsteamanuensis Bent Ove Andreassen har ansvaret for opplæring i livssynfaget - RLE ved UiT.

- Vi har ikke en overordnet plan for hvordan vi jobber med temaer som har med samisk opplæring å gjøre. Det er mye som kan og bør gjøres annerledes. Det er opp til den enkelte læreren hvor mye vekt han legger på det samiske. Jeg ser også at lærerstudentenes kunnskaper om samer er lav, og tatt i betraktning av at vi har et særlig ansvar for det samiske, er det mye som burde vært gjort.

Hadi Khosravi Lile ved Norsk senter for menneskerettigheter. (Foto: Christian Boe Astrup/UiO)
Hadi Khosravi Lile ved Norsk senter for menneskerettigheter. (Foto: Christian Boe Astrup/UiO)

- Vi kunne helt klart hatt en klarere strategi forankret på instituttnivå. Vi sliter med at vi skal igjennom mye. Det samiske kommer med som et vedheng, og blir ofte stemoderlig behandlet, sier Andreassen.

I 2007 sendte Utdanningsdirektoratet ut et ressurshefte – Gávnos – om det samiske innholdet i Kunnskapsløftet til alle lærere i Norge.

- Gávnos er en veiledning, det er ikke bestemt at det skal være sånn, forteller Andreassen.

Litt bedre

Høgskolen i Nord-Trøndelag har ansvar for å ivareta det sørsamiske språket, og i tillegg utdanner de lærere. De trønderske skolene som var med i studien til Lile var de som var mest positive til samene.

- Vi har som mål at studentene hos oss skal kunne mer om det samiske enn lærerstudenter fra andre lærerutdanninger. Alt fra joik til historie. Men forsatt lærer de for lite. Etter jul skal vi ha det som eget tema på førskolelærerutdanningen.

Det sier Rolf Disen, som har det koordinerende ansvaret for å rapportere tilbake til styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag om hva de gjør i forhold til sitt ansvar ovenfor det sørsamiske i opplæringen.

- I grunnskolelærerutdanningen må det tydeliggjøres mer. Det er lett at opplæringen blir for fragmentert innen temaer som har med samene å gjøre. Styret ved Høgskolen har bestemt at vi skal ta tak i ansvaret vi har overfor samisk opplæring.

Han forteller at alle utdanningsinstitusjonene som har et særlig ansvar for samisk opplæring undertegnet en samarbeidsavtale i mars i år, der et av målene er å styrke de samiske lærerutdanningene.

- Det foreligger også en strategi for å følge opp rekrutteringen til samiske emner. Vi ser også på hvilke samiske emner det kan være aktuelt å sette opp som videreutdanning, sier Disen.

Referanse:

Hadi Khosravi Lile, FNs barnekonvensjon artikkel 29 (1) om formålet med opplæring: En rettssosiologisk studie om hva barn lærer om det samiske folk, avhandling for graden ph.d., Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, november 2011 (sammendrag)