Gåta: Vad är jag? Jag er liten. Jag har en knåp på rumpan. Jag är smal. Du har många hemma. Jag finns i många färger. Den har en kork.

Av Viktor ock Marcus. William: Jag tror at den är en knap på byxorna.

Gåten er skrevet av Viktor, Marcus og William. Sjuåringene er førsteklassinger i Sollentuna, en velstående forstad nord for Stockholm.

Denne kommunen har tatt mål av seg til å bli best i Sverige på utdanning.

Derfor er det ikke tilfeldig at læreren Annika Agélii Genlott har prøvet ut et opplegg der to førsteklasser har lært seg å lese ved å skrive på data før de lærte håndskrift.

Video som forklarer og viser WTR-metoden i et klasserom i Sollentuna, lagt ut av Arne Trageton.

Tasteklikk før motorikk

Tanken er at håndskrift krever en fingerferdighet, en motorikk som mange førsteklassinger ennå ikke har.

Derfor utsettes trening i håndskrift til andre klasse, slik at elevene ikke får for mye å streve med på en gang.

Skrev som tredjeklassinger

Sammen med professor Åke Grönlund fra Örebro universitet har Genlott funnet ut at barna som fulgte det nye opplegget, kunne skrive og lese bedre enn jevnaldrende med vanlig undervisning.

Tekstene var lengre, hadde klarere historiefortelling med en mer logisk flyt, heter det i en fagartikkel publisert i tidsskriftet Computers&Education.

Allerede mot slutten av første skoleår skrev elevene som tredjeklassinger, ifølge lærerne selv. Også leseferdighetene økte. Andelen av hurtiglesere gikk spesielt kraftig opp.

Sosiale datanettverk

Metoden er ikke ny. Den kalles Write to Read, WTR. Helt siden 1980-tallet har datamaskiner og WTR blitt kombinert i klasserommet.

Før stod maskinene ofte i spesielle datarom.  Nå har datamaskinene flyttet inn i det vanlige klasserommet. Det gir nye muligheter.

I dette prosjektet tas Write to Read i bruk også i et annet fag enn morsmålundervisningen, nemlig matematikk.

Men viktigst: Elevene kan bruke sosiale datanettverk til å kommentere skrivingen til hverandre. Derfor kalles den nye varianten for Integrated Write to Read, iWTR.

Lærer nettvett

Den pensjonerte forskeren Arne Trageton har arbeidet med Write to Read i Norge siden årtusenskiftet.  Han har også utgitt boka Å skrive seg til lesing.

Trageton har fulgt prosjektet i Sollentuna. Han mener at nettopp kommenteringen er viktig. Skriving er sosialt. Vi skriver for å nå fram til andre mennesker.

- Den sosiale kommentarfunksjonen stimulerer ikke bare elevene til å lese. De lærer også hvordan de skal skrive en god kommentar, og god oppførsel på sosiale medier, sier han til forskning.no.

- Jeg gleder meg til disse ungene kommer i Facebook-alderen. Da vil blogger og kommentarfelt også få mer innhold og bli mye mer interessante å lese, fortsetter Trageton.

Syntetisk talestøtte

Forskerne i Sollentuna tok også i bruk syntetisk tale i datamaskinen. Elevene skrev, og datamaskinen leste opp det de hadde skrevet.

Talesyntesen var nyttig på to måter. For det første fungerte den som en muntlig stavekontroll. Hvis elevene hadde skrevet et ord feil, kom det også feil ut av høyttaleren.

For det andre kunne svake elever bruke talesyntese som lesestøtte. Dermed ble de ikke utestengt fra det digitale fellesskapet.

Unngår nederlag

Trageton mener at tastatur og data er den beste måten å møte skriftspråket på, også for de svakeste.

- Hvis du blir presset til å skrive for hånd før du er motorisk moden, opplever du nederlag allerede i første klasse.  Dette rammer særlig gutter, sier han.

- Nederlagene kan ødelegge for leseferdigheten. Frafallet i videregående skole starter allerede i første folkeskoleklasse med følelsen av å komme til kort, mener Trageton.

Frigjorte krefter

Der vanlige førsteklassinger må slite med viskelærsflekker, krøllete ark og dårlig plass på slutten av linja, kan elever med tastatur lage bokstaver som ser like pene ut hver gang.

Krefter og arbeidslyst blir frigjort til det som virkelig er viktig: Å uttrykke egne tanker, og la disse tankene møte andre tanker fra medelever og lærere, ifølge iWTR-metoden.

Læreren viktig

Men læreren blir langt fra overflødig i klasserommet når datamaskinen rykker inn som skriveverktøy. Tvert imot.

- For at sosial læring gjennom datanettverk skal fungere, trengs en dyktig lærer som organisator og samtalepartner, sier Trageton.

Færre maskiner, mer forskning

Trageton er også skeptisk til kjøpepresset som dataindustrien legger på skolen.

- I Sverige ser jeg resultatet av reklamekampanjer for en iPad til hver elev. Mine erfaringer viser at elevene bør skrive i par på datamaskin, sier han.

Parvis kan elevene utvikle evnene til samtale og samarbeid.

Trageton mener at hvis Sverige og Sollentuna hadde brukt mindre penger på datautstyr, kunne de brukt mer på videre forskning om Write to Learn-metoden.

Slik forskning er uansett i gang. Genlott og Grönlund er i gang med nye forsøk i åtte førsteklasser.

Disse forsøkene vil gi enda bedre dokumentasjon av metoden som bruker skriving og samtale for å lære dem lesing og sosiale ferdigheter med digitale verktøy.

Referanse og lenker:

Annika Agélii Genlott, Åke Grönlund: Improving literacy skills through learning reading by writing: The iWTR method presented and tested, Computers & Education, 2.april 2013, http://dx.doi.org/10.1016/j.compedu.2013.03.007

Barn lär sig skriva och läsa snabbare med IT-undervisning, nyhetsartikkel på nettsiden forskning.se

Nettsiden til Arne Trageton